Hvorfor blir vi så lei oss når folk vi ikke kjenner dør?
SPØR EN FORSKER: Mange sørger over kongen som om han var et nært familiemedlem. Hvorfor det?
Det er få av oss som har møtt kongen.
Kanskje noen av oss har vinket til ham på slottsplassen på 17. mai eller tatt ham i hånden på et av kommunebesøkene hans.
Vi spør en
forsker for deg!
Hva lurer du på? Send spørsmålet ditt til epost@forskning.no, så får vi ekspertene til å svare. Blir spørsmålet til en artikkel, får du en forskning.no-kopp eller et handlenett.
Noen ytterst få har kanskje hatt ham til bords under en gallamiddag og enda færre har utvekslet ord med ham.
Nesten ingen av oss kjenner han personlig.
Hvorfor blir noen av oss så lei oss når han dør?
Forskerne vi har snakket med, forteller at:
Hjernen vår skiller ikke mellom ekte og indirekte relasjoner
Sorgen forsterkes av at flere sørger
Vi kan knytte oss til folk som vi aldri treffer.
Vi har en indre sosial verden som er reell for oss, selv om den ikke er det for andre.
Kongen er viktig for mange nordmenn, og han ble sett på som en støtte
Ikke alle føler sorg, og det er helt greit
Indirekte relasjoner
– Generelt har kjente folk gjerne en psykologisk betydning i våre liv, selv om tilknytningen har vært indirekte, sier Iren Johnsen, forsker i psykologi ved Universitetet i Bergen.
– Vi føler at vi kjenner dem gjennom filmer, intervjuer, musikk eller sosiale medier.
Johnsen forteller at hjernen vår ikke skiller nøyaktig mellom ekte og indirekte relasjoner, så selv om vi ikke kjenner personene direkte, har vi gjerne investert følelser i dem.
Vi kan altså reagere på tapet selv om vi ikke har hatt et personlig forhold til den som dør.
Følelsene forsterkes av at flere sørger
I dagene etter at kong Harald gikk bort, har det samlet seg store folkemengder utenfor slottet. De har lagt blomster, lys og hilsener på slottsplassen til ære for kongen.
Noen har også grått.
– Når kjente personer dør, er det ofte mange som sørger. Følelsene kan bli forsterket av dette, sier Johnsen.
– Det skapes et kulturelt øyeblikk, og sorgen blir som en sosial prosess, ikke bare en individuell.
Vi er gode på å lage bånd
Mest lest
Siri Leknes er professor i psykologi ved Universitetet i Oslo.
Hun mener hovedforklaringen er at vi mennesker er så gode til å danne og opprettholde sosiale bånd.
– Vi kan knytte oss til folk vi aldri treffer, noe som sier mye om den menneskelige kapasitet til å bry oss, sier hun.
Det kan også ha med vår kognitiv empati å gjøre, at vi intellektuelt forstår en annen persons tanker, følelser og perspektiv, uten at du nødvendigvis kjenner de samme følelsene på kroppen selv.
– Hvis vi hører om noen vi gikk på barneskole med, at de opplever noe vondt, kan vi bli lei oss for det selv om vi kanskje ikke har truffet dem på tiår, sier hun.
Leknes mener det er tegn på at man har et varmt hjerte.
En indre virkelighet
Leknes forteller at de fleste av oss har en såkalt indre sosial virkelighet. Det betyr at nylig avdøde kong Harald, Dolly Parton eller hvem det nå måtte være, kan ha vært en del av den.
Kanskje har de vært med deg i bevisstheten når store ting har skjedd, eller de har fått en plass i hverdagen din.
– Vår indre sosiale verden bærer vi med oss hele livet, sier Leknes. Det gjelder også relasjoner med folk vi ikke har direkte kontakt med, slik som kjendiser eller de vi gikk på barneskolen med.
Dermed kan det være helt reelle forhold mellom oss og vedkommende, selv om vi altså aldri har møtt dem.
Noe spesielt med kongen
Både Leknes og Johnsen mener kong Harald har vært en spesielt viktig person for oss nordmenn.
– Han var utrolig samlende og sympatisk og ble symbolet på Norge og hvem vi er, sier Leknes.
– Kong Harald har også vært viktig fordi han fremstår som så genuin og så nær folket sitt. Han har vist seg som en samlende funksjon i mange vanskelige situasjoner og hendelser, og han viser at han bryr seg om menneskene som er påvirket, sier Johnsen.
Hun trekker frem at han har vært god til å sette ord på ting. Han har klart å normalisere vanskelige temaer.
Som for eksempel da han sa at «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre» og «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting» i talen sin fra 2016.
– Kong Harald er godt likt og kommer til å bli savnet av folket sitt, sier Johnsen.
– I den verden vi lever i nå, har det vært godt å ha lederskikkelser som ham, en man kan stole på, sier Leknes.
Symboliserer oss selv
Ifølge Johnsen blir kjente folk gjerne symbolsk for oss. De representerer verdier vi beundrer, og vi blir inspirert av dem. Dette gjelder musikk eller filmer som har fulgt oss i viktige deler av livet vårt, og det gjelder kongen.
– Kong Harald er et symbol på Norge og en utrolig stabil og pliktoppfyllende person, sier Johnsen.
Og kanskje er det sånn vi liker å tenke om oss selv også? Og at tapet derfor blir litt ekstra stort.
– Kongen var en veldig samlende skikkelse, sier Leknes
Ikke alle føler sorg
Det er ikke alle som blir lei seg. For noen føles det rart å bli lei seg over noen de ikke kjenner, der dødsfallet verken påvirker hverdagen eller følelseslivet.
Og det er helt greit, ifølge Leknes.
– Vi må akseptere at vi ikke har det samme forholdet til alle personer. Og vi bør ikke stille spørsmål ved andre menneskers følelser, sier hun.
Det viktigste for dem som føler et stort tap, er å komme sammen.
– Vi har masse riter når folk går bort som skal gjøre ære på dem som er døde og gjøre opp status på dem de var, sier Leknes. Disse ritene hjelper oss å gå videre uten de som har gått bort.
Vi ønsker ikke bare å fortsette som om ingenting har skjedd. Derfor er det så mange som møter opp på slottsplassen nå, ifølge Johnsen.
– Det kan være fint å få oppleve at man viser at man bryr seg. Og det kan også være fint å føle at man gir noe tilbake, som å legge igjen en hilsen eller en blomst, sier Johnsen.
LES OGSÅ
Velg nyhetsbrevet som passer deg best
Vil du ha en ukentlig oppsummering av siste nytt innen forskning? Eller et daglig drypp? Kanskje du er spesielt interessert i noen områder?