På denne planeten er det over tre solformørkelser hver dag

Det er ikke bare jorda som opplever solformørkelser. Se flere eksempler fra solsystemet.

Svart, ujevn flekk foran et oransje, ringformet objekt mot svart bakgrunn.
Hva ser vi egentlig her?
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

En solformørkelse beskrives som en uvirkelig opplevelse. Folk opplever at fugler slutter å kvitre, ifølge denne studien fra 2024.

Landskapet framstår drastisk endret på kort tid, fordi mye lys blokkeres når månen vår går foran sola. Det kan bli ekstra intenst når solformørkelsen er total. 

Dette var det mange som var så heldige å oppleve for kort tid siden, da deler av blant annet Spania, Portugal og Island hadde en total solformørkelse. 

Jorda er ikke det eneste stedet man kan oppleve en solformørkelse. Bildet over viser hvordan en solformørkelse ser ut fra overflaten på en annen planet. 

Månen ligner ikke vår måne

Bildet er fra Mars. Roboter har kjørt rundt på overflaten på Mars i mange tiår for å utforske planeten for oss mennesker.

Den 24. august tok Mars-roveren Perserverence dette bildet av månen Phobos under en solformørkelse på Mars. 

Det kalles også en transit, altså at månen går foran sola. Det svarte området på bildet viser tydelig forskjellen på formen og størrelsen på vår måne og Mars-månen Phobos. 

Nærbilde av den uregelmessige, kraterfylte månen Phobos mot svart bakgrunn.
Månen Phobos sett i detalj av MRO-satellitten. Det er denne du ser som en skygge foran sola på det øverste bildet.

Mars har to små måner, Phobos og Deimos. Begge har svært truende navn og er oppkalt etter de greske gudene for panikk, frykt og skrekk. 

Om du er livredd for solformørkelser, så er navnene passende. 

Den uregelmessige, grå månen Phobos foran Mars’ lysebrune overflate.
Phobos over Mars, sett av sonden Mars Express.

Under kan du se Phobos gå foran sola 12. august 2026, sett av robotkjøretøyet Perseverance.

Her passerer Phobos foran sola 12. august 2026.

Så lang tid bruker de rundt Mars

Phobos raser rundt Mars i kjempefart. Den bruker rundt 7,6 timer på en runde rundt Mars, mens Deimos bruker litt lengre tid, rundt 30 timer. 

De kan minne om poteter og er for små til ha den kuleaktige formen til for eksempel månen, jorda og Mars. 

Phobos er omtrent 22 kilometer på tvers, mens Deimos er litt over 12 kilometer på tvers. Månen er til sammenligning nesten 3.500 kilometer i diameter. 

Månen Deimos er altså langt mindre enn Phobos, og den framstår også mindre når den går foran sola. 

Ifølge denne studien lager disse månene over tre solformørkelser et eller annet sted på Mars i løpet av hvert Mars-døgn, som kalles en sol. Det varer litt lenger enn et jord-døgn. 

Under en transit raser en skygge fra Mars-månen over det golde og røde landskapet.

Det er robotkjøretøyet Perseverance som har tatt videoene av månene som passerer solskiven. Her er Perseverance på Mars-overflaten.

Solformørkelse på månen

Månen opplever også solformørkelser, bare at jorda går mellom solen og månen. 

Dette vil framstå som en måneformørkelse fra jorda. 

Nettopp dette fikk forskere tatt bilde av i 2025. Da fikk vi se en solformørkelse på månen via månelanderen Blue Ghost. 

Da vi snakket med Pål Brekke ved Direktoratet for romvirksomhet i 2025, kalte han bildene ikoniske.  

Jorda dekker nesten sola, med en lysende ring mot en svart himmel.
– Det er et spektakulært bilde, og utrolig flott å se hvordan en solformørkelse ser ut fra månen, sa Pål Brekke i 2025.

På jorden fikk folk oppleve en blodmåne - en rød måne som kommer av at solas lys filtreres gjennom jordatmosfæren. 

Dette fikk også Blue Ghost fotografert for første gang, som du kan lese mer om på forskning.no. 

Lyset stråler fram bak en svart skive på himmelen under total solformørkelse over snødekte fjell på Svalbard under en mørk himmel.
En total solformørkelse på Svalbard i 2015.

At det i det hele tatt er mulig å oppleve en total solformørkelse her på jorda, er et komplett kosmisk sammentreff.

Månen er akkurat langt nok unna jorden og akkurat stor nok til å dekke solskiven. Dette vil ikke vare for alltid, fordi månen forsvinner vekk fra oss med noen få centimeter i året. Du kan lese mer om dette på forskning.no. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Her går Deimos foran solskiven.
Powered by Labrador CMS