Spesielt peker forskerne på to samspill: Mellom mineralet sink og omega-3-fettsyrene EPA og DHA, og mellom fettstoffet kolesterol og mettet fett.
Ja, du hørte riktig. Mettet fett og kolesterol, som mange kanskje forbinder med negative helseeffekter i menneske, er viktige for laksen.
Over noen tiår har fiskeolje blitt byttet ut med planteolje i fôret, og da har ikke laksens behov for mettet fett vært i søkelyset, forklarer Nofima-forsker Nini Sissener.
Filetene ble mindre faste
Mettet fett har større betydning for filetkvalitet enn det vi har trodd. Fiskemel og fiskeolje har nemlig en unik sammensetning av omega-3, mettet fett og kolesterol.
– Derfor er det viktig å se hva disse endringene betyr for laksens kvalitet med dagens plantedominerte fôr, sier Sissener.
Hun jobbet i Havforskningsinstituttet mens studiet pågikk.
Studiet avslørte at fryst laksefilet mistet mer væske under tining, når den kom fra laks som hadde fått for lite mettet fett i fôret i vekstfasen. Når attpåtil kolesterolet i fôret var lavt, reduserte det filetens fasthet og rødfarge.
Nini Sissener har forsket på samspillet mellom mettet fett og kolesterol i laksens ernæring.(Foto: Bente Ruyter / Nofima)
Liten
laks trenger nok sink og omega-3 i maten
Forskerne
har også sett på hvordan nivå av sink påvirker helse og robusthet mens laksen
er liten og lever i ferskvann.
Mye sink
og mye omega-3 er positivt for både bedre skjellutvikling og sårheling i skinn,
høyere beintetthet i skjelett og god vekst.
– Sammen
med omega-3 bidrar altså sink til bedre skinnhelse, pluss at mer omega-3 bidrar
til bedre utnyttelse av sink. De er rett og slett en superduo i laksens fôr og
virker positivt sammen, sier forsker Bente Ruyter.
Forskningen viser at
det bør være seks prosent omega-3 av totale fettsyrer i fôret. Da vokser laksen godt under optimale betingelser i kar på land.
Bente Ruyter synes noe av det mest spennende med ernæringsfaget, er å oppdage det komplekse samspillet mellom næringsstoff og hvordan det påvirker mange egenskaper i fisken.(Foto: Nofima)
Laks i
sjø trenger mer
Det ble også gjort forsøk på større laks i merder i sjø. Da så forskerne at fisken
tapte mineraler i kroppen og fikk lavere slaktevekt, når den hadde fått lite
sink i fôret. Derimot ble det bedre mineralisering både når omega-3 i fôret
økte og totalt fettnivå gikk ned.
Bente
Ruyter har ledet dette prosjektet og forsket på problemstillinger relatert til omega-3 i fiskefôr i en årrekke.
For ti år siden var omega-3-nivået
lavere enn i dag, forteller hun. Når forskningen tidligere har vist at laksen har behov for mer
omega-3, har fiskenæringen vært raske med å øke nivået i fôret.
Forskningen
i dette prosjektet viser at laks som vokser under krevende forhold i merder i
sjø trenger mer enn laks under optimale betingelser i kar på land, for å ha god
vekst, helse og kvalitet.
Annonse
For
eksempel kom laks som hadde fått 11 prosent omega-3 av totale fettsyrer i
fôret, raskere i gang med å spise igjen etter en runde med avlusing, enn laks
som hadde 6,5 prosent.
Ruyter forteller at det er vanlig at matlysten dabber av
etter avlusning, så det er viktig for laksen å komme fort i gang med spising.
Laksen må kunne omstille seg
Resultatene viser at samspillet mellom næringsstoff er viktig
for skinnhelse, rødfarge, fordøyelse og membranfluiditet, og evnen til
å tilpasse seg nye steder.
Er det
noe den moderne norske laksen trenger av evner, så er det omstillingsevne, mener forskerne.
– Nå er
det en rekke nye tekniske løsninger, varmere hav, mer lakselus. Så en laks som skal
komme godt gjennom et produksjonsforløp med både god tilvekst, helse og
filetkvalitet, trenger riktig fôr, sier Ruyter.
Om forskningsprosjektet
Forskningsprosjektet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, og ledet av Nofima.
Prosjektpartnere: Havforskningsinstituttet, NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, UiT (Norges Arktiske Universitet, INRAE (The French National Research Institute for Agriculture, Food and Environment), Gøteborgs universitet, Skretting Aquaculture Innovation AS og Biomar AS.