Geologer kan ha funnet en glemt fjellkjede under Finnmark
I den samme studien ser forskerne at Varangerhalvøya har en av verdens tykkeste jordskorper.
Varangerhalvøya i Finnmark kan være en nesten urørt levning fra jordas tidlige historie. Normalt er det under høye fjell at vi finner svært tykk jordskorpe. Men på Varangerhalvøya er landskapet relativt flatt.(Foto: Raimo Bergroth/Shutterstock)
Om lag 65 kilometer tykk er jordskorpa under Varangerhalvøya nordøst i Finnmark.
Det er nesten samme tykkelse som under Himalaya og Andesfjellene. Begge er høye fjellkjeder med dype «røtter» ned i jordklodens magma.
Jordskorpa under Varangerhalvøya er altså tykkere enn under Alpene.
Nesten to milliarder år gammel
Normalt henger en svært tykk jordskorpe sammen med høye fjell.
Men på Varangerhalvøya og i det meste av Finnmark er landskapet relativt flatt.
En mulig forklaring som en forskergruppe nå har kommet opp med, er at det ligger rester etter en nesten to milliarder år gammel fjellkjededannelse under Finnmark.
Fjellkjeden er altså fra fryktelig langt tilbake i tid.
Også under Finland
En tilsvarende tykk jordskorpe ligger under det sentrale Finland. Også det et nokså flatt landskap.
Disse to områdene med ekstra tykk og tett jordskorpe henger ikke nødvendigvis sammen.
Men de kan være resultater av nokså like geologiske prosesser.
Jordskorpens tykkelse
Jordskorpen varierer mye i tykkelse, avhengig av om den ligger under hav eller kontinenter.
Gjennomsnitt for hele jorda: rundt 17–18 kilometer.
Under verdenshavene (oseanisk skorpe): i gjennomsnitt bare 6–7 kilometer tykk.
Under kontinentene (kontinental skorpe): i gjennomsnitt 35–40 kilometer tykk.
Kilder: U.S. Geological Survey og Encyclopaedia Britannica
En rest av noe veldig gammelt
Like interessant som at jordskorpa under Varangerhalvøya er så tykk, er den ekstremt høye alderen.
Trolig over 1,8 milliarder år, ifølge forskergruppen med deltagere fra Sverige, Finland, Polen og Norge.
Forskerne har selv satt fram tre mulige forklaringer på hvorfor jordskorpa er så tykk under Varangerhalvøya. Disse har forskergruppen undersøkt.
En mulighet kunne ha vært at store mengder magma samlet seg nederst i jordskorpa i nyere geologisk tid. Men i Finnmark finnes det få spor etter vulkansk aktivitet.
Den andre muligheten er at jordskorpa ble presset sammen og ble tykkere under en kontinentkollisjon. Enten for rundt 600 millioner år siden (Den timanske fjellkjeden) eller under nok en slik kollisjon for rundt 400 millioner år siden (Den kaledonske fjellkjeden, som har formet mye av berggrunnen i Norge). Men heller ikke dette passer med berggrunnen på Varangerhalvøya, som viser få tegn til kraftig deformasjon.
Dermed sitter forskerne igjen med en siste hypotese: At Varangerhalvøya hviler på en svært gammel jordskorpeblokk. Den kan ha blitt til under en fjellkjededannelse for nær to milliarder år siden.
Annonse
Eldgammel jordskorpeblokk
Forskerne mener altså at den mest sannsynlige forklaringen er at Varangerhalvøya hviler på en svært gammel jordskorpeblokk.
Den ble skapt under en hittil lite kjent fjellkjededannelse, helt tilbake til da jorda var nesten bare halvparten så gammel som den er i dag.
Hvis dette stemmer, er Varangerhalvøya i Finnmark en nærmest urørt levning fra jordas tidlige historie.
Under Varangerhalvøya tror geologene det kan ligge rester etter en fryktelig gammel fjellkjede. Her Nesseby kirke ved Varangerfjorden.(Foto: Trond Olav Holmen/Shutterstock)
Foreløpige resultater
Dersom forskernes tolkning er riktig, betyr det at den nordligste delen av Fennoskandia (Norge, Sverige og Finland) er mer geologisk sammensatt enn man tidligere har trodd.
Det hører med at den antatt svært gamle kontinentalblokken og tykke jordskorpa under Varangerhalvøya, kan strekke seg videre nordover inn under deler av Barentshavet.
Samtidig er forskerne nøye med å understreke at det de kommer med er foreløpige hypoteser.
Denne studien er finansiert av forskningsråd, forskningsfond og forskningssentre i Sverige og Polen. Mer forskning kan gi oss økt innsikt i hvordan eldgammel jordskorpe under Norge ble dannet.
