NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitetNMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
For mange hesteeiere er det lett å oppdage halthet, sår og fysiske problemer hesten måtte ha. Men hvordan hesten har det mentalt kan være vanskeligere å lese.
Forskere mener at det her er mye å hente. Adferden til hesten forteller oss mennesker hvordan den har det.
– Hester er tydelige i språket sitt. Utfordringen er at vi mennesker ikke alltid forstår språket, sier professor i etologi og dyrevelferd ved NMBU, Inger Lise Andersen.
Å forstå atferden er et av de viktigste verktøyene for å ivareta god hestevelferd, mener forskeren.
Atferd er hestens umiddelbare reaksjoner på det som skjer rundt den. Disse kan gi viktig informasjon om både trivsel, ubehag og stress.
– Mange atferdsproblemer blir sett på som ulydighet, men ofte er det hestens måte å fortelle oss at noe ikke fungerer, sier Andersen.
Professor Inger Lise Andersen forsker på hesters atferd og velferd ved NMBU.(Foto: Jaenine Aakerman)
Vi tolker frykt som ulydighet
Hester er byttedyr. Gjennom evolusjonen har de derfor utviklet en sterk evne til å oppdage farer og reagere raskt når de føler seg utrygge.
Flukt er en naturlig reaksjon. Når en hest vegrer seg for å gå på en henger, blir urolig under håndtering eller reagerer kraftig i en ny situasjon, kan det handle mer om usikkerhet enn om motvilje, forklarer forskeren.
– Det kan være vanskelig å skille mellom en hest som er redd og en hest som er vanskelig. Hvis vi misforstår frykt som ulydighet, risikerer vi å forsterke problemet, sier Andersen.
Hun understreker at det er viktig å ikke prøve så hardt på å forstå at det fører til handlingslammelse, eller overdrevne bortforklaringer og unnskyldninger for all atferd.
Det handler om å forstå årsakene til reaksjonene, også for å forebygge at problemet blir større senere.
─ En hest som ikke blir forstått, kan utvikle kroniske atferdsutfordringer som bare blir mer utfordrende å håndtere over tid, sier hun.
Hva er problemet bak problemet?
Et kjent eksempel er luftsluking, at hesten trekker luft inn i spiserøret ved å spenne halsen.
Atferden forklares ofte med at «hesten bare er sånn». Men egentlig er stress, frustrasjon, sosial isolasjon, begrenset bevegelse, lite grovfôr eller andre belastninger i miljøet årsaken til atferden, forklarer forskeren.
Selv om en såkalt luftslukerreim kan redusere selve atferden og dempe symptomene, løser det ikke det bakenforliggende problemet.
Tvert imot blir det underliggende problemet forsterket, for hesten bruker atferden til å dempe plagene. Det å hindre atferden gjør at hesten bare får det verre.
Annonse
At hesten viser tegn til aggressivitet, irritasjon eller motstand under trening, kan skyldes frustrasjon, redsel, smerte eller ubehag, forteller forskeren.
Kanskje er ikke reaksjonene så tydelige, men hesten har da allerede prøvd å fortelle at den ikke har det så bra.
Hestens identitet utvikles i flokken
I moderne hestehold er det stor oppmerksomhet på trening, fôr, helse og prestasjon.
Hestens behov for sosial kontakt og mental stimulering får ofte mindre plass.
Mange hester tilbringer store deler av døgnet alene. Konsekvensene kan være vanskelige å oppdage.
– En hest som står dørgende rolig i uteområdet hele dagen og oppfører seg pent, har ikke nødvendigvis god velferd. Noen ganger kan passivitet være et tegn på at hesten har sluttet å prøve og påvirke omgivelsene sine, sier Andersen.
Hester har grunnleggende behov for sosial kontakt, fri bevegelse og tilgang på grovfôr. Dette gjelder også konkurransehester.
Hester er sosiale flokkdyr som utvikler sin identitet og sosiale ferdigheter gjennom samspill med andre hester. Personlighet og temperament kommer tydeligere fram når hesten får leve mer naturlig sammen med andre hester, forteller Andersen.
Små endringer kan gjøre en forskjell
Selv om mange staller har begrenset uteareal og begrenset mulighet til å endre organisering, mener Andersen det er viktig å se etter forbedringer som er mulige innenfor de rammene man har.
– God hestevelferd handler ikke om perfeksjon. Det handler om viljen til å se utfordringene og gjøre små forbedringer der man kan.
Annonse
Ved å plassere vann, grovfôr og leskur på ulike steder kan du stimulere hesten til mer bevegelse.
Sosial kontakt i mindre grupper kan også være et skritt i riktig retning der forholdene ligger til rette for det.
Hva trenger hesten min for å lykkes og ha det bra?
Når det er snakk om trening, tenker mange først på ridning.
Men hester må også lære å håndtere transport, skoing, veterinærbehandling og andre uvante situasjoner.
Slike forskjellige situasjoner krever læring og tilvenning.
─ Økt forståelse av læring og emosjoner, som er reaksjoner på hendelser, gir tryggere hester, tryggere mennesker og bedre samarbeid med hesten, sier forskeren.
Viktig å være nysgjerrig på hestens atferd og behov
En diskusjon om hestevelferd kan raskt bli en diskusjon om hva som er riktig og galt.
Andersen ønsker en annen tilnærming.
– Ingen har alle svarene. Hestehold foregår under ulike forutsetninger, og folk kommer inn i dette med forskjellig erfaring og bakgrunn, påpeker hun.
Hun mener det viktigste er at hestefolket er villige til å reflektere over egne rutiner og handlemåter, og være åpne for ny kunnskap.
Annonse
Når forskeren holder kurs innen hestehold, er målet at deltakerne reflekterer over egne holdninger og at de blir mer nysgjerrige på hestens atferd og behov.
