I 2025 merkte havforskarane 20 steinbitar, som dei flytta frå kysten ved Loppa i Finnmark til dei kunstige tareskogane i Melkøysundet ved Hammerfest.
No er ni av fiskane registrert på same stad i år igjen.
– Det interessante er ikkje berre at fleire av steinbitane vert verande, men at fisk som forsvinn ut om vinteren, kjem tilbake, seier havforskar Hans Kristian Strand.
Éin fisk heldt seg i dei kunstige tareskogane heile overvakingsperioden. Åtte steinbitar drog på vintervandring i tre månadar eller meir – før dei så dukka oppatt igjen.
– Det tyder på at Melkøysundet kan ha vorte ein del av leveområdet deira, sjølv om dei føretek sesongmessige vandringar, seier Strand.
Steinbitane har sendarar i buken. Mottakarar på sjøbotnen registrerer identiteten og djupna til fisken når dei er innanfor lytteområdet. Forskar Esben Moland Olsen sjekkar stoda for ein av steinbitane.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Kråkebolle-problemet
Flytteforsøket er ein del av innsatsen for å restaurere tareskogane langs kysten av Troms og Finnmark.
Her har kråkebollar forvandla produktive tareskogar til ein nedbeita ørken. Slik har tilstanden vore i fleire tiår.
Det er i tareskogen fiskeyngel gøymer seg, finn mat og veks til.
Men gråsteinbit kan vere ein del av løysinga – for kråkebollar står høgt på menyen hos den kraftige rovfisken.
– Historisk var gråsteinbit vanleg i mange nordnorske fjordar, men lokale bestandar har vorte kraftig nedfiska. I praksis, prøver vi å føre tilbake steinbiten til område kor han tidlegare har hatt ein viktig funksjon som naturleg rovfisk, seier Strand.
Gråsteinbit er ein rovfisk, og han et mellom anna kråkebollar, sniglar, muslingar og krepsdyr.(Foto: Erling Svensen / HI)
– Har vist at det er mogeleg
Dei førebelse omplasseringsresultata er lovande.
– Vi har vist at det er mogeleg å fange, transportere og setje ut steinbit, og at ein betydeleg del ser ut til å akseptere det nye området, seier Strand.
Resultata byggjer også vidare på eit tidlegare forsøk i Olderfjorden i Porsangerfjorden.
Der vart 20 gråsteinbit følgde med akustisk telemetri.
Det er ein teknologi som brukar lydbølgjer under vatn til å spore og måle rørsler, åtferd eller posisjonar til til dømes fisk, sjødyr og undervassrobotar.
Opptil 40 prosent var framleis i fjorden då overvaking vart avslutta.
Annonse
Det er endå ikkje dokumentert at dei flytta steinbitane i Melkøysundet har redusert talet kråkebollar eller ført til ny tareskog – det vil krevje undersøkingar over fleire år.
– Det neste store spørsmålet er om vi kan oppnå høg nok lokal tettleik til at steinbitane faktisk påverkar økosystemet. Det er dette vi no må dokumentere, seier havforskerkollega Esben Moland Olsen.
Han er ansvarleg for merking av fisk og analyse av data frå mottakarane.
Illuastrasjon av transportruta til steinbitane.(Ill: Hans Kristian Strand / HI)
Får mat og tid til å venne seg til området
I Melkøysundet undersøker forskarane no om tilvenning og fôring kan få endå fleire steinbitar til å verte verande innanfor det avgrensa område, der dei vert sette ut og overvaka.
– I staden for at alle fiskane vert sette direkte ut, held vi enkelte tilbake i bur på sjøbotnen. Der får dei mat og tid til å venne seg til vassmassane, botnen og omgjevnadane før vi slepp dei fri, forklarar Strand.
Kamera let dei følgje med på korleis fiskane et og oppfører seg når fleire individ oppheld seg saman.
Forsøket skal vise om ei kort periode med akklimatisering og fôring gjev dei merkte steinbitane sterkare stadstilhøyrsle enn dersom dei verte sette direkte ut.
Turen frå Loppa til Melkøysundet er inga problem for fiskane når dei har tilgang på friskt sjøvatn.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Forsker Esben Moland Olsen i gang med merking av bedøvet steinbit, mens nestemann venter på tur.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Her blir steinbiten overført frå ventekar til bedøvingsbad før merking.(Foto: Havforskningsinstituttet)
I 2026 blei steinbitane haldne tilbake og fôra i spesialbygde bur i ei drøy veke.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Etter operasjonen går turen til venteburet.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Steinbiten blir plassert i venteburet.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Dei ulike bura blir heist opp til overflata for inspeksjon og fôring.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Fiskar Rudi Naustvik-Vest med båten «Aurora» bistod med fangst, transport og levandelagring av steinbitane før utsett i Melkøysundet.(Foto: Havforskningsinstituttet)
Om prosjektet
Havforskingsinstituttet har ansvar for det vitskapelege forsøksdesignet, merkinga og overvakinga.
Equinor bidreg med finansiering, industriell kompetanse og støtte til den praktiske gjennomføringa.
Hammerfest kommune bidreg med lokal tilrettelegging, forankring og kontakt med relevante aktørar og myndigheiter.
Formål: Undersøke om flytting av gråsteinbit kan bidra til å gjenoppbygge lokale bestandar av rovfisk og på sikt fremje restaurering av tareskog.
Metodar: Akustiske sendarar og mottakarar, undervassvideo og soft release med fôring.
Førebelse resultat: 9 av 20 merka fisk frå 2025 vart registrert både i 2025 og 2026.
Neste steg: Datainnhenting i september 2026, etterfølgt av vurdering av eit større fiskarbasert forsøk frå 2027.
Partnarar: Hammerfest kommune, Equinor og Havforskningsinstituttet.