Uro, aggresjon og depresjon er vanlige følgesymptomer av smerte.
– For mange er følgesymptomene faktisk mer krevende enn hukommelsesvanskene. De fører til økt lidelse og redusert livskvalitet, sier forsker ved Aldring og helse, Anne-Sofie Helvik.
Det er mye som tyder på at dette er et felt innen eldreomsorgen det har vært lite søkelys på.
– Dette kan ha relevans for organiseringen, pleie og behandling på sykehjem, sier forskeren.
Hun påpeker at de aller fleste personer med demens erfarer slike symptomer. De kalles ofte atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD).
Disse symptomene er følgesymtomer til demens og kan gi endringer i atferd, humør og personlighet.
– Vi fant en sterk sammenheng mellom smerter og uro, aggresjon og depresjon, sier forsker Anne-Sofie Helvik.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Symptomene kan være mer krevende enn hukommelsesvanskene
Eksempler er hallusinasjoner, uro, aggresjon, irritabilitet, depresjon, apati, søvnforstyrrelser med mer.
De kan gi store utfordringer for pårørende og helse- og omsorgspersonell på sykehjem. Det kan også gjøre hverdagen vanskelig for andre beboere på sykehjemmet, utdyper forskeren.
Både smerter og følgesymptomene reduserer livskvaliteten til dem det gjelder.
– Begge er relativt vanlige blant sykehjemsbeboere med demens, sier Helvik.
Ingen krav om smertekartlegging hos denne gruppen
– I norske sykehjem er det ingen krav om at smerte skal kartlegges hos sykehjemsbeboerne, sier hun.
Til tross for at både smerter og følgesymptomer er vanlige blant personer med demens, finnes det overraskende lite forskning som har undersøkt sammenhengen mellom dem.
– Vi ble overrasket over at vi bare fant 18 relevante studier publisert i løpet av en tolvårsperiode, sier Helvik.
Helvik ønsket å sette større søkelys på smertekartlegging og smertebehandling.
Hun gikk derfor systematisk gjennom studier som har undersøkt sammenhengen mellom smerter og følgesymptomer hos sykehjemsbeboere med demens.
Forsker fant sterk sammenheng
Annonse
– Vi søkte gjennom 530 artikler og identifiserte altså 18 relevante studier publisert mellom 2013 og 2025. 14 av dem hadde god eller svært god kvalitet. Samtidig varierte metodene mye, og resultatene pekte ikke alltid i samme retning, sier Helvik.
I gjennomgangen fant forskerne at både forekomst og alvorlighetsgrad av smerter kunne henge sammen med registrerte symptomer.
De fant også at mer smerter hang sammen med flere og mer alvorlige følgesymptomer.
– Vi fant en sterk sammenheng mellom smerter og uro, aggresjon og depresjon, sier hun.
For andre symptomer, som angst og apati, var funnene mer sprikende. For vandring fant forskerne ingen tydelig sammenheng. Enkelte studier tydet på at personer med smerter vandret mindre.
Systematisk kartlegging spesielt viktig for de med demens
– Funnene våre tilsier at kartlegging og observasjon av smerte og påfølgende smertebehandling er svært viktig å gjennomføre blant beboere med demens på sykehjem, sier Helvik.
Et første viktig steg på veien er en systematisk kartlegging og oppfølging av smerter, som hun mener bør økes.
– Slik kartlegging må være tilpasset graden av demens som sykehjemsbeboeren har. Når demenssykdommen er moderat til alvorlig, er muligheten til å gi pålitelige svar om forekomst, grad og endringer i smerte ofte redusert. Da er systematiske kartlegginger basert på observasjon av atferd nødvendig, sier hun.
– Slik kan vi også redusere følgesymptomene til beste for pasienten, pårørende og helse- og omsorgspersonellet.
