Den sårbare fuglen har gitt oss noen av de mest luksuriøse varer. Nå er det få igjen

Du kjenner fort igjen ærfuglhannen. Den er hvit og svart, med et tydelig grønt merke på nakken. 

Ærfuglen er en stor andefugl, som har hatt stor betydning for mange langs norskekysten. Men det blir færre og færre av dem. 

Over nesten hele landet går antallet ærfugl ned. Norsk institutt for Naturforskning (NINA) følger opp mange forskjellige ærfugl-samfunn langs kysten, og de gjør regelmessige tellinger. 

– Det har vært nedgang langs nesten hele norskekysten, i rett og slett ganske mange år, sier seniorforsker Sveinn Are Hanssen til forskning.no. 

De siste tiårene har det vært en kraftig nedgang over nesten hele Norge. I perioden fra 1986 til 2013, gikk bestanden ned med hele femti prosent i området fra Nordvestlandet og opp til Nordland, ifølge Artsdatabanken.

Det er noe av grunnen til at ærfuglbestanden ble vurdert som sårbar i 2021. Tidligere ble den vurdert som livskraftig, ifølge i rødlistevurderingen. 

Forbundet med luksus

Hanssen er en av forskerne som følger ærfuglen i Nord-Norge, hvor nettopp ærfuglen har spilt en helt spesiell rolle. 

Det er mange årsaker til at det er færre ærfugl enn før. En av årsakene handler om oss mennesker: Kulturen og bosetningen i Kyst-Norge har lenge vært i endring. Det har gått utover ærfuglen. For folk langs kysten har passet på den dyrebare fuglen.

Årsaken er dun. Ærfugldun er i en særklasse. Når ærfuglen legger egg, polstrer den reiret sitt med det som kalles ederdun. Dette regnes som den fineste dunen man kan få tak i.

Dyner og puter med ederdun selges for mange titalls tusen kroner. Skal du kjøpe en ederdun-dyne som passer til en dobbeltseng, må du fort ut med 80-100.000 kroner.

Nylig ble det kjent at dyneprodusenten Lånan AS legger ned på grunn av færre ærfugl. Det er for få ærfugl til at de klarer å samle nok ederdun til luksusdynene, ifølge NRK.

Men innsamling av dun har altså vært langt vanligere. 

– Folk tok vare på ærfuglen som bodde ute på holmer og skjær, sier forsker Sveinn Are Hanssen. 

Folk har samlet inn og solgt dun fra ærfuglreir i mange århundrer.

Dermed har de også passet på at ærfuglen har gode steder å hekke. Uten menneskene til å passe på, er fuglen sårbar.

Svært sky fugl

Fuglen går i ett med landskapet, og den gjemmer reir i sprekker og under busker. 
De er svært sky, og de unngår å hekke på fastlandet for å gjemme seg fra rev og andre bakkelevende rovdyr, forteller Hanssen. 

Dette er en av måtene som forskerne teller antall hekkende ærfugl. De prøver å finne reirene ute på holmer, for så å telle dem. 

En annen måte er å telle hannene som ligger rundt en kjent hekke-holme. Ærfuglhannene passer på hunnene som legger egg.

Om man teller hanner, så får man et inntrykk av hvor mange hunn-æfugl som er gjemt og passer på eggene, sier Hanssen. 

Folk passet på ærfuglene

I mange hundre år har mennesker langs gjort det trygt for ærfuglen, spesielt i Nord-Norge.

– Folk bodde ute på holmer og skjær og passet på ærfuglen, og jaget vekk kråker og måker og oter, sier Hanssen. 

– Siden 1950-60-tallet har det skjedd en avfolkning av holmer og skjær i Norge.

Dermed er det også færre og færre folk som bor der ærfuglen hekker. 

Minken er en alvorlig trussel

Mink kom også med pelsoppdrett, som har vist seg å være en av ærfuglens store problemer.

Rømt mink har formert seg i norsk natur, og de spiser eggene til sjøfugl.

– Minken er veldig flink til å svømme, så den kommer seg ut på holmer og skjær. Der bor det ikke lengre folk som passer på, og minken kan herje rundt. 

I løpet av de siste ti årene har Statens naturoppsyn fått bedre kontroll på minken, mener Hanssen. 

Statens naturoppsyn har hatt ansvaret for å drepe mink i kystområder siden 2011, ifølge denne forskningsartikkelen fra 2025.

Det er også mulig å utrydde den i enkeltområder, ifølge studien. 

– Men man kan ikke si: nå har vi fikset mink-problemet, nå kan vi slappe av, mener Hanssen.

– Det er en kontinuerlig jobb, og hver vinter må man fange så mange mink i sjøen som mulig. 

Mange tusen reir 

Det store Dunværet på Store Tamsøya i Finnmark kunne levere opp til 250 kilo du i året. 

Rundt 60-70 reir trengs for å samle en kilo dun, ifølge oppslagsverket. Altså opp mot 18.000 reir for å samle 250 kg. 

Det kalles egg- og dunvær, steder hvor folk sanket både egg og dun fra sjøfugl. 

Det å sanke egg og dun er regulert, og det er grunneierne som har rett til å samle inn.

Dun har også vært i bruk av folk i mange tusen år. Dun har også dukket opp i høystatus-graver fra både vikingtiden og århundrene før. 

I gravkammeret i Osebergskipet var det flere titalls kilo dun, som kom fra flere forskjellige fuglearter. Les mer om det uvanlige funnet på forskning.no. 

Blåskjell og treg hekking

Dette er altså bare noen av årsakene til at ærfugen sliter mer enn før. 

Problemet er også dietten. Klimatiske endringer gjør at for eksempel blåskjell kan være vanskeligere å finne. Dette er mat de foretrekker, forteller Hanssen.

Blåskjell kan også få problemer om det blir dramatiske hetebølger i havet, som du kan lese mer om på forskning.no.

Slike hetebølger settes også i sammenheng med en av de største dokumenterte massedødene av sjøfugl noen gang. 

Riktig mattilgang på riktig tidspunkt er kritisk viktig for at ærfuglen skal klare seg. Hunnfuglen må fete seg opp før hun ruger. 

Sulter under hekking

– De må spise veldig mye i perioden mars-april før de legger egg. 

Det er kun hunnen som ruger, og hun spiser ikke på opp mot 30 dager mens hun ligger på eggene. 

– Da sulter hun. Hun mister 40 prosent av kroppsvekten. 

For å takle denne påkjenningen må ærfuglen ha spist nok, og det sliter de med å klare.  

Hanssen forteller at både den kolonien han selv jobber med og andre i Nord-Norge viser den samme tendensen: Ærfuglen bruker lengre og lengre tid på å spise seg opp. 

– På de siste ti årene bruker ærfuglen nesten to uker lengre på å komme i gang med hekkingen, sier Hanssen.

Ærfuglen klarer seg bedre i Oslofjorden

Ett av de få stedene hvor det tilsynelatende går greit med ærfuglen, er i indre Oslofjord.

Det var først en bedring, og nå har populasjonen stabilisert seg. Dette er ærfugl som lever fra Drøbaksundet og inn mot Oslo.

Hanssen forteller at ærfugl er en ganske ny art i indre Oslofjord. Den begynte å hekke der på tidlig 1980-tallet. 

– Det går tydeligvis bra med den, og det er jo interessant med tanke på alle forstyrrelser fra småbåter. 

I juni svømmer ærfuglmoren rundt med ungene. Det er en sårbar fase samtidig som småbåtsesongen er i full gang.

Skulle du få øye på ærfugl fra båten da, kan det være grunn til å være forsiktig. De små bruker nemlig en god stund før de lærer seg å fly unna.

– De svømmer rundt i flere uker med ungene sine før de lærer å fly. 

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på