Undersøkelse: Folk flest har lite kunnskap om hva laksen spiser

En undersøkelse blant forbrukere i to av de største markedene til norsk oppdrettslaks avslører at forbrukerne i liten grad vet hva oppdrettslaksen spiser.

Mange som spiser norsk oppdrettslaks, er likevel enige om at ingredienser fra kylling i laksefôret oppleves som unaturlig.

– Dette viser at vi trenger bedre kommunikasjon som forklarer forbrukerne hva fôret faktisk består av, og hvordan det utvikles, sier markedsforsker Morten Heide i Nofima.

Han forklarer at dette er målet i neste fase av forskningsprosjektet «Utnyttelse av restråstoff fra kylling som proteinkilde i laksefôr».

Nofima-forskerne Morten Heide og Florent Govaerts har gjennomført studien.

Mye å hente på god informasjon

Innen 2034 må alt fôr til oppdrettsfisk komme fra bærekraftige kilder. 

For å øke Norges selvforsyning i lakseproduksjon vil regjeringen ha mer norsk råstoff i fôret. Andelen skal øke fra 8 til 25 prosent.

Det er likevel krevende å finne gode proteinkilder som er produsert i Norge. Én mulighet er restråstoff fra kylling. Samtidig er det ikke nok norske kyllingressurser til å dekke behovet for protein i laksefôr.

Hovedmålet med undersøkelsen var å finne ut hva forbrukere tror at laks og oppdrettslaks spiser.

Et annet mål var å undersøke hvordan forbrukere ser på laksefôr med ingredienser fra kylling, sammenlignet med fire andre typer fôr: Fisk, alger, planter og insekter. 

Kylling i fôret vekker avsky blant forbrukere

Forskerne så også på hva forbrukere mener om norsk oppdrettslaks når de ikke får informasjon om fôret.

– Vi så på hvordan forbrukere oppfatter laksefôr. Og hvordan ulike ingredienser påvirker holdninger, aksept og vilje til å spise laks, sier Florent Govaerts.

Konklusjonen er at mange vet lite om fôringredienser og reagerer ulikt på dem. Derfor må nye fôrløsninger forklares tydelig og på en måte som skaper tillit.

Plantebaserte ingredienser utgjør rundt 70 prosent av laksens fôr. Dette ble sjelden nevnt når forbrukerne i Frankrike og England ble spurt om hva de tror laksen spiser.

– Dette tyder på at forbrukerne i liten grad er klar over hvor stor andel plantebaserte råvarer som inngår i moderne laksefôr, påpeker forskeren.

Når fôringredienser ikke oppgis, vurderes laksen mer positivt. Spesifikke ingredienser ofte gir mer negative reaksjoner.

– Fisk, alger og planter oppfattes som naturlige og sunne. Insekter gir blandede reaksjoner. Og kylling vekker sterk skepsis og forbindes med unaturlighet og avsky, sier Florent Govaerts.

Forskerne brukte denne metoden

Forbrukerforskerne i Nofima er opptatt av at metoden som brukes, ikke påvirker svarene til deltakerne. Derfor valgte de en utforskende tilnærming med åpne spørsmål.

– Åpne spørsmål sikrer at forbrukernes egne tanker og assosiasjoner til temaet fanges opp uten at de bli formet av forhåndsdefinerte kriterier. Dette er spesielt viktig når vi forsøker å forstå forbrukerreaksjoner i ukjente situasjoner, sier Morten Heide.

Forskerne målte også forbrukernes holdning til det å spise laks, uten noe informasjon om fôr, ved hjelp av samme skala. 

På fagspråket kalles dette en semantiske differensialskala. I en slik skala vurderes noe mellom to motsatte ord, som for eksempel bra og dårlig.

På samme måte undersøkte forskerne hvordan deltakerne vurderte sunnhet, miljøpåvirkning og hvor akseptabel laksen var som mat når den fikk ulike typer fôr.

Seks hovedfunn fra studien

1) Begrenset kunnskap om laksefôr

Mange vet lite om hva oppdrettslaks spiser. De nevner sjelden vegetabilske ingredienser, selv om de utgjør rundt 70 prosent av fôret.

2) Misoppfatninger om antibiotika og kjemikalier

Bruken av antibiotika i norsk lakseoppdrett er nå svært lav, under 1 prosent. Likevel forbinder mange fortsatt oppdrettslaks med antibiotika og kjemikalier.

3) Informasjon om fôr påvirker reaksjoner

Når folk ikke får vite hva fôret inneholder, vurderer de laksen mer positivt. De oppfatter den som sunnere, mer akseptabel og får mer lyst til å spise den. 

Informasjon om fôringredienser uten forklaring på hvorfor de brukes kan skape skepsis. Dette kan for eksempel være hensyn til bærekraft, fiskehelse eller matvaresikkerhet.

For næringen gir dette et dilemma. Åpenhet er viktig, men må kombineres med enkel og tillitsskapende informasjon.

4) Aksept for ulike fôringredienser

Fisk, planter og alger ble vurdert mest positivt. Mange oppfatter disse ingrediensene som naturlige og sunne for laksen. 

Insekter ble vurdert mer negativt, særlig i Frankrike. 

Kylling ble vurdert klart mest negativt, og knyttes til noe unaturlig, ekkelt og av dårlig kvalitet. Slike ingredienser kan derfor møte sterk motstand i markedet.

5) Forskjeller mellom Frankrike og Storbritannia

Britiske forbrukere var mer åpne for nye fôrkilder som insekter og kylling. Franske forbrukere var mer skeptiske til slike ingredienser. 

Derfor bør både kommunikasjon og produktutvikling tilpasses hvert land.

6) Informasjon og synet på kylling i laksefôr

Mange var skeptiske til noen ingredienser, særlig kylling. Samtidig ble flere overrasket eller usikre da de hørte om nye fôrkilder. 

Dette tyder på at holdninger kan endres med målrettet og tillitsskapende informasjon.

5) Forskjeller mellom Frankrike og Storbritannia

Britiske forbrukere var mer åpne for nye fôrkilder som insekter og kylling. 

Franske forbrukere var mer skeptiske til slike ingredienser. Derfor bør både kommunikasjon og produktutvikling tilpasses hvert land.

6) Informasjon og synet på kylling i laksefôr

Mange var skeptiske til noen ingredienser, særlig kylling. Samtidig ble flere overrasket eller usikre da de hørte om nye fôrkilder. 

Dette tyder på at holdninger kan endres med målrettet og tillitsskapende informasjon.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Overraskende funn: Enkelt grep kuttet matsvinnet til familier

• 

  Konsistensen på maten påvirker hva og hvor mye du spiser

• 

  Ny metode kan gi friskere laks og mindre sink i miljøet

• 

  Dette lyset leser kvaliteten på råstoff av fisk

• 

  Rødalge kan dyrkes i utslippsvann fra oppdrettsanlegg. Nå kan den bli miljøvennlig laksefor

• 

  Dette gjør temperaturen med helse og utvikling hos laksen

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER