Ny alzheimer-medisin lyktes med å fjerne skadelige proteinfloker i hjernen
– Det er et viktig framskritt, sier norsk ekspert.
Plakk som hoper seg opp mellom nerveceller og tau-proteiner som floker seg er kjennetegn på Alzheimers sykdom.(Illustrasjon: Andrii Vodolazhskyi / NTB)
Ved Alzheimers sykdom skjer det spesielt to forandringer i hjernen.
Det hoper seg opp med plakk mellom nervecellene som består av beta-amyloid-proteiner.
Dette ser ut til å gjøre at fine tråder i nervecellene begynner å floke seg. Flokene består av tau-proteiner og gjør at nervecellene skades, får for lite næring og dør.
De siste årene har det kommet medisiner som fjerner beta-amyloid i hjernen. Dette bremser i noen grad tapet av hukommelse og hjernefunksjon. Men om pasienter merker en meningsfull forskjell, diskuteres.
I en ny studie har forskere testet en medisin som retter seg mot det andre kjennetegnet på alzheimer: Tau-proteiner som floker seg.
Studien viser at medisinen reduserer tau i hjernen og bremser forverringen av symptomer i noen grad.
Beste resultat så langt
Medisinen kalles diranersen og er laget av bioteknologiselskapet Biogen.
– Tau-molekylet gir opphav til floker i nerveceller ved Alzheimers sykdom. Det er nært knyttet til nevrodegenerasjon og utvikling av demens. Derfor er det stor interesse for utvikling av behandling mot denne typen patologi, sier professor Tormod Fladby til forskning.no.
Han forsker på alzheimer og leder Nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus.
Nevrodegenerasjon betyr at sykdom skader hjernen, ryggmargen eller andre nerver. Det kan også føre til andre sykdommer enn demens, ifølge Store norske leksikon.
– Fase-II resultatene ved diranersen-terapi er de klart mest positive resultatene så langt, sier han.
Bremset problemer med hukommelse og tenkning
Selskapet Biogen har gjennomført en fase to-studie med rundt 400 pasienter. I fase to-studier undersøker forskere om et legemiddel har effekt og hva slags dose som bør gis.
Deltakerne fikk enten 60 milligram hvert halvår, 115 milligram hvert halvår eller 115 milligram hver tredje måned.
Etter 18 måneder målte forskerne effekten.
Legemiddelet bremset kognitiv svekkelse med opptil 26 prosent på en test som måler symptomer på alzheimer. Denne er kalt Clinical Dementia Rating – Sum of Boxes.
Effekten var sammenlignet med placebogruppen.
Annonse
Dette er på samme nivå med tidlige studier av de nå godkjente medikamentene mot beta-amyloid, ifølge Science.
De som fikk medisinen, hadde også bedre score enn placebo-gruppen på flere andre tester som måler symptomer.
Reduserte tau
Videre viser studien at diranersen markant reduserte mengden tauproteiner i hjernen hos pasientene.
Etter 18 måneder hadde deltakene 50 til 65 prosent mindre tau i cerebrospinalvæsken. Denne væsken omgir hjernen og ryggmargen.
Hjernebilder av over hundre av deltakerne bekreftet også at det var mindre tau-floker i nerveceller.
Studien støtter at tau-forandringer er en viktig mekanisme for tap av kognitive evner og utvikling av demens, slik man har tenkt, sier han.
Den demonstrerer også at det er mulig å rette behandling mot tau-forandringer.
Fladby er enig i at behandlingen virker lovende, men påpeker at dette bare et første steg.
Ikke som forventet
Noe som var uventet ved resultatene, var at deltakerne som fikk den laveste dosen hadde best effekt.
Annonse
Dette gjorde at studien feilet på et av hovedmålene, som var å vise at effekten fulgte dosen.
– Det var litt overraskende at det var bedre effekt av lavere dose, sier Fladby.
Bivirkningene var milde eller moderate, ifølge Biogen. Den mest alvorlige bivirkningen var en tilstand av forvirring som varte en uke etter medisinen var gitt.
Det var ikke tegn til hjerneødem eller hjerneblødning, som kan oppstå av medisinene mot beta-amyloid.
Tau-molekylet kommer i flere former og har viktige funksjoner i hjernen. Det har en sentral rolle for nervesystemets struktur, nervecellenes transportmekanismer og hjernens plastisitet, sier Fladby.
Diranersen retter seg mot alle versjonene av tau, også de som ikke gjør skade.
– Derfor er det kanskje ikke overraskende at forvirringstilstand var en bivirkning ved høy dose, sier Fladby.
Hemmer produksjonen av tau
Medisinen er en såkalt mRNA antisense-terapi. Den virker ved at RNA-molekyler demper aktiviteten til spesifikke gener, og forstyrrer produksjonen av tau-proteiner.
Medisinen må settes rett i spinalvæsken. Det blir litt på samme måte som når man tar ryggmargsprøve, bare at her settes medisin inn, istedenfor at spinalvæske tas ut.
– Det er jo prosedyrer vi utfører, men det er relativt kostnadskrevende og vil kun kunne gjøres på mer spesialiserte sentre. Det er en begrensing, sier Fladby.
Også de nye anti-amyloid medisinene er ressurskrevende å gi og følge opp.
Annonse
Etter hvert kan det bli tydeligere hvilke undergrupper av pasienter som kan ha størst nytte av de ulike medisinene. Behandlingen kan bli mer målrettet og kostnad-nytte forholdet bedre, sier Fladby.
– Noen pasienter med Alzheimers sykdom har hjerneforandringer dominert av amyloid-patologi, mens tau-patologi ofte blir mer fremtredende senere i forløpet.
Kanskje blir en kombinasjon av tau og anti-amyloid medisiner aktuelt for noen.
– Vet for lite
De nye resultatene vil trolig gi vind i seilene for forskning på medisiner som retter seg mot tau framover. Fladby tror også det vil bli mer trykk mot å forstå tau-molekylene bedre.
– Altså hvordan de virker, modifiseres og spiller en rolle i utvikling av sykdom. Det vet vi alt for lite om.
I vinter fikk Fladby og forskningsgruppen hans en bevilgning på 16 millioner til forskning på de ulike rollene tau har i hjernen.
– Vi søkte om dette nettopp fordi vi tenker dette blir veldig viktig framover.
