Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Disse barna er nesten usynlige i forskningen
Dagens metoder for forskning kan gjøre at de mest utsatte barna aldri får deltatt.
Er det riktig at foreldre kan stoppe barnas deltakelse i forskning, også om de gjør det av hensyn til seg selv og ikke for barnets beste?
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Vold mot barn er et stort globalt problem. Det påvirker helse, utvikling og livskvalitet. Samtidig bygger mye av forskningen på en begrenset gruppe barn.
Det påpeker forskningsleder Gertrud Sofie Hafstad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Foreldre stopper barnas deltakelse
I mange europeiske land må foreldre gi aktivt samtykke før barn kan delta i forskning. Dette skaper et problem.
De barna som ofte er mest utsatt, for eksempel for vold og seksuelle overgrep, er også de vi vet minst om. Når de ikke er med i studier, blir volden mindre synlig.
Det kan føre til at tiltak ikke virker godt nok.
Er det riktig at foreldre kan stoppe barnas deltakelse i forskning, også om de gjør det av hensyn til seg selv og ikke for barnets beste?
Sammen med forskningskollegaer har Hafstad sett på hva som kan gjøres for at også disse barna blir inkludert i forskningsprosessen.
Dagens metoder trenger oppussing
For å forstå vold må vi spørre barna selv. Men dagens metoder passer ikke for alle.
– Små barn kan ha vansker med språk og hukommelse. Det gjør spørreskjemaer vanskelig. Barn med funksjonsnedsettelser kan møte andre hindringer, som komplisert språk eller manglende tilrettelegging. Barn på flukt kan ha språkproblemer og sammensatte erfaringer det kan være vanskelig for dem å formidle, forklarer Hafstad.
I tillegg finnes praktiske og etiske utfordringer.
Det kan være vanskelig å komme i kontakt med barna og legge til rette for at de kan delta. Voksne må ofte gi samtykke. Forskere er også redde for å belaste barna.
Samtykke er ikke en engangshandling
Forskningen viser også at barn fra 12 til 13 år ofte forstår hva samtykke innebærer. De kan vurdere risiko og ta egne valg.
– Gode rutiner er avgjørende. Det gjelder tydelig informasjon, mulighet til å trekke seg og støtte underveis, forteller forskningslederen.
Samtykke bør ikke være en engangshandling. Det bør følges opp gjennom hele forskningen.
– Studier viser at barn kan følges opp med enkle pauser og spørsmål underveis. Dette gir dem kontroll og trygghet, sier Hafstad.
Vi trenger hele bildet
Forskere utvikler nå nye måter å samle inn data på. Det kan sikre at flere barn inkluderes i forskningsresultatene.
For små barn kan lek, bilder og dukker brukes i intervjuer. Dette gjør det lettere å snakke om vanskelige temaer.
For barn med funksjonsnedsettelser kan man bruke tegnspråk, enklere språk og digitale hjelpemidler.
For barn på flukt er det viktig å tilpasse språk og innhold til deres erfaringer.
Når det gjelder foreldresamtykke foreslås det også klare endringer:
En tydelig aldersgrense, gjerne rundt 12–13 år.
Mer bruk av passivt foreldresamtykke der det er nødvendig.
Klare retningslinjer for etikkomiteer.
Mer forskning på hvordan samtykke best kan innhentes.
Skal vi redusere vold mot barn, må vi forstå hele bildet. Da må forskningen bli mer inkluderende.
– Barn er de viktigste kildene til kunnskap om egne erfaringer. Hvis vi ikke lar dem delta, mister vi viktig innsikt. Først når alle grupper av barn er inkludert i forskningen, kan vi lage tiltak som beskytter alle barn, ikke bare noen, sier Hafstad.
Referanser:
Troels Græsholt-Knudsen, Gertrud Sofie Hafstad mfl.: Include All Children – a Discussion of Improving Self-Report Measures of Violence for Overlooked Child Populations. Child Protection and Practice, 2025. Doi.org/10.1016/j.chipro.2025.100234.
Franziska Meinck, Gertrud Sofie Hafstad mfl.: Who Gets to Decide When Children Participate? Considering the Complexities of Consent and Gatekeeping in Violence Research. Child Abuse & Neglect, 2025. Doi.org/10.1016/j.chiabu.2025.107679.
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
