Kjøttallergi øker flere steder i verden, ifølge Nature News. Og syndebukken er overraskende for mange. Nemlig flått.
– Det er to ting som gjør at flåtten kan gjøre deg allergisk mot rødt kjøtt, sier Marie Alnæs.
Hun er overlege og forsker på allergier ved Haukeland sykehus.
I motsetning til typiske flåttsykdommer som borreliose og TBE, står ikke bakterier eller virus bak tilstanden.
Istedet er årsaken et type sukker som heter alfa-gal. Og flått kan altså gi deg dette sukkeret av to forskjellige grunner.
– Den ene er at flåtten selv produserer dette stoffet, og den andre er at den får det i seg via et blodmåltid fra andre dyr først, sier Alnæs.
Alfa-gal er et sukker som finnes i kjøtt
Men hvordan kan et sukker gjøre deg allergisk mot rødt kjøtt?
Alfa-gal er egentlig et helt vanlig sukker som finnes i kjøtt fra pattedyr som gris, ku og sau, forklarer Alnæs.
Sukkeret finnes også i meieriprodukter og gelatin, men for de fleste med alfa-gal-allergi, forårsaker disse matvarene sjeldent allergisk reaksjoner, ifølge Helsebiblioteket.
Marie Alnæs forsker på allergi ved Haukeland sykehus.(Foto: Privat)
Til vanlig reagerer ikke kroppen på sukkeret hvis du spiser en biff. Istedenfor brytes det ned i fordøyelsessystemet som det meste annet du spiser.
Derfor reagerer kroppen med allergi mot alfa-gal
Men hvis du blir bitt av en flått som bærer med seg alfa-gal, får du det rett inn i blodet. Da kan kroppen din oppfatte stoffet som en fare.
Immunforsvaret ditt lager antistoffer som kjenner igjen alfa-gal. Neste gang du spiser rødt kjøtt vil antisstoffene gå av som en alarm i kroppen etter noen timer.
Men det er store forskjeller på hvor alvorlig allergien blir, forklarer Alnæs.
– Vi har jo de få som ved lite inntak av rødt kjøtt får en alvorlig systemreaksjon, en anafylaksi. Og så er det de som får bare litt vondt i magen eller litt elveblest eller bare klør litt, sier Alnæs.
Ble akutt syk – hadde fått 20 flåttbitt
En case-studie i Tidsskriftet for den norske legeforening, som Alnæs selv var med på, beskriver en mann i 60-årene som ble lagt inn på sykehus i Norge med anafylaktisk sjokk. Han måtte få tilførsel av oksygen, intravenøs væske og blant annet adrenalin.
Mannen, som fra før av var frisk og uten noen tidligere allergier, kunne senere fortelle at han hadde fått 20 flåttbitt for to måneder siden. Da han også bekreftet at han hadde spist rødt kjøtt dagen han ble syk, vekket det mistanke hos legene.
De testet blodet hans for antistoffer. Og riktig nok hadde han blitt allergisk mot sukkeret alfa-gal.
– Hjortejegere blir litt satt ut
Hvor mange som har denne allergien i Norge finnes det ikke tall på. Men ved Haukeland sykehus har Alnæs møtt flere godt voksne pasienter med kjøttallergi.
Annonse
– På Vestlandet har vi så fryktelig mye flått og vi har veldig mange hjortejegere, sier Alnæs.
Hjorten har også kommet tettere på bebyggelsen fordi naturen bygges ned. Og med hjorten følger flåtten.
– Mange godt voksne hjortejegere blir da litt satt ut når de må slutte å spise rødt kjøtt, sier Alnæs.
I en studie fra 2023 har amerikanske forskere ved den amerikanske helsemyndigheten CDC anslått at opp til 450.000 amerikanere har denne typen kjøttallergi.
Flertallet av tilfellene er i områder med mye flått. Noen steder i USA er såpass mange rammet, at butikker og restauranter har måttet tilpasse seg. Det forteller CNN i denne videoen:
Dobling i Danmark
Tall fra Danmark og Sverige tyder på at vi kan forvente mer kjøttallergi fra flåttbitt i Norge fremover også.
I en dansk studie undersøkte forskerne blodprøver fra 11.000 dansker. De fant ut at andelen dansker som bar på antistoffene mot rødt kjøtt har doblet seg.
I 1990–1991 var det 1,3 prosent av danskene som hadde antistoffene i blodet, mens tallet hadde økt til 3,2 prosent i 2016–2017.
Samtidig er det verdt å merke seg at 97 prosent av danskene som bar på denne overfølsomheten, oppga at de spiste minst ett måltid med rødt kjøtt i uka.
Altså ser det ut til at flertallet opplever relativt lite symptomer.
Synes leger har blitt flinkere til å teste
Annonse
Sammenhengen mellom flåttbitt og kjøttallergi er relativt ny kunnskap.
Derfor kan det hende at en del mer alvorlige tilfeller har gått under radaren, ifølge Alnæs.
Allikevel tror hun dette er i ferd med å endre seg.
– Jeg synes mange leger har blitt flinkere til å huske at det kan testes for, sier Alnæs.
