For 250 år siden begynte nordmenn med en pussig ny skikk 

Året 1757 døde general Fredrik Ferdinand Hausmann i Christiania.

Da hadde han vært med på å forsvare Fredriksten festning i Halden mot svenskene. Han hadde også kjempet under den store nordiske krig. Hausmanns gate i Oslo er oppkalt etter ham.

Generalen etterlot seg ved sin død en mengde duftende planter.

Fredrik Ferdinand Hausmann var en av Norges aller første potteplante-entusiaster.

I dag holder vi på med det samme i de fleste norske hjem.

Først overklassen, så arbeiderklassen

Da professor Liv Emma Thorsen (80) ble pensjonist, bestemte hun seg for å skrive bok om potteplantenes historie i landet vårt.

Den heter «I alle vinduer. Potteplantenes kulturhistorie i Norge.»

Det ble en vanskelig jobb.

– Letearbeidet etter kilder og bilder ble svært omfattende, forteller professoren til forskning.no.

Ingen hadde forsket på dette i Norge tidligere.

Noe fant Thorsen i skrifter fra 1700-tallet.

Noe fant hun i reiseskildringer fra folk som dro rundt om i landet vårt de første årene etter 1800. Erindringslitteratur fra livet i Norge på 1800-tallet ga henne også et glimt av potteplantene – og hvordan de først fant veien fra den finere overklassen og ned til borgerskapet.

Til sist ble også arbeiderklassen og bøndene i Norge potteplante-entusiaster.

Liv Emma Thorsen har hatt god hjelp av å studere gamle svart-hvitt-bilder.

De fortalte henne hva slags planter folk satte i blomsterpottene sine og hvordan plantene ble arrangert i rommet.

Noen av fotografiene hun fant, ser du i denne artikkelen.

Oleander og fuksia

Thorsen har med hjelp fra Sidsel Bøckmann i Norsk Gartnerforbund klart å identifisere mange av sortene som vises på fotografier fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

De to fant pelargonier, kaktus, eføy, oleander, fuksia, myrt og mye annet.

Noen ganger er det en gyllenlakk som står i stua hjemme hos folk.

I borgerlige hjem ble de eksotiske palmene ekstra populære, sammen med bregner og monstera. De samme plantene er i dag igjen blitt populære og er lette å kjenne igjen for mange.

Hvorfor var det i Norge at potteplanter ble så populært?

Du har kanskje aldri tenkt over det.

Skikken med potteplantene som trolig står i vinduskarmen både hos deg og de fleste andre du kjenner – kanskje til og med på jobben din – hvor kommer den egentlig fra?

Hvorfor er vi så fryktelig opptatt av denne litt merkelige skikken, særlig i Norge, Sverige og Danmark?

Professoren har ikke noe sikkert svar her.

– I starten handlet det nok om at de eksotiske potteplantene var dyre og eksklusive.

– De var kostbare å anskaffe og å holde. Derfor var dette et overklassefenomen. Velstående menn og kvinner utvekslet planter og kunne vise fram de fineste vekstene til hverandre.

– Men disse plantene må opplagt ha betydd mye for folk. Slik de gjør for mange i dag.

Liv Emma Thorsen trekker også fram at potteplantene har hatt – og fortsatt har – en mental betydning for mennesker.

Kanskje er dette ekstra viktig her oppe i nord.

Om vinteren er de eviggrønne plantene i vinduskarmen en måte å holde fast ved sommeren året rundt.

– Potteplanter er til glede for folk. Og så er de jo vakre!

– Selv om de skaper en god del arbeid, oppveies det av gleden over å se dem vokse og blomstre.

I boken sin skildrer Thorsen også nordmenns ritualer rundt stiklinger. Hvor hyggelig mange nordmenn synes det har vært både å få og å gi bort stiklinger.

Svibler og tulipaner

Som et slags barometer for potteplantenes popularitet har potteplante-forskeren brukt annonser i to aviser i Christiania på 1800-tallet.

Her ser hun hvordan antallet annonser for potteplanter til salgs blir firedoblet fra 1830-tallet til 1840-tallet.

Privatpersoner solgte gjerne hyasinter. Gartnerne tilbød et større utvalg planter.

I 1858 har potteplante-hysteriet gått så langt at samfunnsrefseren Henrik Ibsen ser seg lei på det hele.

Han publiserer diktet Markblomster og potteplanter.

Her bruker Ibsen potteplanter som bilde på dem han kaller «normale damer». Disse kvinnene er kjedelige, beskyttet og tandre.

Potteplanter i mørke og frost

Pelargonia har kanskje vært den mest populære potteplanten i Norge.

Slekten Pelargonium har knapt 300 arter. Åtti prosent av dem vokser i Sør-Afrika.

Lenge trodde man at pelargoniene kom fra India. Det var fordi de ble tatt med til Europa på hollandske skip som seilte på India. Men på hjemveien bunkret skipene vann i Sør-Afrika – og tok med seg pelargonier.

Norge var et land der hjemmene kunne være ganske røykfylte på 1800-tallet.

I flere rom var det kuldegrader om vinteren, og på kjøkkenet satt folk og forsøkte å holde varmen. Halve året slo frosten inn gjennom tynne vinduer.

Skulle disse fremmede plantene fra land rundt Middelhavet og etter hvert fra Afrika, Asia og Australia klare seg gjennom den norske vinterens mørke og kulde, så krevdes det både tid og omsorg.

Kunnskap mellom kvinner

Mye kunnskapsoverføring – framfor alt mellom kvinner– er en del av forklaringen på hvordan plantene klarte seg i Norge.

Håndbøker var også en viktig kilde til plantestell.

Mye handlet om hvordan plantene måtte oppbevares vinterstid.

Så på 1800-tallet blir potteplantenes historie i Norge, etter hvert også en historie om gartnerier og blomsterbutikker.

Etnologen Thorsen oppdaget også noe annet interessant: Da potteplantene var noe nytt i Norge, var menn langt mer engasjert i plantestellet enn de skulle bli senere.

Blomsterpotter ble vitenskap

De første populære potteplantene i Norge hadde gjerne sterk duft.

Senere ble flotte blomster viktigere enn duft.

Blomsterpottene ble den rene vitenskap.

Frederik Schübeler var professor ved Botanisk museum i Oslo. I 1850-årene publiserte han flere vitenskapelige artikler om blomsterpottens konstruksjon.

Schübeler var spesielt opptatt av drenering. Hullet i bunnen måtte være stukket slik at det ledet vannet ut av potten på riktig måte. Potten måtte være av ren leire, framholdt Schübeler. Glaserte potter stengte fuktigheten inne og var derfor helt forkastelige, slo blomsterpotte-professoren i Oslo fast.

Men mange syntes de brune leirpottene var stygge.

Derfor var det om å gjøre å skjule dem med pyntepotter. Disse var gjerne laget av steintøy og porselen fra hjemlige produsenter som Egersund Fayancefabrik og senere Figgjo. Noen var lagd av utenlandske Villeroy & Boch.

Stiklinger i fiskebollebokser

Kvinnene satte stiklinger i alle slags kar.

I mindre bemidlede hjem fikk det duge med fiskebollebokser og trebøtter som ikke lenger dugde til annet. Leirpotter malte folk i forskjellige farger.

Var hermetikkboksene stygge å se på, ble de pakket inn i avispapir eller det svært populære kreppapiret som kom på 1890-tallet.

Blomsterpotter ble en veldig populær julepresang.

Fortsetter vi fram til 1950-tallet, så er verken kreppapir eller palmer noe folk vil ha. Da skal blomsterpottene stå i potteskjulere lagd av det nye supermaterialet plast.

– Legg merke til hvor høye plantene er hjemme hos Sigrid Undset. Sånn ville folk ha plantene sine før krigen, forteller Thorsen.

– I dag vil vi gjerne ha potteplantene våre tette og kompakte.

Noe annet Thorsen har bitt seg merke i, er hvor små blomsterpotter folk brukte før i tiden.

– Når du ser på bilder av interiører på 1800, så ser du ofte at plantene står i små potter. Skålene er heller ikke store. Særlig ser du dette hjemme hos overklassen og borgerskapet.

– Jeg lurer på hvordan de klarte å vanne alle disse plantene uten å søle?

Thorsen spekulerer på om det var hushjelpen som vannet – under oppsyn.

LES OGSÅ

Slik lager en professor komposten sin

Er det farlig å ha impregnerte materialer rundt grønnsakshagen?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev