Trærne i Norge så annerledes ut for 300 år siden

I dag finner du nesten ingen skog i Norge som har fått stå – uten å bli hogd.

– Du finner kanskje noen områder med riktig gamle trær i Pasvik i Finnmark eller inne i Femundsmarka, sier skogforsker Ken Olaf Storaunet.

– Men dette er forsvinnende små områder. Vi snakker om noen få prosent av den norske skogen.

– Nesten alt annet er blitt hogd.

Vi kan få tilbake gammelskogen

Ken Olaf Storaunet har sammen med kollega Jørund Rolstad i mange år har vært nysgjerrig på noe spesielt:

Hvordan så trærne og skogen i Norge ut – før vi hogde ned nesten alt sammen.

Spørsmålet er spesielt interessant nå.

For noen tiår fram i tid kan vi få tilbake en del av den gamle skogen. Det får vi i takt med at stadig mer norsk skog bevares, vernes og av andre grunner unntas fra hogst.

De største trærne er borte

Til langt ut på 1900-tallet foregikk norsk skogbruk helt annerledes enn i dag.

I stedet for å hogge et helt område, det vi kaller snauhogst, så tok man ut enkelttrær.

Det var de største trærne skogfolkene oftest var ute etter. Trær som ofte kunne være flere hundre år gamle.

I århundre etter århundre ble de virkelige gigantene fjernet fra den norske skogen. Og så begynte vi å hugge mye mer.

– I dag har vi derfor ganske få slike veldig store trær i skogene våre, sier Storaunet.

For rundt hundre år siden var så mye av den norske skogen hogd, at vi bare satt igjen med en tredel så mye som vi har i dag.

Det var faktisk frykt for at skogen i Norge skulle bli nesten helt borte.

Malerier viser oss trærne

Thomas Fearnley, August Cappelen og Lars Hertervig er tre av Norges mest kjente landskapsmalere fra 1800-tallet.

I maleriene deres ser vi ofte store furuer og mange døde trær, slik vi kan tenke oss at en norsk urskog kunne se ut for snart 200 år siden.

Et 300 år gammelt tre

– I dag må du lete lenge for å finne trær i norsk natur som er over 300 år gamle.

– En gang var det slike trær mer eller mindre overalt, forteller Ken Olaf Storaunet.

Men noe er i ferd med å skje i den norske skogen.

Det er ikke bare blitt veldig mye mer skog.

Den riktig gamle skogen kommer også langsomt tilbake.

Se bare her:

– Noen steder ser vi nå at gammel tidligere hogd skog igjen begynner å ligne naturskog.

– Sammenlignet med da jeg begynte å forske på dette for 30 år siden, ser jeg i dag at det er blitt flere store trær og flere døde trær i skogen, sier Storaunet.

– Samtidig forsvinner sporene eller stubbene etter tidligere hogster.

Urskogen er på vei tilbake

For første gang på svært lenge begynner vi kanskje å få en del arealer i Norge der skogen har fått stå i fred i hundre år eller mer.

Vi verner gradvis stadig mer av skogen. Andre områder har av ulike årsaker ikke vært hogd i på veldig lenge.

Dermed skjer det noe interessant:

– I årene framover vil vi få se stadig mer flott naturskog i Norge, lover skogforskeren.

Å lage gammel skog tar lang tid

Men å lage virkelig gammel skog tar lang tid.

Ett enkelt tre kan vokse seg ganske stort på noen tiår. Men de riktig gamle trærne og skogen som økosystem, trenger mer tid.

Mange trær må først bli gamle. Flere trær må dø. Store stammer må falle til bakken og veden brytes langsomt ned.

I framtiden kan Norge kanskje igjen få skoger som ligner dem du kan se på maleriene fra snart 200 år tilbake.

Oppdaget noe i maleriene

Så til noe annet som Ken Olaf Storaunet også er blitt klar over gjennom forskningen sin – mye takket være den norske kunsthistorikeren Tonje Haugland Sørensen.

Hun jobber ved Universitetet i København, der hun som mottaker av et Novo Nordisk Investigator Grant leder prosjektet Norwegian Wood: Extractive landscapes, art and visual culture in Denmark and Norway 1730-1860.

Fotografier kan bare fortelle oss hvordan norsk natur så ut omkring 150 år bakover i tid. Skal vi lenger tilbake, må vi bruke andre kilder.

Sørensen har nettopp vært opptatt av hvordan eldre landskapsmalerier kan si oss noe om utseendet til den norske naturen.

Men så oppdaget altså  forskeren ved Universitetet i København noe uventet.

Det skjedde da hun begynte å granske malerier fra den gangen Norge og Danmark var ett rike på 1600- og 1700-tallet – og fra 1800-tallet og den perioden som kalles nasjonalromantikken.

Norske nasjonalromantiske malerier er fulle av industri

– Jeg mener at jeg oppdaget noe som ikke har vært et tema i norsk kunsthistorie tidligere.

– På mange av bildene er det ikke uberørt norsk natur vi ser.

– Da jeg så nøyere etter, så fant i stedet det jeg mener er skog som er blitt hugd og skog som er industri. Se bare på bilder av norske fosser og elver fra denne tiden. Da ser du veldig ofte fløtningstømmer.

I Fearnleys maleri av Labrofossen er det absolutt mulig å se fossen, skogen og fjellet framstilt som vill og storslått natur.

– Men legg merke til tømmerstokkene foran i bildet, sier Tonje Haugland Sørensen.

– Dette er jo ikke uberørt natur. Det er industri!

Da kunsthistorikeren begynte å se på lignende tilsynelatende nasjonalromantiske bilder fra Norge, så fant hun det samme i flere av dem: mye industri.

Thomas Fearnley har i «Labrofossen» malt tømmer på vei fra skogen til et sagbruk og kanskje videre ut på et marked i Europa. Den spektakulære fossen og fjellene tilhører nasjonalromantikken. Men stokkene som du samtidig kan se i elva, tilhører norsk økonomisk historie.

Norsk natur som industri

Elvene våre var før i tiden transportårer for en stor norsk industri. Nasjonalromantikkens bilder viser oss ofte nettopp dette.

– Enorme mengder skog ble jo hogd. Skogen var på 1700-tallet Norges viktigste eksportvare ved siden av fisk.

Det hører med at maleren Anders Cappelen var sønn i Cappelen-familien, som eide store skogeiendommer i Norge på 1800-tallet.

– Jeg leser ut av bildene hans en sorg over skogen som holder på å forsvinne, sier kunsthistorikeren.

Skogen forsvant på 1800-tallet

Sørensen mener at vi må tolke norske landskapsmalerier fra 1800-tallet annerledes enn vi har gjort tidligere.

– På 1800-tallet var kunstnere veldig fascinert av den norske naturen.

– Samtidig finnes det flere malerier fra den gangen som etter min mening viser oss at landskapsmalerne reflekterer over at norsk natur, var noe det blir stadig mindre av.

– Skogen på 1800-tallet holdt på å forsvinne.

Kikker du en gang til på Lars Hertervigs og Anders Cappelen sine bilder lenger oppe i saken, så viser de oss kanskje – som kunstneriske bilder – hvordan den virkelige gammelskogen i Norge en gang kan ha sett ut.

– Dobbel utvikling i skogen

Stadig mer av norsk skog blir altså vernet for framtiden.

Samtidig har hogsten økt i skogen de siste årene.

Særlig på Østlandet har både volumet og arealet som hogges vært økende. Mye av dette er de første grantrærne som ble plantet på 1950- og 1960-tallet. Men stor etterspørsel og høye priser har også flyttet mer av hogsten lenger inn i skogen.

– Vi ser altså nå en dobbel utvikling i skogen, understreker skogforsker Ken Olaf Storaunet.

– På den ene siden får deler av norske skoger stå lenge nok til at naturskogstrukturene begynner å vende tilbake.

– På den andre siden hogges det i dag mye skog. Kanskje 30-40 prosent mer enn for 15 år siden.

LES MER:

Nå kan du sjekke om det er naturskog der du bor

Er skogbruket den største trusselen mot artsmangfold i Norge?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev