Biologiske legemidler lages ved hjelp av levende celler.
Slike medisiner har gitt bedre behandling av kreft, migrene og sykdommer der immunforsvaret angriper egen kropp.
Likevel kan enkelte medisiner passere morkaken og nå fram til fosteret.
Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus har funnet at morkaken slipper gjennom noen legemidler lettere enn andre.
Forskjellene er større enn de tidligere trodde.
– Denne oppdagelsen kan på sikt brukes til å utvikle legemidler som fortsatt beskytter mor, men som i mindre grad overføres til fosteret, sier Jan Terje Andersen.
Han er professor ved UiO og har ledet studien.
Morkaken beskytter barnet
Morkaken gir fosteret oksygen og næring. Den fjerner avfallsstoffer og lager hormoner som er viktige for svangerskapet.
Mot slutten av svangerskapet overfører den også antistoffer fra moren.
– Antistoffene beskytter barnet mot fremmede inntrengere som virus og bakterier de første ukene av livet. Ved fødselen kan konsentrasjonen av antistoffer hos barnet faktisk være høyere enn hos moren, forteller Andersen.
– Dette kan gi et nytt prinsipp for hvordan vi designer skreddersydde legemidler for kvinner som er gravide eller planlegger å bli det, sier professor Jan Terje Andersen.(Foto: Moment studio)
Antistoffmedisiner varer lenge
Lang virkningstid for medisiner kan gjøre en stor forskjell for de som trenger behandling hele livet, forklarer forsker Jeannette Nilsen.(Foto: Moment studio)
Antistoffene som overføres, kalles IgG. Dette er antistoffer i blodet som bekjemper infeksjoner.
Et protein kalt FcRn frakter antistoffene gjennom morkaken. Proteinet beskytter dem også mot nedbrytning, slik at de blir værende lenge i blodet. Mange legemidler basert på antistoffer er laget for å utnytte dette.
For personer som trenger behandling hele livet, kan lang virkningstid gjøre en stor forskjell, forklarer forsker Jeannette Nilsen.
De kan ta medisinen sjeldnere og likevel ha et jevnt nivå av den i blodet.
– Slike legemidler brukes blant annet mot autoimmune sykdommer, kroniske betennelsestilstander, kreft og migrene. Tilstander som er vanlig blant kvinner, forklarer hun.
Morkaken skiller mellom stoffer
Annonse
Forskerne fant at morkaken lett slipper gjennom IgG-antistoffer, mens proteinet albumin stort sett blir igjen i morens blod. Albumin frakter blant annet fettstoffer, hormoner og avfallsstoffer.
Morkaken skiller altså mellom de to selv om begge binder seg til det samme proteinet, FcRn.
Denne kunnskapen er viktig for gravide som bruker biologiske legemidler.
Andersen forklarer at mors antistoffer beskytter det nyfødte barnet mot infeksjoner.
– Men fordi albumin også transporterer avfallsstoffer, er det hensiktsmessig at det ikke aktivt overføres til barnet, forklarer han.
Ønsker behandlinger som virker lenge
Forskerne koblet albumin til antistoffer. Slik laget de proteiner som kan brukes i legemidler. De ble værende lenge i blodet, men mindre av dem passerte morkaken.
Med en endret variant av albumin, konstruert av forskerne, ble enda mindre overført til fosteret. Virkningstiden var fortsatt lang.
Forskerne har et klart mål:
– I stedet for bare å spørre om eksisterende biologiske legemidler er trygge nok under graviditet, er tanken vår å utvikle langtidsvirkende behandlinger som er laget for å begrense hvor mye av legemiddelet som når fosteret, sier Andersen.
– Dette kan gi et nytt prinsipp for hvordan vi designer skreddersydde legemidler for kvinner som er gravide eller planlegger å bli det, legger han til.
Forskerne vil lage legemidler som barnet ikke blir eksponert for.(Illustrasjon: UiO)
Forsket på mus og på morkakevev
Annonse
Forskningen er fortsatt i en tidlig fase. Forsøkene er gjort på mus og morkakevev fra kvinner etter fødsel, med like resultater.
Forskerne må gjennomføre flere studier før metoden kan brukes til å lage legemidler for gravide.
Nå har de likevel ny kunnskap om hva morkaken slipper gjennom fra mor til foster.
– Studien viser hvordan grunnleggende biologisk forståelse kan åpne nye behandlingsmuligheter for gravide med sykdom som krever langvarig medisinering.
Jan Terje Andersen er professor ved UiO, nestleder i forskningssenteret PRIMA ved UiO og Oslo universitetssykehus og deltar i teknologisatsingen AFIRE.
Forskerne har samarbeidet med kolleger i Danmark, England, Tyskland, Saudi-Arabia og USA.
Forskningen er støttet av Forskningsrådet, Helse Sør-Øst, Helse Nord, Kreftforeningen, Novo Nordisk Fonden og bidragsytere i Saudi-Arabia og USA.
