Papegøyer er så populære at flere arter står i fare for å bli utryddet i det fri

Tropeområdene i Latin- og Sør-Amerika, Karibia og helt sør i USA byr på det største artsmangfoldet i verden. Her finner vi rundt en tredel av alle artene på kloden.

– Men selv blant så mange arter er papegøyene noen av de mest karismatiske og gjenkjennbare fuglene, sier Jaime G. Morin-Lagos, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han undersøkte gensammensetningen hos flere arter av papegøyer i arbeidet med doktorgraden.

Målet er å hjelpe dem med å overleve også ute i naturen.

Smugling og tap av leveområder

Papegøyer er jo ofte svært vakre, snakkesalige, sjarmerende og intelligente.

Dette har gjort dem til populære kjæledyr, og dermed ofre for lukrativ smugling.

– Da europeerne kom til Amerika, spredde papegøyene seg langt utenfor sine opprinnelige leveområder, sier Morin-Lagos.

Tap av leveområder er et stort problem, og endringer i klima gjør også sitt til at mange papegøyearter sliter i det fri.

– Selv om flere jobber med å ta vare på papegøyene, må vi bygge dette bevaringsarbeidet på kunnskap om både taksonomi og fordelingen av alder og kjønn, sier Morin-Lagos. 

Forsker undersøker genene til flere arter

Selv har han derfor undersøkt genene til flere papegøyearter innenfor slektene Pyrrhura og Ara.

Her finner vi noen av de aller mest populære artene. Pyrrhura er parakitter, mens de fleste fugleinteresserte antakelig kjenner til arapapegøyene.

– Nye metoder for genundersøkelser er kraftige verktøy. Disse kan gjenvinne DNA-sekvenser fra hele genomet på en kostnadseffektiv måte, selv fra svært degradert materiale, sier Morin-Lagos.

Genomet er det totale genmaterialet i en skapning.

– Jeg undersøkte hele genomet til artene der jeg kunne. Samtidig analyserte jeg gammelt DNA for å finne den evolusjonære historien til de to viktige papegøyeslektene.

Resultatene fra alt dette arbeidet ble til tre ulike vitenskapelige artikler.

Større mangfold innenfor samme art

Forskeren lagde en oversikt over alle anerkjente Pyrrhura-arter og mange underarter.

Dette er det mest omfattende datasettet for slekten som noen gang er laget. Det ryddet opp i gammel usikkerhet rundt hva som utgjør en art eller en underart.

– Vi fant også en stor genetisk variasjon hos grupper av fugler i fangenskap som vi tidligere ikke har visst om. Det viser verdien som ligger i å bevare disse fuglene, sier Morin-Lagos.

Ara-papegøyer i detalj

Han undersøkte også genene til tre utbredte arter av arapapegøyer.

Det gjelder artene blågulara (Ara ararauna), grønnvingerødara (Ara chloropterus) og brunpanneara (Ara severus).

Ingen har tidligere gjort et så omfattende arbeid med å undersøke genomene til populasjoner av disse artene.

– Dette arbeidet viste at det er tydelige forskjeller mellom populasjoner i ulike geografiske områder, sier forskeren.

Dette gjaldt spesielt mellom populasjoner i Amazonas og Cerrado. Det siste er et tropisk savanneområde i Brasil, Paraguay og Bolivia.

Morin-Lagos kunne rekonstruere hvordan disse forskjellene ble til ved å se på svingninger i klimaet i forbindelse med den siste istiden.

Denne tok slutt for rundt 11.700 år siden.

Handel har foregått lenge

Han analyserte også gener fra fjær og bein funnet på arkeologiske steder langs Stillehavskysten av Peru og Chile.

– Artene hører ikke naturlig til i dette området. Det viser at handelen med papegøyer forekom tidlig. Den var en integrert del av handelsnettverk som krysset Andesfjellene lenge før europeerne kom, sier Morin-Lagos.

Det er altså ikke bare i moderne tid at disse fuglene har vært ettertraktet.

Kunnskap er viktig for å ta vare på dem

– Til sammen viser dette hvordan genundersøkelser kan gi oss en bedre oversikt over den evolusjonære historien til avanserte artsgrupper. Dette er igjen nyttig når vi skal ta vare på dem, sier Morin-Lagos.

Forskeren har også vist hvordan det er mulig å utvinne DNA selv fra gamle papegøyelevninger.

Det gir helt nye muligheter for å utforske den kulturelle betydningen som papegøyer og andre arter hadde i disse områdene før europeerne kom.

– Resultatene viser hvordan papegøyer har utviklet seg og tilpasset seg i Sør-Amerika. Vi forstår også mer om den bemerkelsesverdige kulturelle betydningen papegøyer har hatt som symboler og følgesvenner for mennesker i Amerika, sier Morin-Lagos.

Referanse:

Jaime G. Morin-Lagos mfl.: Phylogenomics and biogeography of the parrot genus Pyrrhura with implications for systematics and conservation. bioRxiv,  2026. Doi.org/10.64898/2026.01.21.700815

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  – Kong Harald har fylt rollen sin på en meget god måte

• 

  Migrene setter spor i hele kroppen. Med en ny metode klarte forskerne å finne et mønster

• 

  Hva betyr mest når elevene blir bedre i matte?

• 

  En halv million nordmenn eier drone. Hvordan påvirker det dyr og fugler?

• 

  Trygg og ryddig skolegård. Men hva vil barna selv ha?

• 

  Nei, familien din blir ikke dårligere selv om dere sitter mye på sosiale medier

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER