Ny studie: Dette ga 43 prosent lavere risiko for å dø av tarmkreft
– Vår studie viser hvilken betydning det kan ha å delta i tarmkreft-screening. At det faktisk kan redde liv, sier forsker.
Dette prøvesettet dukker opp i postkassa rundt 55-års dagen din, når du inviteres til å være med i Tarmscreeningprogrammet. Du tar en avføringsprøve og sender til analyse. Er det ikke blod der, så får du en ny invitasjon til å delta annethvert år til du fyller 65.(Foto: Kreftregisteret/FHI)
Oppdages den tidlig er det stor sjanse for overlevelse. Hvis sykdommen oppdages sent og har spredd seg, er prognosene betydelig dårligere.
Et norsk tarmscreeningprogram startet i 2022 og inviterer alle fra 55-års alder til å delta.
I Stockholm og på Gotland var man tidligere ute. Her begynte de å tilby screening mot tarmkreft til innbyggere i alderen 60-69 år allerede i 2008.
Screeningen innebærer at man leverer inn en avføringsprøve annethvert år. Denne analyseres for spor etter blod som ikke er mulig å se med egne øyne. Er det blod i avføringen, så følges dette opp med koloskopi – altså en undersøkelse på innsiden av tarmen.
En første vurdering av screeningprogrammet i Stockholm og på Gotland fant at de som ble invitert til å være med på screeningen, hadde 14 prosent lavere risiko for å dø av sykdommen.
En nylig publisert studie med enda lengre oppfølgingstid – 14 år – finner en betydelig større effekt.
Å bli invitert til å være med i screeningen ga 26 prosent lavere risiko for å dø av tarmkreft.
Å faktisk delta i screeningen reduserte risiko for død med 43 prosent.
– Screening reduserer dødeligheten
– 43 prosent er et høyt tall, men det er ikke usannsynlig, sier Edoardo Botteri. Han er forsker i tarmscreeningsprogrammet til Kreftregisteret ved FHI.
Vi må allikevel tolke tallet med en viss forsiktighet, mener kreftforskeren.
Underveis i perioden som er studert i Sverige, så byttet man for eksempel den typen test som ble benyttet. Og folk som først var i en kontrollgruppe, ble invitert til screening. Dette har forskerne kontrollert for når de har regnet på dataene sine i statistiske modeller. Men det betyr også at tallet er heftet med en viss usikkerhet, ifølge Botteri.
– For å beregne disse effektene har forskerne gjort flere antakelser og justeringer, som kan diskuteres, sier han.
Det overordnede budskapet står seg likevel.
– Jeg ville ikke sagt til folk at «hvis du deltar i screening for tarmkreft så vil din risiko for å dø av tarmkreft bli redusert med 43 prosent», sier kreftforskeren.
– Men vi har allerede sterke studier som tydelig viser at screening reduserer dødeligheten av tarmkreft. Denne studien er nå en del av denne kunnskapen.
Den svenske studien støtter opp under det andre studier også viser, nemlig at tarmscreeningprogrammer reduserer dødeligheten av tarmkrekft, sier Edoardo Botteri fra Kreftregisteret ved FHI.(Foto: Giancarlo Majocchi)
Mange som ikke deltar
Annonse
Den første rapporten fra det norske tarmscreeningprogrammet viste at nesten 60 prosent av kvinnene og litt under 50 prosent av mennene deltok i screeningen i 2024.
Dette tallet vil imidlertid øke over tid, ettersom flere blir invitert og deltar i løpet av en ti-års periode, ifølge Botteri.
I den svenske studien var det rundt en tredjedel av de inviterte som ikke deltok.
– Til tross for at screening tilbys kostnadsfritt og testen er enkel å gjennomføre, så er det omtrent en tredjedel som ikke sender inn noe, sier Johannes Blom, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.
– Vår studie viser hvilken betydning det kan ha å delta i tarmkreftscreening, at det faktisk kan redde liv, sier han.
En god og viktig studie
Den svenske studien er god og viktig, mener Botteri fra Kreftregisteret.
At den er så stor, styrker funnene. Nesten 380.000 svensker var med i studien. Oppfølgingstiden på 14 år er også lang.
Som i Norge, så er de svenske helseregisterdataene av svært god kvalitet, påpeker Botteri. Og det er også elementer av randomisering i studien – i begynnelsen ble noen grupper tilbudt screening mens andre grupper fungerte som kontrollgrupper. Men over tid ble flere i kontrollgruppen altså invitert til å være med på screeningen. Og over tid så ble det også endringer i hvilken testmetode som ble brukt.
Selv om de eksakte tallene i studien dermed må tolkes med varsomhet, så er det ikke noe kontroversielt med at studien finner en god effekt av screeningprogrammet, påpeker Botteri.
– Den forskningen vi har på dette støtter deltakelse i organisert screening for tarmkreft, sier han.
Illustrasjon av tarmkreft - en av de vanligste formene for kreft i Norge.(Foto: Anatomy Image / Shutterstock / NTB)
Bør yngre også tilbys screening?
Annonse
De siste årene har det vært en økning i tarmkrefttilfeller også i den yngre befolkningen.
Bør også yngre aldersgrupper bli tilbudt screening?
– Dette er et stadig viktigere spørsmål, men denne svenske studien kan ikke gi oss noen svar på det. De som er studert her, var 60-69 år da de ble tilbudt screening, sier Botteri.
I USA har man nå begynt å tilby screening ved 45-års alder, forteller han.
– Men det at vi ser flere tilfeller hos yngre, betyr ikke automatisk at vi bør screene stadig yngre grupper av befolkningen, mener han.
– Risikoen for å få tarmkreft er fortsatt lav når man er under 50 år. Så en tidligere screening ville innebære at langt flere friske folk måtte screenes for å forebygge hvert tilfelle av kreft og død. Det betyr mer komplikasjoner, kostnader og press på helsevesenet.
