Norske arkeologer har funnet et 300 kvadratmeter stort hus. Kan være flere tusen år gammelt

På Hunnfeltet i Østfold er det store gravhauger og spektakulære steinringer som er flere tusen år gamle. 

De bærer spor av gamle ritualer og gravskikker. Nylig skrev forskning.no at arkeologer har oppdaget et nytt felt med rester av store steinringer som ikke tidligere var kjent.

Det kan du lese om i denne artikkelen: 

Arkeologer har oppdaget flere tusen år gamle, glemte steinringer i norsk gravfelt

Utgravingen har også avdekket restene av flere hus.

300 kvadratmeter stort hus

I dette området har det bodd folk som drev jordbruk og levde livene sine, akkurat som folk fortsatt gjør på jordene som strekker seg utover landskapet i dag. 

Hele området har vært i bruk i lang tid, og rester av svært gamle hus har kommet ut av utgravningen som nå pågår i Østfold. 

Så langt har arkeologene avdekket restene av minst syv hus. Det er fortsatt tidlig i undersøkelsene, så de vet ikke nøyaktig når de er fra enda, men de er anslått å kunne være flere tusen år gamle.

Husene som er avdekket har lignende byggeskikk, forteller arkeolog Jakob Jan Edvin Kile-Vesik. 

Og det største huset var av en svært solid størrelse: Arkeologene anslår at det hadde en grunnflate på rundt 300 kvadratmeter.

– Det er omtrent 30 meter lang og 10 meter bredt, sier Jakob Jan Edvin Kile-Vesik til forskning.no når vi besøker utgravingen.

Han er arkeolog ved KHM og utgravningsleder ved Hunn-feltet. 

Hva slags hus var det?

Dette er en type bygning som kunne vært brukt til svært mye forskjellig. 

– Dette var et bolighus hvor man bodde med hele familien. Ikke bare kone og barn, men gjerne farmor og farfar og hele gjengen, forteller Kile-Vesik. 

Det kan også ha vært lager og husdyr inne i langhuset. 

Avtrykket er omtrent 300 kvadratmeter stort, men selve huset kan ha vært både større og mindre. Huset ble først omtalt av Fredrikstad blad. 

Et av de andre store husene er litt mindre. Avvtrykket er rundt 165 kvadratmeter.

Sporene etter husene er avdekket under matjord som har vært pløyd og sådd og pløyd gjennom lang tid. 

Derfor er selve huset borte for lenge siden, men avtrykkene av stolpene som utgjorde konstruksjonen av huset står igjen. 

Kjent konstruksjonstype for 2000 år f.Kr.

Det er også en tydelig grøft rundt huset. Dette kalles en veggrøft, og viser et slag omriss rundt huset. 

Det kan være spor etter selve veggen, men det er også flere muligheter.

– Det kan ha vært dråpefall fra taket, eller at folk har tråkket rundt huset, sier arkeolog Anne Lene Melheim til forskning.no om huset som sto her. Hun er professor og arkeolog ved Kulturhistorisk museum. 

– Vi er ikke alltid sikre på funksjonen, men det er et kjent fenomen. 

Det er fire rekker med stolpehull som er igjen. Dette er en kjent konstruksjonstype fra omtrent bronsealder, altså fra rundt 2000 f.Kr. 

Det betyr at det er et treskipet langhus, altså at hele huset er delt i tre avdelinger med stolperader i mellom. 

Det er funnet flere langhus på denne størrelsen i Norge, ifølge SNL. De aller største i Norge kan være opp mot 80 meter lange. 

Kan være eldre enn gravene

Arkeologene har også avdekket rester av mulige gravplasser her, og det ser ut som at noen av gravene er anlagt oppå huset.

Dermed er huset muligens eldre enn disse gravene. 

Samtidig virker det som om huset er bygget oppå eldre kokegroper, altså steder hvor det ble tilbredt mat. 

Arkeologene mener altså de kan se tre forskjellige tidsperioder med aktivtet på det samme stedet, uten at de kan gi presise dateringer enda. 

Venter på datering

Jakob Jan Edvin Kile-Vesik er overbevist om at de kommer til å få gode dateringer ved hjelp av radiokarbon.

Radiokarbon krever at man får målt noe som har tatt til seg karbon fra atmosfæren, for eksempel knokler eller tre. Du kan lese mer om teknikken på forskning.no. 

Det gjenstår mye analyse. Men et bilde av hvordan det kan ha sett ut begynner å tre fram.

– Hvis du ser for deg at det har stått en stolpe der hver tallerken er, så begynner det å komme til live, sier Jakob Jan Edvin Kile-Vesik mens vi ser på stedet der huset sto.

– Nå kan vi se for oss hvordan huset så ut. 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev