Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Konsistensen på maten påvirker hva og hvor mye du spiser

Forskning viser at folk som liker myk og ensartet mat forteller at de spiser mer ultraprosessert mat.

Katerina Katsikari og Josefine Skaret klargjør smaksprøvene til Nofimas profesjonelle smaksdommere.
Publisert

Forskere fra Nofima har funnet at matens konsistens ikke bare påvirker hvor mye folk spiser. Den påvirker også hva de velger å spise.

Forsker Katerina Katsikari har funnet at konsistensen til maten, eller teksturen, påvirker både preferanser og forventninger om metthet.

Hun fant også at personer som foretrekker mykere tekstur, forteller at de spiser mer ultraprosessert mat.

– Denne kunnskapen kan matprodusenter bruke til å gjøre matvarene mer mettende, sier forsker Paula Varela i Nofima.

Forskeren startet med en nettundersøkelse. 500 forbrukere svarte på spørsmål om spisevaner, matvalg og hva slags tekstur de foretrekker. 

Forskeren ville undersøke hva folk faktisk gjør

– Så, for å komplettere og bedre forstå hva folk faktisk gjør, ikke bare hva de sier, gjennomførte jeg studier med reell mat, sier Katsikari. 

Deltakerne svarte på spørsmål om tekstur og tok tester som målte hvor følsomme de er for hvordan maten kjennes i munnen.

Hun undersøkte også tyggemønster. Hun vurderte brød og yoghurt med ulik tekstur og grad av prosessering. 

– Slik kunne vi sammenligne det folk sier om tekstur med hvordan de faktisk kjenner, tygger og reagerer når de spiser, sier hun.

Deltakerne i studiene fordelte seg på to hovedgrupper. De var omtrent like store. 

Folk fordeler seg i to tydelige grupper

Én gruppe foretrekker mat med myk og glatt tekstur. Teksturen for disse er viktig når de velger mat. 

Hvor mye de spiser styres i større grad av hvor godt det smaker og hvor mye andre rundt dem spiser enn av hvor mette de er, forteller forsker Paula Varela-Tomasco i Nofima. 

Hun har ledet forskningen.

Noen er kresne, andre utforsker

– Vi kaller denne gruppen teksturkresne. Vi ser at de gjerne velger mer ultraprosessert mat og har mer begrensede matvalg, sier Varela-Tomasco.

– Den andre gruppen liker variert og kompleks tekstur. Vi har gitt dem navnet teksturutforskere, legger hun til.

De velger mindre ultraprosessert mat, liker mer variert mat og lytter mer til kroppens egne signaler om sult og metthet, utdyper forskeren.

Utviklet fire test-brød i eget bakeri

I en egen studie startet fagfolkene i Nofimas bakeri. Der utviklet de fire brød med ulik tekstur. 

Brødene ble bakt med de samme ingrediensene og en grovhet på 50 prosent. Det tilsvarer nivå 2 til 3 på brødskalaen. 

For å skape variasjon i tekstur justerte de behandlingen, som elting og heving.

Nofimas profesjonelle smaksdommere testet og vurderte brødene. Deretter gjennomførte forskerne en forbrukertest. 

Smaksdommere tygget seg igjennom prøvene

Kamera filmet hvor mange tygg hver person tok og hvor lenge de tygde på hvert brød.

Smaksdommerne beskriver løpende hvilken smak og tekstur som dominerer etter hvert som de tygger. 

Programmet FaceReader analyserer filmene og regner ut både hvor mange tygg de tar og hvor lenge de tygger. 

– Slik får vi svar på både opplevelsen og den faktiske atferden til dommerne, sier Katsikari.

Seigt brød krever flere tygg og metter mer

Forbrukere som smakte på brødene med ulik tekstur, opplevde brødet med seig, tett tekstur som det mest mettende. 

Analysene fra FaceReader viste at det også var dette brødet som krevde flest tygg og lengst tyggetid.

– Disse funnene viser at bestemte trekk ved brødets tekstur kan minske faren for å spise for mye. Matprodusenter kan bruke denne kunnskapen til å gjøre matvarene mer mettende ved å øke variasjonen i teksturen, sier Varela.

Slik kan matvarer tilpasses ulike grupper

For bakervarer kan bakeriene for eksempel å legge til frø, gjøre deigen tettere ved å bruke fullkorn eller beholde en seigere konsistens, påpeker hun.

Forskningen åpner også for å tilpasse mat til ulike grupper. Personer med fedme trenger mat som metter mer. 

Eldre som har problemer med å tygge og svelge, trenger myk mat med høy næringsverdi. 

De vil ha nytte av produkter der tekstur og metthet er nøye gjennomtenkt, mener forskerne.

Referanser:

Katerina Katsikari: A multimethod exploration of texture perception, and its implications on preferences, satiety, and processed food consumption in different consumer segmentsDoktorgradsavhandling, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, 2025.

Om forskningen

Denne doktorgraden er finansiert av Stiftelsen for Landbrukets Næringsmiddelforskning (SLNF). 

Forskningen er gjort i det strategiske programmet InnoSense, finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).

Katerina Katsikari har tatt sin doktorgrad ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, NMBU. Hovedveileder var Paula Varela-Tomasco.

Biveiledere er:

  • Catrin E Tyl, Associate Professor, Faculty of Chemistry, Biotechnology and Food Science, University of Life Sciences, Ås, Norway
  • Hanne Hennig Havdal, Nutritionist, Orkla Foods, Oslo, Norway
  • Marte Gjeitung Byfuglien, Health and Nutrition Manager, Mills, Oslo, Norway

Katerina Katsikari and Paula Varela-Tomasco: Individual differences in sensitivity to texture as drivers of food preferences and eating behaviourFood Quality and Preference, 2026. Doi.org/10.1016/j.foodqual.2025.105752

Aikaterini Katsikari, Paula Varela mfl.: Use of face reading to measure oral processing behaviour and its relation to product perceptionFood Quality and Preference, 2024. Doi.org/10.1016/j.foodqual.2024.105209

Powered by Labrador CMS