Veien mot mer bærekraftig fôr krever at forskerne må lete etter nye ressurser i nærområdene våre for å mate oppdrettsfisken. 

Noen av disse artene filtrerer naturlige algegifter. Er det trygt for fisken å spise dem? Og kan disse giftene overføres til menneskene som spiser fisken?

Blåskjell og sjøpung

Blåskjell og tunikater er blant de artene som produsentene venter blikket mot i jakten på nye, bærekraftige råvarer til fôr. Tunikater er bedre kjent som sekkedyr eller sjøpung. De har et høyt innhold av animalske proteiner. 

Både blåskjell og tunikater vokser langs hele norskekysten. De kan være gode råvarer i fiskefôr. Men begge filtrerer store mengder sjøvann for å kunne leve av alger. I den prosessen tar de opp gifter – algetoksiner. Hvilken innvirkning det kan ha for filtrerende bløtdyr som råvare i fôr, er ukjent.

I prosjektet Shellfeed skal forskerne blant annet finne ut om naturlige algegifter som tas opp av filtrerende bløtdyr, i hovedsak blåskjell, påvirker fiskens helse. Videre skal de se på i hvilken grad råvarene kan være giftige for oss som spiser fisken.

Dyrevelferd og mattrygghet

I dag utgjør fôr størsteparten av klimaavtrykket en oppdrettslaks har på sin vei frem til middagstallerkenen. Regjeringen har satt et mål om å utelukkende bruke bærekraftige ingredienser til fôr innen 2030. 

Store deler av råvarene som brukes i dag, er importert. Derfor må nye potensielle fôrråvarer utforskes. Skalldyr og tunikater testes allerede som mulig råvare. Nå skal de kvalitetssikres enda bedre.

– Prosjektet skal undersøke om eventuelle giftstoffer fra skjell i fôr tas opp i oppdrettsfisk. Dette er viktig å avklare. Fôret må både sikre god dyrevelferd for fisken og sikre trygg mat for forbrukerne, sier prosjektleder Ingunn Anita Samdal ved Veterinærinstituttet.

Mindre bruk og kast

Verden er under økt press. Derfor er det avgjørende for klima, natur og miljø at ressursene blir brukt mer effektivt enn tidligere. 

Den nasjonale strategien for en sirkulær økonomi understreker at det må gjøres et skifte fra bruk-og-kast-økonomi til en økonomi basert på at færrest mulig ressurser går til spille. 

Dette innebærer blant annet å utnytte lokale marine ressurser lavt nede i næringskjeden, slik som blåskjell og tunikater. 

De kan dyrkes langs hele kysten og i fjorder uten aktiv fôring, fordi de ernærer seg på naturlig tilgjengelige alger i sjøen. Hvis slike råvarer brukes til fôr og som generell proteinkilde, kan det redusere import og være en svært bærekraftig erstatning for dagens løsninger.

Om Shellfeed

Veterinærinstituttet leder prosjektet, men det skal samarbeides med Nofima og National Research Council i Canada. Finansieringen kommer fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Det er sett mer sykdom hos ville dyr i Norge de siste årene enn tidligere

• 

  Alvorlig helsetrussel for oppdrettslaksen: – Vi har ikke sett et lignende omfang av sykdommen siden 1990-tallet

• 

  Forskerens bilder gir unike glimt fra småkrypenes skjulte verden

• 

  Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter

• 

  Hvordan havnet en anakonda fra Hallingdal på et obduksjonsbord på Ås?

• 

  Derfor er afrikansk svinepest en trussel mot dyrehelsa også i Norge

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER