– Nordmenn er ikke fullt så hjemme i villmarka som vi liker å tro
For hva gjør vi når krisen varer lenger enn syv dager? Da bør noen av oss kunne tradisjonelle former for sanking, fiske og fangst, ifølge forsker.
Hva med å sanke egg fra ærfugl, eller bruke dunet til puter og dyner? – Dunvær handler om kjærlighet mellom ærfugl og mennesker på Helgelandskysten, sier forsker.(Foto: Shutterstock / NTB)
Ærfugldun i varme dyner og orrfugl-lår til middag. Hvis den langvarige krisen rammer, må kanskje flere av oss ut å finne maten vår selv.
Da kan vi ty til gamle tradisjoner, mener Kim Sølve Jacobsen, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Sette opp en nakkesnare for skoghøns, bygge ærfuglhus for å sanke dun, plukke måke-egg langs fjorden eller fange fisk med lys og spyd.
– Vi nordmenn er ikke fullt så hjemme i villmarka som vi liker å tro, sier han og sikter til at tradisjonelle former for jakt og fangst er på vei til å forsvinne.
I dag er mye av dette forbudt.
– Det er synd at tradisjonelle former for jakt og fangst i noen tilfeller kriminaliseres, sier Jacobsen.
Han etterspør en gjennomgang av lovverket for tradisjonelle former for matauk.
– Sånn at vi kan fortsette å ta vare på den kulturen og ha det som kilde til beredskap, sier han til forskning.no.
Et eksempel er snarefangst. Det å bruke snarer er ulovlig for orrfugl og andre skogsfugler som storfugl og jerpe, ifølge Miljødirektoratet.
Snaren består av en renneløkke av tynn metalltråd, festet til en gren i områder med orrfugl. Fuglen får hodet gjennom, og når den prøver å komme fri, strammes renneløkken, og fuglen blir kvalt eller brekker nakken.
– Hvis du sammenlikner dyrevelferden til en orrfugl med kyllingen i matbutikken, vil nok orrfuglen komme godt ut, sier Jacobsen.
Han påpeker at hvis det skulle bli lov å sette ut snarer, må man være trent av en tradisjonsbærer som setter den riktig og bruker den forsvarlig.
– Det å bruke den ville naturen til å skaffe mat er utrolig skånsomt for naturen, sier Jacobsen. – Det fører verken med seg fossile drivstoffer, plantevernmidler, ugressmidler eller ødelagte habitater for å kultivere jorda.
– Mange av de tradisjonelle formene for bruk av naturen, er høyst bærekraftige, sier Kim Sølve Jakobsen, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.(Foto: An-Magritt Larsen / USN)
Måkeegg
Eggsanking er også noe Jacobsen mener kan bidra til matauk. Dette er en gammel tradisjon i Norge, fra en tid da folk stort sett var selvforsynt, ifølge Miljødirektoratet.
– Men hvis vi skal bruke ressurser som for eksempel måkeegg, så må vi først passe på at bestandene får gode forhold slik at høsting blir bærekraftig, sier Jacobsen.
Annonse
Spørsmålet er om Oslo-boere bare kan stikke ut i Oslofjorden å hente egg.
Det kan de ikke.
I dag er det bare grunneier som har lov til å sanke måkeegg, og alt vilt, reir og egg i naturreservat og verneområder er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse ifølge direktoratet.
I tillegg er det strenge regler om å sanke bare ett egg fra hvert reir i året. Det betyr at den som sanker, må vite at reiret ikke er sanket fra tidligere.
En egen lisens for kulturøvelse
– Enhver endring av regler om naturen må skje forsiktig og med omtanke, sier Jacobsen.
Han mener vi allerede regulerer forskjellige kompliserte bruksformer for jakt og fiske.
– Vi skal nok klare å lage et reglement som gjør at tradisjonelle fangstmåter kan gjøres på en bærekraftig måte, uten at det går over stokk og stein, sier han.
Derfor ønsker han seg en kulturøvelseslisens.
Det betyr at lokale historielag, jaktlag og bygdelag kan søke om å få tillatelse om å utøve tradisjonelle former for matauk. I fellesskap og i lokalmiljøet.
– Da skjer det under kontrollerte former. Lokalsamfunn kommer sammen om tradisjonene sine, og de opprettholder beredskapskunnskapen i lokalmiljøet, sier Jacobsen.
God gammeldags fisking
Annonse
Én fangstmåte som mange nordmenn allerede driver med, er fiske.
– Vi er kanskje det landet i verden som fisker mest, sier Eldar Berli, generalsekretær i Norges jeger- og fiskerforbund.
Han deltok nylig på et møte under Arendalsuka sammen med Jacobsen. Det handlet om beredskap og hvordan vi kan bruke naturen når krisen varer lenger enn syv dager og beredskapslagrene våre er tomme.
Og han har helt rett. Norge er et av landene i verden med høyest deltakelse i fritidsfisket. Omtrent en tredjedel av befolkningen fisker i sjøen minst én gang i året, ifølge Havforskningsinstituttet.
Fisking er derfor kanskje noe av det første nordmenn vil ty til dersom hyllene i matbutikken blir tomme og kornlagrene tømmes.
– Men det trengs ferdigheter til å fiske, sier Berli.
Under Arendalsuka møttes forskerne Jarle Løwe Sørensen (fra venstre) og Kim Sølve Jacobsen på Arendalsuka, i tillegg til Eldar Berli i Norges Jeger- og Fiskerforbund og Eivind Falk fra Norsk håndverksinstitutt.(Foto: An-Magritt Larsen / USN)
Slakte uten strøm
– Det handler ikke bare om å bruke fiskestang eller å kunne skyte. Kjøttet og fisken skal også slaktes og konserveres, kanskje uten tilgang til strøm, sa Berli på møtet.
Jeger og fiskerforbundet opplevde et skikkelig oppsving i medlemmer under pandemien.
Og det er forståelig under kriser, mener Berli. Da trenger vi et kontaktnett, folk som kjenner hverandre og som har en bredde av kompetanse.
– Jeg skal ikke etterspørre flere nedstengninger i samfunnet, men det peker på en viktig sak, nemlig det å ha et fellesskap, sa han.
– Å samle dun fra ærfugler til egen pute er god beredskap, sier Jacobsen. Her steller ærfuglvokter Eivind Hansen og Jacobsen et ærfuglhus på Selvær.(Foto: Privat)
Lærer av de gamle
Annonse
Kim Sølve Jacobsen reiser rundt i Norge og snakker med gamle folk om ting de kan og vet om det å skaffe mat.
Han skulle ønske flere kunne gjøre det samme.
– Vi bruker mindre tid med eldre mennesker enn noen gang før. Skillet mellom de unge og de eldre har aldri vært større, sier han.
Han vil at bestemor og bestefar tar med seg barnebarna ut for å lære bort tradisjonene.
– Jeg synes det er kjempeviktig å tilbringe mer tid med de eldre og lære tradisjoner, matauk og bruk av naturen. Det er trist om bestemor og bestefar må bryte loven for å gjøre det.
Lokal Beredskap
Dersom en krise skulle skje, kan vi ikke alle overleve på måke-egg, fange orrfugl eller lage suppe på brennesle.
Dette påpeker også Kim Sølve Jacobsen.
Men beredskap handler ikke bare om én løsning, men om mange, ifølge han.
– Når det kommer til beredskap må vi tenke på hva som funker på forskjellige steder i Norge. Naturens bidrag til beredskap varierer alt etter hvor du bor. Bor du på fjellet, kan du ikke leve av det samme som de som bor ute på en øy i Træna eller i en blokk i Oslo.
Dyner og puter av ærfugldun
I tillegg til å forske ved Universitetet i Sørøst-Norge er Jacobsen også lærling hos en ærfuglvokter.
Det betyr at han steller og gir ly til hekkende ærfugler i spesialbygde ærfuglhus.
Annonse
Dette er en gammel tradisjonell kystkultur, og målet er å passe på at fuglene har det bra. Når fuglene har hekket og reist til sjøs med ungene sine, plukker mennesker det som er igjen av dun etter dem.
Dunet brukes i dyner og puter.
– Som min ærfuglmentor Eivind Hansen har sagt mange ganger: Ærfugldynene var det som berga livene til folk om vinteren på småøyene i Nordland, forteller Jacobsen.
Han mener tradisjonen er en vinn-vinn-situasjon for fugler og mennesker.
– Vi skader ikke ærfuglen, men gir den beskyttelse og husrom. Vi sanker dunen først når ærfuglmoren har tatt med seg ungene på sjøen og ikke lenger trenger dunet, sier Jacobsen.
Kim Sølve Jacobsen lærer å binde fiskegarn av ærfuglvokter og fisker Jann Sandøy.(Foto: Privat)
– Det er en utrolig bærekraftig symbiose mellom et vilt dyr og mennesker. Det er veldig spesielt, og noe må vi verne om.
Han ønsker at disse dunværene ikke bare bevares, men at vi får flere dunvær.
– Å produsere dun er en flott beredskapstradisjon. Når strømmen går og du ikke har oppvarming, da kan du sove godt under en ærfugldundyne.
En ny generasjon ærfuglvoktere
– For nesten hvert år som går, er det en gammel kar eller kone på en liten øy i Nordland som går bort, og ærfugl-røkten forsvinner fra øy etter øy, sier Jacobsen.
– Hvis vi skal holde på ærfugltradisjonen, må vi rekruttere en ny generasjon.
Jacobsen er selv en del av den nye generasjonen og jobber for å rekruttere flere.
