Forskerne ønsket å forstå hvordan eldre beveger seg – og ikke beveger seg – i løpet døgnet.
– For å kunne fremme god helse og funksjon hos eldre, må vi forstå hvordan hverdagen deres faktisk ser ut, sier forsker Karen Sverdrup.
Hun er også fysioterapeut og jobber i Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Kvinner sto mer og satt mindre enn menn, og eldre med høyere utdanning brukte mer tid på å stå og gå og mindre tid på å sitte enn personer med lavere utdanning, sier forsker og fysioterapeut Karen Sverdrup.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
– Vi undersøkte hvordan hjemmeboende eldre over 65 år faktisk fordeler døgnet sitt mellom ulike typer fysisk aktivitet, stillesittende tid og søvn. Disse aktivitetene konkurrerer om de samme 24 timene i døgnet, og endringer i én aktivitet påvirker nødvendigvis de andre.
Avansert måling av bevegelse
Studien omfattet 8.114 deltakere fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4). Sverdrup understreker at dette ikke er en studie av trening, men av bevegelsesatferden hele døgnet.
– Det er en av de største studiene som har kartlagt dette så detaljert blant eldre, sier hun.
Hun forteller at deltakerne i undersøkelsen hadde to aktivitetsmålere på kroppen, én på låret og én på korsryggen, i opptil syv dager.
– Ved hjelp av maskinlæringsmodeller kunne vi deretter klassifisere ulike typer aktiviteter og kroppsstillinger, som ståing, gåing, sitting, liggende våkentid og søvn.
Det gir et langt mer detaljert og presist bilde enn tradisjonelle spørreskjemaer, der folk selv må anslå hvor aktive de er.
Slik fordeler døgnet seg blant hjemmeboende eldre
– Vi fant at eldre i gjennomsnitt sitter litt over ni timer i døgnet. Deretter kommer søvn med syv timer, ståing med fire timer, liggende våken tid med to timer og gåing med én time og 23 minutter, sier Sverdrup.
Forskerne fant kjønns- og sosioøkonomiske forskjeller. Bevegelsesmønsteret endret seg også med alderen.
– Kvinner sto mer og satt mindre enn menn, og eldre med høyere utdanning brukte mer tid på å stå og gå og mindre tid på å sitte enn personer med lavere utdanning, sier forskeren.
Fra 65-årsalderen og oppover bruker eldre gradvis mindre tid på å stå og gå, mens tiden brukt sittende, liggende våken og sovende øker.
Hun synes det mest interessante fra studien er hvor stor plass ståing og gåing faktisk har i hverdagen til eldre.
– Vi snakker ofte om fysisk aktivitet som trening eller mosjon i moderat eller høy intensitet, men ståing og gåing utgjorde over fem timer daglig.
Hva kan dette bety for eldres helse?
Annonse
Hun sier resultatene kan være en påminnelse for eldre, pårørende og helse- og omsorgspersonell om at fysisk aktivitet ikke bare handler om trening.
– God helse og funksjon i hverdagen for eldre handler også om å redusere lange perioder med sitting og skape muligheter for bevegelse i daglige aktiviteter. Selv små endringer, som å stå og gå litt mer hver dag, kan ha betydning for funksjon, selvstendighet og deltakelse i dagliglivet, mener forskeren.
For beslutningstakere viser studien at det finnes tydelige sosiale forskjeller i aktivitetsmønster.
– Når vi ønsker å fremme aktiv aldring i befolkningen, må politikerne ta hensyn til at tiltakene skal være tilgjengelige for alle grupper, uavhengig av utdanning og sosioøkonomiske forhold.
Mange tidligere studier har satt søkelys på enten moderat og intensiv fysisk aktivitet eller på stillesittende tid. Vi vet mindre om hvordan eldre fordeler tiden sin mellom ståing, gåing, sitting, liggende våken tid og søvn.
– Studien gir et viktig kunnskapsgrunnlag og kan fungere som et referansepunkt for framtidige studier av bevegelse, søvn og helse blant eldre, sier Sverdrup.
