Forskerne svarer: Er trådløse hodetelefoner virkelig skadelige for hjernen?
Hjernene våre blir kokt, hevdes det i videoer. Hva sier forskerne?
På sosiale medier hevdes det at radiobølger fra bluetooth-hodetelefoner er som en mikrobølgeovn for hjernen. Stemmer det?(Illustrasjonsfoto: Zamrznuti tonovi/Shutterstock/NTB)
Tanya Maria Møller KnudsenTanya Maria MøllerKnudsenJournalist i Videnskab.dk
«Strålingen» fra hodetelefonene kan dessuten forårsake knuter i skjoldbruskkjertelen som kan være forstadier til kreft, påstås det.
Det høres farlig ut, og flere ser ut til å ha tatt budskapet til seg.
Flere fotballstjerner har fortalt at de ikke bruker AirPods lenger.
– Ledning er bedre for deg, la oss si det sånn, har den norske landslagsspilleren Antonio Nusa sagt til norsk TV 2.
Men er det virkelig skadelig for den fysiske helsa vår å ha trådløse hodetelefoner i ørene?
Finnes ikke solid bevis
Det finnes så langt ikke solide bevis for at elektromagnetiske felt fra bluetooth-hodetelefoner utgjør en helseskadelig risiko.
Det skyldes at bluetooth ikke sender ut spesielt kraftige elektromagnetiske felt.
Trådløs teknologi er relativt nytt og blir fortsatt forsket på. Men forskningen som finnes til nå, har ikke vist at elektromagnetiske felt fra for eksempel bluetooth-hodetelefoner kan føre til kreft.
Mobiltelefoner sender ut langt kraftigere radiobølger enn trådløse hodetelefoner, men forskningen har så langt heller ikke dokumentert at det skal ha en negativ effekt på helsen.
For eksempel fant en stor studie som i 15 år har lett etter en kobling mellom mobilbruk og økende risiko for kreft i hjernen, ingen sammenheng.
Men selv om ingen av de solide studiene så langt peker på en kreftsammenheng, er det ikke endelig bevist at trådløs teknologi ikke har noen negativ helseeffekt.
Samtidig trengs det mer forskning for å forstå effektene av langtidseksponering.
Ut fra en føre-var-holdning anbefaler derfor Sundhedsstyrelsen (den danske helsemyndigheten, red.anm.) en rekke enkle forholdsregler for å redusere hvor mye radiobølger fra mobiltelefoner du blir utsatt for. Mer om det lenger ned i artikkelen.
Dette er de tre forskerne som svarer
For å få vite mer om hva forskerne vet og ikke vet om temaet, har Videnskab.dk snakket med tre forskere:
Gert Frølund Pedersen, professor ved Institutt for elektroniske systemer ved Aalborg Universitet. Han har forsket på elektromagnetiske felt i mer enn 30 år.
Christoffer Johansen, klinisk professor ved Center for Kræft og Organsygdomme ved Rigshospitalet. Han har forsket på elektromagnetiske felt og helseeffekter av dette.
Brahim Selmaoui, seniorforsker ved det franske nasjonale instituttet for industri- og miljørisiko, Ineris. Han forsker på helseeffektene av radiobølger.
Hva slags type stråling er det?
Annonse
Når du bruker trådløse hodetelefoner med bluetooth, sendes det ut elektromagnetiske felt eller radiobølger, som er usynlige former for energi.
Selv om det ofte kalles stråling, er det ikke snakk om den typen stråling vi for eksempel kjenner fra kreftbehandling, men derimot radiobølger, forklarer professor Christoffer Johansen.
Bluetooth-hodetelefoner sender ut radiofrekvente elektromagnetiske felt som er ikke-ioniserende.
Det vil si at energien er for lav til å kunne skade cellenes DNA.
(Illustrasjon: Ditte Svane-Knudsen/Videnskab.dk, oversatt av forskning.no)
De sender altså ikke ut elektromagnetiske felt som er så kraftige at det er et helseproblem, ifølge professor Gert Frølund Pedersen.
– Det finnes ikke evidens for at det er et helsemessig problem med styrken på de elektromagnetiske feltene som folk blir utsatt for fra telefonen sin eller bluetooth, sier Pedersen.
I hverdagen bruker vi trådløse enheter som wifi-rutere og mobiltelefoner, men også kjøleskap, vaskemaskiner og hårfønere, som alle sender ut elektromagnetiske felt.
Elektromagnetiske felt
Dette er bølger som overfører energi via svingende elektriske og magnetiske felt.
Det elektromagnetiske spekteret er delt inn i frekvenser, som vist nedenfor.
Radiofrekvenser (RF) (3 kHz–300 GHz, f.eks. radio, TV, kommunikasjon, bluetooth og mobiltelefoner)
Mikrobølger (300 MHz–300 GHz, f.eks. Wi-Fi, radar, mikrobølgeovner)
Infrarødt lys (ca. 300 GHz–400 THz, f.eks. fjernkontroller, varmestråling)
En fjernkontroll bruker infrarødt lys, som har langt høyere frekvens enn bluetooth. Omvendt bruker en mikrobølgeovn en frekvens som ligger tett på bluetooth og wifi, men den har veldig høy effekt. Derfor kan den varme opp mat.
Det viktigste når man snakker om helsefare, er derfor ikke bare om frekvensen er høy, men om strålingen er ioniserende eller ikke-ioniserende.
At stråling ioniserer betyr at den slår elektroner ut av atomer og molekyler, noe som endrer de kjemiske egenskapene deres. Hvis dette skjer i levende organismer, kan det føre til skader på DNA-nivå, som kreft.
For ikke-ioniserende stråling, som fra mobiltelefoner og bluetooth, er frekvensen og dermed energien for lav til å ødelegge genetisk materiale i bestrålte celler ved direkte påvirkning.
EU har anbefalinger om en grenseverdi for elektriske apparater. De måles i SAR, specific absorption rate, som beskriver hvor mye energi kroppen absorberer fra for eksempel en trådløs enhet. Dette måles i watt per kilo.
Jo lavere SAR-verdi, jo mindre energi absorberer kroppen.
Hertz, watt og SAR – derfor blir man forvirret
I diskusjonen om stråling fra mobiltelefoner og bluetooth blandes ofte tre ulike begreper:
Hertz (Hz) beskriver frekvensen, altså antallet bølger per sekund. Det forteller hvilken type stråling det er snakk om – f.eks. radio-, mikrobølger eller infrarødt lys – og hvor mye energi det er i hver enkelt bølge.
Watt (W) beskriver effekten – hvor mye energi som sendes ut totalt per sekund. Det sier noe om hvor kraftig kilden er.
SAR (watt per kilogram) beskriver hvor mye av energien kroppen faktisk tar opp.
Forvirringen oppstår fordi det er lett å tro at høy frekvens automatisk betyr høy påvirkning.
Men en mikrobølgeovn og en wifi-ruter bruker omtrent samme frekvensområde. En mikrobølgeovn sender riktignok med langt høyere effekt – derfor kan den varme opp mat.
Samtidig er trådløse apparaters reelle påvirkning på kroppen avhengig av hvor mye energi som absorberes, ikke hva som sendes ut.
Derfor kan ikke vurdere helserisikoen vurderes ut fra bare ett tall – man må se på frekvens, effekt og absorpsjon i sammenheng.
Bluetooth-hodetelefoner sender ut høyst 100 milliwatt – en tidel av en watt – mens en mikrobølgeovn sender ut mellom 600 og 1.000 watt. Mikrobølgene fra mikrobølgeovnen varmer opp maten utenfra og inn, og de blir værende inne i mikrobølgeovnen.
I en undersøkelse fra 2022 målte Gert Frølund Pedersen og en kollega de elektromagnetiske feltene flere steder i Aalborg der det var trådløs aktivitet i nærheten: arbeidsplasser, kjøpesentre, fotballstadioner og flyplasser.
Annonse
Konklusjonen var at de elektromagnetiske feltene bare var en brøkdel av grenseverdiene. På det verste stedet ble de elektromagnetiske feltene målt til å ligge 500 ganger under den fastsatte grensen.
Grenseverdiene for radio- og mikrobølger i EU
I EU er det satt grenseverdier for elektromagnetiske felt fra for eksempel mobiltelefoner, wifi og bluetooth på bakgrunn av anbefalinger fra Det europeiske råd.
Det er Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) som fastsetter verdiene i EU. Disse grenseverdiene gjelder også i Norge.
EU har en SAR-grenseverdi på 2 watt per kilo, som gjelder for blant annet mobiltelefoner og trådløst utstyr.
Grenseverdiene fra ICNIRP fra 2020 er satt med utgangspunkt i forskning, blant annet større samlestudier fra WHO og det svenske statlige strålevernet, Strålsäkerhetsmyndigheten.
Brahim Selmaoui ved det franske nasjonale instituttet for industrimiljø og risiko, Ineris, forsker på om elektromagnetiske felt påvirker folks helse.
Han forsker blant annet på 5G-internett, som i likhet med bluetooth sender ut radiobølger. Helseeffekter av 5G har nemlig vært diskutert.
I en ny studie har han og andre forskere undersøkt 31 friske, unge personer som i 26 minutter ble utsatt for 5G-signaler fra en antenne med en frekvens på 26 GHz.
26 GHz er en av de primære 5G-frekvensene, og det er ikke mange studier som har undersøkt nettopp denne frekvensens effekt på mennesker. Til sammenligning har bluetooth en frekvens på 2,4–2,48 GHz.
I studien fant de ingen effekt på hjernens aktivitet, hjertets funksjon, stressnivå eller hudtemperatur.
– Studien viser derfor at det ved korttidseksponering av elektromagnetiske felt ikke er noen effekt på kroppen, sier Selmaoui.
Men fordi det mangler mer forskning på langtidseksponering fra elektromagnetiske felt, er det likevel viktig å være forsiktig, mener han.
– Selv om det ikke er sterk evidens for at det skulle ha skadelige effekter, er det viktig for meg å ha et føre-var-prinsipp.
Risikoen for kreft
Det finnes heller ikke studier som tydelig har vist at elektromagnetiske felt fra bluetooth-hodetelefoner eller mobiltelefoner vil føre til kreft, sier Gert Frølund Pedersen.
Annonse
– Ofte har de studiene vært av dårlig kvalitet, forteller han.
I 2018 viste to studier fra det amerikanske byrået The National Toxicology Program (NTP) at det var en sammenheng mellom høye nivåer av radiofrekvent stråling og kreft hos hannrotter og -mus.
Forskerne sa imidlertid at resultatene ikke kan generaliseres til mennesker. Derfor kan ikke studien nødvendigvis brukes til å fortelle oss om risikoen for kreft blant mennesker.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har uttalt til Reuters at det ikke er sterk evidens for at de radiofrekvente elektromagnetiske feltene fra AirPods kan føre til kreft.
– Jeg har ikke hørt eller lest noen som helst indikasjoner på at det i store, solide vitenskapelige undersøkelser er påvist økt risiko for kreft blant barn, unge eller voksne som har brukt trådløst utstyr, sier Christoffer Johansen.
Den samlede forskningen kan altså verken bekrefte eller avkrefte at radiobølger fra bluetooth kan føre til kreft.
I forskning på mobiltelefoner er det heller ikke funnet noen sterk sammenheng mellom mobilbruk og risiko for kreft.
Mobilen sender kraftigere radiobølger enn hodetelefoner
For i diskusjonen om radiobølger blir mobiltelefonene ofte fremhevet.
Mobiler sender ut kraftigere elektromagnetiske felt enn bluetooth-hodetelefoner. Faktisk 10 til 400 ganger mer, har en studie fra 2019 vist.
I 2011 vurderte WHO at det var en mulig sammenheng mellom å bli utsatt for radio- og mikrobølger fra mobiltelefoner og å utvikle kreft. Det vil si at forskerne da ikke med sikkerhet kunne utelukke at det var en sammenheng.
Men i 2024 konkluderte en stor, internasjonal kohortstudie kalt COSMOS, med data fra 250.000 mobilbrukere fra blant annet Danmark, med at det ikke så ut til å være økt risiko for å utvikle hjernesvulst ved bruk av mobiltelefon. Verken etter mange timers bruk eller mer enn 15 års mobilbruk.
Det er den første studien som har fulgt mobilbrukere som ikke hadde kreft for å kunne si noe om hva det har å si at vi bruker mobiltelefoner i hverdagen.
Annonse
Om kohortstudier
Også kalt befolkningsstudier, observasjonsstudier, populasjonsstudier og registerstudier.
Kan fortelle noe om generelle tendenser i den virkelige verden, fordi de ofte bygger på mye data om mange mennesker.
De kan finne statistiske sammenhenger – altså koblinger mellom to eller flere faktorer – men ikke direkte årsakssammenhenger, siden det kan være mye annet som påvirker resultatet.
Kort oppsummert
Per nå er det altså ikke sterkt dokumentert at det er negative helseeffekter som følge av de elektromagnetiske feltene fra bluetooth eller andre trådløse apparater.
Men det er opp til deg selv om du vil følge et føre-var-prinsipp:
– Helt faktuelt kan vi ikke se at det skjer noen skader på kroppen når radiobølgene er under de fastsatte grenseverdiene. Men hvis du gjerne vil være helt sikker, er det jo ofte sånn at jo mindre dose du får, jo bedre er det, sier Gert Frølund Pedersen.
De elektromagnetiske feltene er kraftigere jo nærmere man er dem. Hvis du gjerne vil være forsiktig, kan du derfor unngå å sette mobiltelefonen helt inntil øret, sier han.
Eller du kan droppe de trådløse hodetelefonene en stund:
– En ledningsbasert løsning kan redusere de elektromagnetiske feltene med 10 til 100 ganger. Så hvis man er bekymret, kan det være en anbefaling.
Den danske Sundhedsstyrelsen har ut fra et føre-var-prinsipp også en rekke anbefalinger hvis du vil redusere den elektromagnetiske eksponeringen fra mobiltelefoner, som:
Bruk headset eller håndfriløsning med øreplugg ved samtale, eller bruk høyttalerfunksjonen.
Bruk SMS i stedet for samtale så langt det er mulig.
