En tredjedel av oss gjør det hver dag, ifølge SSB. Vanligst er småspill som kabal, godteknusing og zombieskyting.
Noen spiller mer og oftere. De bygger byer og sørger for innbyggerne sine. De erobrer rare og uforutsigbare verdener. De planlegger slag med intrikat taktikk og internasjonalt samarbeid.
Mange gamere møter motstand. Foreldrene synes de spiller for mye. Skolen er skeptisk og mye skjermtid blir offentlig fordømt.
Gamere framstilles ofte som asosiale, bleke og pizzaspisende unge menn som knapt forlater spillkonsollen.
De mener gamingen har sine fordeler. Charlotte Liebak Hansen og Safaa Mohamed Ali fra det danske Væksthuset forskning har laget en liste over alt man lærer av å game. Disse ferdighetene er nyttige i arbeidslivet, mener de. Dette er noen av ferdighetene:
Gamere lærer å bli flinke til å løse problemer.
For å komme seg videre fra nivå til nivå i spillet må gamerne lage gode analyser og strategier. De må ta raske beslutninger, være kreative og tørre å prøve noe nytt.
Gamere blir gode på samarbeid og kommunikasjon.
Mange spiller sammen. Gamere lager nettverk på tvers av land og språk. Det krever effektiv og presis kommunikasjon, og de blir gode i engelsk. De må klare å samarbeide og bygge nettverk. De organiserer lagene sine, delegerer oppgaver og fordeler ressurser.
Gamere må mestre under press.
Mange spill er svært komplekse. Problemene kommer flygende, hoppende og snikende. Gamere må holde hodet kaldt i uforutsigbare situasjoner. For å bli gode må de tåle stress, holde fokuset oppe og løse problemer raskt. Ikke minst må de oppdage egne svakheter og lære av egne prestasjoner.
Gamere får gode digitale ferdigheter.
Digital kompetanse er etterspurt av arbeidsgivere. En gamer hopper rundt på digitale plattformer og bruker teknologien smart for å oppnå sine mål. De takler en konstant strøm av informasjon og håndterer mange oppgaver samtidig.
Dette lærer du av å game, ifølge studien:
Trykk på en ferdighet for å lese mer. (Grafikk: forskning.no).
Annonse
Digital mestring
Å navigere digitale plattformer, bruke teknologiske verktøy og ha kunnskap om maskin- og programvare.
Forskerne sammenlignet ferdighetene som gamerne får gjennom spillingen med de som kreves på dagens arbeidsmarked. Mange er overlappende, som problemløsing, kreativitet, samarbeid, læring, kommunikasjon og teknologiske ferdigheter.
Men selv om gamernes ferdigheter ser bra ut i teorien, kan de faktisk overføres til arbeidslivet?
Sjefene vet ikke
Forskerne intervjuet 11 gamere som er i jobb.
Noen fortalte om direkte bruk av ting de har lært seg i spillingen. Et eksempel er IT-konsulenten Dennis. I spillet World of Warcraft lærte han seg at tastaturet er mer effektivt enn musen. Nå lærer han bort bruk av hurtigtaster til kollegaene.
Samtidig er det sjeldent at spillene ligner på jobbene de har. Derfor handler det ikke om å flytte kunnskap direkte fra spill til arbeidsliv, ifølge forskerne. Gamerne fortalte mer om indirekte overføring av ferdigheter. Som at de forstår teknologi godt eller at de får høre at de løser problemer raskt.
Selv om sjefene deres ikke alltid vet at en ferdighet stammer fra gaming, liker de resultatene. Et eksempel er Signe. Lederne hennes er imponerte over hvor godt hun analyserer komplekse oppgaver og finner løsninger. Signe opplever at det kommer fra gamingen.
Forsker Øyvind Snipstad ved Universitetet i Innlandet (INN) forsker også på gaming.
Han mener at arbeidsgivere ikke forstår hvilken ressurs gamerne kan være.
– Det er fortsatt fordommer rundt dataspill. En som spiller mye, oppfattes ofte som lat og tiltaksløs, sa Snipstad i en artikkel fra INN på forskning.no.
Førsteamanuensis Ingrid Bårdsdatter Bakke på samme universitet forsker på gamere som ikke er i jobb. Hun sier at arbeidsgivere som selv ikke har erfaring med gaming, er negative.
Men for å lykkes som gamer, må du hele tiden lære nye ting og mestre utfordringer, sier hun i en INN-artikkel. Mange av spillene handler om å drifte organisasjoner, styre produksjon og sette seg inn i geologi, geografi og økonomi.
Kan bli for mye gaming
Likevel har gamerne i forskningsprosjektet hennes ikke kommet ut i jobb.
«Dessverre kan spillingen også ta overhånd og sene netter med lagspill kan gjøre det vanskelig å innrette seg etter en normal arbeidstid,» sier Bakke.
Spillforsker Tobias Michael Scholz ved Universitetet i Agder (UiA) har selv erfaring med gaming.
Han spilte World of Warcraft og ledet lag på opptil 40 spillere.
– Å lede raid med mennesker rundt omkring i Europa viste meg hvordan jeg ønsket å lede og organisere team, sa Scholz i en artikkel fra UiA.
Annonse
I likhet med Bakke mener han at det er viktig med en god balanse mellom gaming og jobb.
– Det kan bli for mye gaming, absolutt. Det er viktig med refleksjonsfaser der man tenker over hva man har lært, sa Scholz.
