Alle veier førte ikke til Rom, viser ny forskning 

De gamle romerne bygde et enormt veinett over mange hundre år. Det er fortsatt ikke ferdig kartlagt. 

Forskere jobber fortsatt med å finne ut av hvor de viktigste veien gikk.

Nå har et europeisk forskerteam publisert en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Der blir det kjente og godt brukte utsagnet om at «alle veier fører til Rom», satt på prøve.

Fjell, daler og elver formet rutene

Forskerne utfordrer samtidig en oppfatning om at romernes veier stort sett var rette.

– Studien viser at de romerske ingeniørene tilpasset veiene etter landskapet, sier forskeren Adam Pazout i en pressemelding. Pazout er en av studieforfatterne.

Ingeniørene strebet etter å lage så rette veier som mulig. Likevel var de generelt mer svingete enn veiene i dag, forklarer han.

– Fjell, daler, elver og bebyggelse hjalp med å forme rutene.

Men romerne visste råd når en fjellnabbe sto i veien. De kunne kutte fjell og bygge broer og støttemurer der det var nødvendig.

En del henger igjen fra romertiden

Det er naturligvis blitt bygget nytt over de gamle veiene. Likevel ser forskerne at det romerske veisystemet ikke er visket helt ut.

De moderne veiene samsvarer til en viss grad med de romerske, viser funnene deres. Samtidig understreker forskerne at dette varierer mye fra sted til sted.

Og når det gjelder Roma lå ikke den viktige byen så sentralt i transportårene på land som mange tror, hevder forskerne.

Minner om at veinettet ble utviklet over lang tid

Konstantinopel skal ha ligget mer sentralt for det gamle veinettet. Denne byen var hovedstaden i Romerriket i den sene antikken. I dag er den kjent som Istanbul.

Forskeren Tom Brughmans fra Aarhus University uttaler seg i en artikkel hos CNN.  Han forklarer det med rikets geografi og enorme størrelse. 

Roma skal ha vært hjertet politisk og økonomisk. Samtidig var Konstantinopel nærmere Midtøsten, og dermed beliggende ved en svært viktig fraktrute.

Her kommer forskeren Ray Laurence med en bemerkning. Laurence har ikke vært involvert i studien, men kommenterer funnene til New Scientist. 

– Veinettet ble laget over 600 år, men studien tar få forbehold om at veinettet har forandret seg over tid. 

– Religion og sykdom fikk haik

Sarah Bond er historieprofessor ved University of Iowa og var heller ikke involvert i studien. Til CNN beskriver hun resultatene som viktige. 

– En forbedret rekonstruksjon av de romerske veiene fortsetter å fylle kunnskapshullene vi har om den gamle verden, sier hun. 

Bond mener de gamle veiene bidrar med kunnskap om alt som dro langs veiene. Og ikke bare om folk med esler og vogner. 

– Religion, filosofiske ideer og til og med sykdom haiket med kjøretøyene som ble brukt til å frakte folk og gods fra sted til sted, sier hun.

Utforsk selv

Det kartlagte veinettet kan du undersøke selv på denne nettsiden. Forskning.no skrev om kartet i 2025, kort tid etter at det ble publisert. 

Romerske veier kunne ifølge kartleggingen gått nesten til månen. Og det romerske veinettet skal ha vært omtrent tre ganger så langt som dagens veinett i Norge. 

Veiene var spesielt viktige militært, ifølge artikkelen i 2025. Med veinettet kunne man reise raskt med tropper over store avstander. 

Kilde:
Pazout, Adam., Brughmans, Tom og de Soto, Pau., m. fl. (2026). Network science reveals the structure and lasting impact of the Roman road system. Nature.

LES OGSÅ:

Hvorfor holder romerske bygninger så lenge? Funn i Pompeii gir nye svar

Har kong Haakon fått riktig romertall? Er han VIII eller IIX? Eller den 8.?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev