Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.

Ny studie om demens og helvetesild-vaksine: – Det er grunn til å være optimistisk

En vaksine mot helvetesild kan trolig redusere risikoen for demens. Det viser flere nye studier.

Kan vaksine mot helvetesild redusere risikoen for demens? Forsker mener det er grunn til å være optimistisk.
Publisert

Demens rammer i dag rundt 115.000 personer i Norge. Nå peker flere studier på at en allerede eksisterende vaksine kan spille en rolle.

Nylig ble resultatene fra et naturlig eksperiment med helvetesildvaksinen publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet

I studien undersøkte forskere effekten av et vaksinasjonsprogram i Canada. I likhet med tidligere lignende studier fant de også her tegn til lavere risiko for demens.

– Det er grunn til å være optimistisk, men vi trenger flere observasjonsstudier som peker i samme retning eller en klinisk kontrollert studie, som faktisk er under planlegging i Norge.

Det sier Geir Selbæk, forskningssjef hos Aldring og helse.

Podcast: Helvetesild, underernæring og delirium: Hva skjer – og hva kan vi gjøre?

I denne episoden av Aldring og helse-podden starter vi med et aktuelt tema: vaksine mot helvetesild. Helvetesild er en smertefull sykdom som særlig rammer eldre. Forskning tyder på at vaksinen også kan ha effekt mot demens.

Lenke til episoden finner du nederst i denne artikkelen.

Forskere nærmer seg en årsakssammenheng

I observasjonsstudier kan forskere påvise en sammenheng, men ikke en sikker årsakssammenheng. 

– Nå har vi imidlertid fått tre store studier som bruker såkalte naturlige eksperimenter. Der sammenligner de demensrisiko før og etter innføring av en vaksine. Det gjør at vi kommer nærmere en årsakssammenheng, sier Selbæk.

– Helvetesild kan være alvorlig og påvirke funksjonsnivået hos eldre. Dette er i seg selv en grunn til å ta vaksinen, sier Geir Selbæk.

Effekt også hos yngre

I en artikkel på forskning.no sier forsker og seksjonsoverlege i geriatri Ragnhild Eide Skogseth at i studien fra Canada vises det også effekt hos yngre.

I en tidligere studie fra Wales besto utvalget av 80-åringer, i Canada var de 70.

En svakhet ved den canadiske studien er at forskerne ikke vet hvem av deltakerne som faktisk tok vaksinen. De vet bare hvem som fikk tilbud om den. 

Dermed måler studien effekten av å tilby vaksinen i et program, ikke effekten av selve vaksinen hos hver enkelt person.

I den canadiske studien hadde personer som fikk tilbud om vaksinen, to prosentpoeng lavere risiko for å få demens.

Kan henge sammen med betennelse

Forskerne vet fortsatt ikke sikkert hvorfor vaksinen kan påvirke risikoen for demens. Ifølge Selbæk kan det blant annet handle om betennelser i kroppen.

– Trolig handler det om at folk får mindre grad av betennelse i kroppen generelt og hjernen spesielt. Kanskje reaktiveres vannkoppeviruset oftere enn vi har trodd, uten at det nødvendigvis gir helvetesild, men nok til at det påvirker nivået av betennelse i kroppen, sier han.

En annen forklaring kan være at andre effekter ved vaksinen enn å hindre helvetesild kan stimulere immunapparatet, mener han.

– Til sist kan vi ikke helt utelukke at det er andre ting som karakteriserer dem som tar vaksinen og som kan påvirke demensrisikoen.

Flere grunner til å ta vaksinen

Vaksinen mot helvetesild inngår ikke i vaksinasjonsprogrammet i Norge. De som ønsker den, må derfor betale for den selv.

Ifølge Selbæk er det nylig gjort en stor kunnskapsoppsummering i Norge. Der ble det konkludert med at vaksinen ikke er kostnadseffektiv.

– Da har de ikke tatt med en eventuell effekt på demensrisiko. Etter hvert som kunnskapen om dette øker, vil det være aktuelt å ta med denne effekten i beregningen, sier han.

Han understreker samtidig at det er andre gode grunner til å ta vaksinen uansett.

– Helvetesild kan være alvorlig og påvirke funksjonsnivået hos eldre. Dette er i seg selv en grunn til å ta vaksinen.

Hør hele episoden her:

Referanse:

Michael Pomirchy mfl.: Herpes zoster vaccination and incident dementia in Canada: an analysis of natural experiments. The Lancet Neurology, 2026.

Powered by Labrador CMS