Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Høyteknologisk prosessert mat: Det neste store?
Forbrukere ønsker bærekraftig, sunn og praktisk mat. Men vi frykter det vi ikke forstår oss på. Mat prosessert med høyteknologi, for eksempel.
Når mat utsettes for ekstreme trykk, kan holdbarheten minst tredobles sammenlignet med et ferskt produkt. Forsker Tone Mari Rode tester juice i høytrykksmaskinen. Den får minst to-tre måneders holdbarhet, avhengig av hvilken type.
(Foto: Nofima)
– Hvordan
kan vi forhindre at innovativ prosessering av mat blir den neste GMO-kontroversen?
undrer forsker Themis Altintzoglou i Nofima.
GMO står for genmodifiserte organismer. Det betyr at genene til en organisme har blitt endret med teknologi for å gi organismen nye egenskaper.
Metoden brukes både i matproduksjon, industri og forskning.
Økt åpenhet er den eneste veien videre
Norge har et av verdens strengeste regelverk for vurdering av GMO. Det omfatter helse og miljø – men også samfunnsnytte, etikk og bærekraft.
Metoden er likevel høyst omdiskutert – ikke minst i Norge.
Det samme regner forskeren med at kan bli tilfelle for mat prosessert med moderne, høyteknologiske metoder. Han tror økt åpenhet og kunnskap er den eneste veien videre.
Det handler om å redusere svinn og bevare næring
Ny teknologi for prosessering av mat lover lengre holdbarhet, mindre matsvinn og et
lavere klimaavtrykk. Likevel møter de ofte motstand.
– Når
folk først hører begreper som «høyt trykk» eller «pulserende
elektriske felt», vekker det ofte frykt snarere enn nysgjerrighet. Men når vi
forklarer hvorfor teknologien brukes, øker aksepten betydelig, sier Altintzoglou.
For
eksempel handler det om å redusere svinn eller bevare næringsstoffer.
Han har vært med å utvikle en veileder for
matprodusenter som lager produkter med nye teknikker. Prosjektet
er finansiert av Norges forskningsråd.
– Vår
forskning viser at mange forbrukere har lav bevissthet om disse teknologiene. Og
mangelen på kunnskap skaper usikkerhet, forteller han.
Viktig å snakke om fordelene
Historien har vist hva som skjer når kommunikasjonen svikter. Themis Altintzoglou mener at GMO-debatten er et godt eksempel på at mangel på åpenhet fører til
mistillit og polarisering.
– For
å unngå en repetisjon, må matindustrien være proaktiv og åpen. Vår forskning
viser at kommunikasjon med fokus på fordeler, fungerer best. Det handler ikke
om å skjule teknologien, men å forklare hva den betyr for forbrukeren, sier forskeren.
Eksempler er bedre
matsikkerhet, mindre svinn og lavere klimaavtrykk.
Trender
som former fremtiden
Flere spørreundersøkelser viser hva stadig flere forbrukere ønsker:
- Rensede lister over ingredienser, og sporbarhet: Folk vil vite hva de spiser og hvordan det er laget.
- Bærekraft, klima og miljøhensyn forblir sterke drivere.
- Helse og funksjonelle matvarer: Produkter som støtter velvære og livsstil.
- Digital åpenhet: QR-koder og smart emballasje som avslører hele historien.
– Innovative
teknologier for prosessering kan levere på alle disse punktene – hvis vi tør å
snakke om dem, slår Altintzoglou fast.
Forretningsstrategi:
Ærlig kommunikasjon
Forskeren mener matindustrien står ved et veiskille: Skal norsk
matnæring la frykt styre fortellingen, eller bygge tillit gjennom åpenhet og kunnskap?
– Åpenhet
og ærlig kommunikasjon er ikke bare etiske valg, det er en forretningsstrategi
for fremtiden, sier Themis Altintzoglou.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
Verdt å vite om å markedsføre innovativ mat: Slik markedsfører du innovativ mat | Nofima
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
