Sommeren 2018 ble preget av rekordhøye temperaturer. Det førte til skogbranner, dårlige avlinger og bekymringer for vannforsyning flere steder i Europa.
Også i Norge satte tørken sitt preg på sommeren. Det ble innført sparetiltak og restriksjoner på bruk av vann. Det var stor bekymring blant bønder for avlingene.
Nå har forskere ved Universitetet i Oslo opprettet en database som viser hvordan effekter av tørke ble rapportert i norske medier fra 2000 til 2018.
Databasen viser også hvordan oppslagene henger sammen med tørkeindekser brukt i klimaforskningen.
Den norske databasen inneholder totalt 356 rapporterte konsekvenser av tørke fordelt på 13 ulike sektorer.
En ekstrem tørkesommer i et historisk perspektiv
Tørke er en sammensatt naturhendelse forårsaket av mindre nedbør enn normalt over en lengre periode. Ofte kombinert med høy fordampning, referert til som sommertørke.
Tørke betyr mindre vann enn normalt tilgjengelig og påvirker hele vannets kretsløp, inkludert markvann, elver og grunnvann.
– Av den grunn rammer tørke flere ulike sektorer, som jord- og skogbruk, energisektoren og vannforsyning, sier professor Lena M. Tallaksen.
Den varme og tørre sommeren i 2018 skilte seg tydelig ut for Norge, som ligger i et såkalt temperert og subarktisk klima.
Et temperert klima er et klima som er preget av variasjon og markerte årstider, til forskjell fra tropisk klima (uten vinter) og polarklima (uten sommer).
Gjennomsnittstemperaturen i Norge fra mai til og med juli det året lå 3,1 grader over normalen.
Tørkesommeren ledet til økt oppmerksomhet for farer ved tørke og viste behovet for mer kunnskap om ulike konsekvenser.
Professor Lena M. Tallaksen fra Institutt for geofag, UiO presenterte resultatene på et forskersymposium om tørke i Norden og Baltikum i København i mai.(Foto: Privat)
Fra «farevarsler» til «konsekvensvarsel»
Tørke varsles vanligvis basert på variabler som nedbør, temperatur, vannføring og vannstand i innsjøer og grunnvann.
For samfunnet er det ikke bare selve været som er viktig, men også konsekvensene av tørke. Tørke er en naturfare som kan ramme store områder. Det fører med seg en rekke alvorlige konsekvenser for natur og samfunn.
World Meteorological Organisation (WMO) har oppfordret til et skifte fra fare- til konsekvensbasert varsling og prognoser for ekstreme hendelser, herunder tørke. Målet er å kunne redusere konsekvensene av – og være forberedt på – ekstreme værhendelser.
Annonse
– Det innebærer at man ikke bare varsler selve hendelsen, men også hvilke konsekvenser den kan ha. For eksempel vil man ikke bare varsle hvor mye eller lite nedbør man kan forvente, men konsekvensene det kan få for ulike sektorer. Som landbruk, energiproduksjon, vannforsyning og økosystemer, forklarer Tallaksen.
– I 2018 finner vi spesielt mange artikler om jordbruk og husdyrhold. Sør-Norge eller Østlandet nevnes ofte som rammet, sier Frøya Pharo.(Foto: Gunn Kristin Tjoflot)
Ny database over tørkeeffekter i Norge
For å gjøre det trengs bedre kunnskap om konsekvensene av tørke. Det er her den nye databasen kommer inn.
Den nye databasen, kalt NODID, dekker perioden 2000–2018 og inneholder rapporterte tørkeeffekter i Norge på tvers av ulike sektorer.
Datagrunnlaget er basert på det norske mediearkivet Atekst, som dekker rundt 100 aviser, tidsskrifter og Norsk Telegrambyrå.
Per i dag inneholder databasen 302 rapporter som beskriver 356 konkrete tørkeeffekter.
Bare rapporter om negative konsekvenser
Tørkekonsekvenser defineres i denne sammenheng som en negativ konsekvens av tørke.
Det kan være uttørkede avlinger, økte strømpriser og flere og mer intense skogbranner. Eller brune flekker på golfbaner, vond lukt fra nærliggende renseanlegg eller nabokrangel om retten på vannet fra en bekk, forklarer Frøya Pharo.
Positive innvirkninger inkluderes ikke i databasen. Det kan være at en badestrand ville bli tilgjengelig der det ellers ville vært en elv. Hendelser som potensielt kan skje, er heller ikke inkludert.
– For eksempel er ikke økt skogbrannfare i seg selv noe vi inkluderer. Det er først når det brenner, at vi rapporterer brann. Men hvis brannvesenet innfører forbud mot bruk av åpne flammer, kan derimot dette rapporteres, forklarer Pharo.
Hvilke sektorer ble hardest rammet?
Annonse
Ut fra medieoppslagene i norske aviser og andre skriftlige kilder har forskerne dannet seg et bilde av konsekvensene av tørke i Norge mellom 2000 og 2018.
Datasettet viser at enkelte sektorer går igjen som særlig sårbare:
Jordbruk og husdyrhold – reduserte avlinger, fôrkrise, tørre beiter.
Energi og industri – lav vannføring påvirker vannkraftproduksjon og tilgang på kjølevann.
Offentlig vannforsyning – lave magasiner og begrenset kapasitet i infrastruktur leder til vannmangel og behov for restriksjoner.
Skogbrann – tørr vegetasjon og høye temperaturer øker brannfaren betydelig.
Datasettet avdekket også tydelige mønstre i effekter av tørke knyttet til variasjoner i sesong, regionale forskjeller og sårbarheter spesifikke for enkelte sektorer.
Årene 2002, 2014, 2017 og spesielt 2018 viste de største antallene rapporterte konsekvenser på tvers av sektorer. Under tørken og hetebølgen i 2018 ser forskerne en tydelig topp i antall hendelser også i Norge.
Ble noen deler av Norge mer rammet enn andre sommeren 2018?
Siden datasettet omfatter kildegrunnlag fra over 100 aviser fra hele landet, gir det også oversikt over hvilket regioner det rapporteres om tørke.
– I 2018 finner vi spesielt mange artikler om jordbruk og husdyrhold. Sør-Norge eller Østlandet nevnes ofte som rammet, sier Pharo.
Eksempler er brente åkre, redusert avling, mangel på vinterfôr, tvungen slakt og strømpriser som gjør det økonomisk ugunstig å bruke vanningsanlegg.
I tillegg viser erstatningsordningen for jordbruket et rekordhøyt antall søknader, forteller Pharo.
Når tallene ikke forteller hele historien
For å beskrive tørke bruker fagfolk ofte indekser som SPI (Standardized Precipitation Index) og SPEI (Standardized Precipitation-Evapotranspiration Index).
Annonse
Disse indeksene gir måltall som sier noe om hvor uvanlig tørt det er i forhold til normalen for ulike varigheter. Ofte ser forskerne én til tolv måneder tilbake i tid. Svært lave verdier indikerer ekstrem tørke.
Studien finner at tørke som karakteriseres av lave SPI- og SPEI-verdier om sommeren, ofte sammenfaller med rapporterte tørkeeffekter i databasen NODID.
Men samtidig finner forskerne at ikke alle de rapporterte konsekvensene av tørke sammenfaller med perioder med «ekstremt lavt» nivå på SPI og SPEI.
Lena M. Tallaksen forklarer det med at forholdet mellom målte tørkeindekser og faktiske samfunnseffekter ikke er én-til-én, og utdyper:
– Også lokale forhold, som egenskaper ved stedene, sesongvariasjoner, beredskap, infrastruktur og vannforvaltning spiller inn. Fremover ønsker vi å teste flere ulike indekser.
Forskerne ønsker også å utvide datasettet slik at de statistiske analysene blir mer robuste.
– Vi har allerede samlet inn data for 2019, noe som har gitt nær 100 flere rapporter. Det er spesielt interessant å studere dette året. Det er fordi enkelte av konsekvenser fra 2018 tørken kan forventes å opptre først i 2019, eventuelt rapporteres senere, sier Tallaksen.
