Aldri før har så mange gravide blitt behandlet for svangerskapsdiabetes som de siste årene. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).
For mange oppleves dette som et midlertidig problem som forsvinner etter fødselen.
Men svangerskapsdiabetes øker også risikoen for type 2-diabetes senere i livet, både hos mor og barn.
– Målet vårt har vært å finne ut hvor likt eller ulikt svangerskapsdiabetes og diabetes type 2 egentlig er, sier Gunn-Helen Moen.
Hun er forsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
Hva er de underliggende årsakene til at noen får svangerskapsdiabetes? Og hvorfor utvikler noen diabetes type 2 raskt etter svangerskapet?
– Nå vet vi mer om hvorfor noen er særlig utsatt for å få svangerskapsdiabetes. Genene våre spiller en langt større rolle enn vi har antatt, sier forskeren.
– Svangerskapsdiabetes kan gi komplikasjoner både for mor og barn. Derfor er det en tilstand det er viktig å følge med på, sier Moen.(Foto: Privat)
Svangerskapsdiabetes har egne genetiske kjennetegn
En genvariant er en liten forskjell i arvestoffet vårt (DNA) som kan påvirke hvordan kroppen fungerer, for eksempel hvor lett vi får en sykdom.
Moen og kollegene hennes har funnet 37 genvarianter som er knyttet til svangerskapsdiabetes.
De har også undersøkt hvor sterkt disse variantene henger sammen med diabetes type 2. Da fant de at 12 av disse genvariantene ser ut til å være sterkere knyttet til graviditet og svangerskapsdiabetes, enn til diabetes type 2.
– Det finnes altså flere genvarianter som kan være med på å avgjøre hvem som får svangerskapsdiabetes, sier Moen.
– Dette tyder på at denne tilstanden ikke bare er et tidlig varsel på diabetes type 2. Sykdommen har også egne genetiske årsaker og kjennetegn, påpeker hun.
Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.
Hva er svangerskapsdiabetes?
Når du blir gravid, skjer det store endringer i stoffskiftet for å sikre at fosteret får nok energi underveis i svangerskapet, forklarer Moen
– Underveis vil insulinresistensen øke, kroppen vil lage mer insulin, og blodsukkeret vil svinge mer enn vanlig, sier hun.
Insulinresistens er en tilstand der kroppens celler blir mindre følsomme for hormonet insulin. Fordi insulinet virker dårligere, må bukspyttkjertelen produsere mer insulin for å holde blodsukkernivået normalt.
Annonse
– Svangerskapsdiabetes oppstår når disse tilpasningene i kroppen ikke fungerer sånn som de skal. Hos noen skjer det fordi kroppen er for insulinresistent, altså at kroppen ikke bruker insulinet like effektivt som den burde. Hos andre fordi den ikke klarer å lage nok insulin, forklarer hun.
Da får mor for høyt blodsukker. Fosteret må da lage mer insulin selv, og det kan føre til at barnet vokser for mye i mors mage.
– Svangerskapsdiabetes kan gi komplikasjoner både for mor og barn. Derfor er det en tilstand det er viktig å følge med på, sier Moen.
Tilstanden øker risikoen for en vanskelig fødsel, keisersnitt, for tidlig fødsel, dødfødsel og lavt blodsukker hos den nyfødte babyen.
Genene avslører hvem som er mest utsatt
Genene som forskerne har funnet, sier noe om hvem som er mest sårbar for å utvikle svangerskapsdiabetes. Funnene tyder på at noen kvinner vil være disponert for sykdommen allerede før de blir gravide, og at graviditeten blir en utløsende faktor.
Dette støtter at svangerskapsdiabetes delvis er en egen tilstand, og gir oss bedre forståelse av hva den skyldes.
– På sikt kan denne kunnskapen bidra til å bedre identifisere kvinner med høy risiko for å få svangerskapsdiabetes i graviditeten, og hvem som bør følges tettere opp etter fødsel, sier Moen.
Samtidig er det en betydelig overlapp, ettersom flere av genvariantene også øker risikoen for å få diabetes type 2 senere i livet.
– Funnene kan også gi oss en bedre forståelse av hvem som raskt utvikler type 2-diabetes etter et svangerskap, sier Moen.
Verdens største genstudie på svangerskapsdiabetes
Forskerne har kartlagt genetiske data fra nesten én million kvinner. De analyserte og sammenlignet genvarianter fra rundt 38.000 kvinner med svangerskapsdiabetes, og over 700.000 kvinner uten.
Annonse
Dataene kommer fra mer enn 30 utvalgte grupper i Europa, USA og Asia.
– Flere tidligere studier som er gjort på svangerskapsdiabetes til nå har kun inkludert én etnisk gruppe. Når en studie er begrenset til én befolkningsgruppe, så vet vi fortsatt lite om hvordan dette ser ut i andre deler av verden, forklarer Moen.
– I vår studie har vi inkludert deltakere med ulik bakgrunn. Denne studien er den hittil største analysen av svangerskapsdiabetes på tvers av ulike befolkningsgrupper og på tvers av generasjoner, sier hun.
Dette er viktig, fordi hvor vanlig sykdommen er, varierer mye mellom land. Forskjellene skyldes blant annet etnisk bakgrunn, hvor mange som har overvekt og hvordan leger undersøker og stiller diagnosen.
Mer forskning trengs før gravide og helsepersonell kan få konkrete råd
Forskerne har også undersøkt om genenes effekt på regulering av blodsukkeret i svangerskapet varierer mellom ulike grupper i befolkningen.
Moen understreker at det trengs mer forskning før forskningen kan føre til konkrete endringer i hvordan pasienter behandles.
– Denne studien hjelper oss med å identifisere hvilke gener som kan ha betydning. Det er et viktig steg på veien mot bedre forståelse og oppfølging av kvinner som rammes. Vi trenger likevel mer forskning for å kunne gi spesifikke råd til gravide og helsepersonell, påpeker hun.
