Historien om asteroiden Ryugu fortsetter å gi oss ny kunnskap.
Ryugu er asteroiden som japanske forskere i 2020 fikk hentet hjem prøver fra etter å ha sendt en sonde ut for å besøke den.
Ved en feiltakelse havnet til og med prøvene fra asteroiden på en pakkeutlevering i en dansk dagligvarebutikk. En professor fra Københavns Universitet måtte stikke innom butikken for å hente asteroidestøvet, som var verdt millioner, skrev Videnskab.dk om i 2024.
Bit for bit gjør Ryugu oss også klokere på solsystemets opprinnelse og på hvordan planetene ble til.
Bryter med hva vi forstår om hvordan planeter ble dannet
Nå viser ferske analyser av prøver fra Ryugu, nettopp publisert i tidsskriftet Science, at asteroiden kan spores tilbake til et morlegeme – en større asteroide – som ble dannet allerede i løpet av 1-2 millioner år etter at solsystemet ble født.
Det er en innsikt som bryter med hva vi forstår om hvordan planeter ble dannet, forteller meteorittforsker James Scott. Han er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap ved Aarhus Universitet.
– Det er så tidlig i solsystemets historie at det ikke stemmer med det modellene forutsier, sier James Scott, som har lest studien.
– Forskerne legger dermed fram en helt ny forståelse av rekkefølgen på prosessene som fant sted i solsystemets unge år.
Overflaten på asteroiden Ryugu, fotografert av Hayabusa2-sonden.(Jaumann et al.)
Ut av urtåken
Vi visste allerede at Ryugu hadde røtter tilbake til solsystemets begynnelse – selv om den nøyaktige dateringen ikke var kjent før nå.
Men sammensetningen til asteroiden ser nå ut til å være enda mer spesiell enn tidligere antatt.
Solsystemet ble formet for rundt 4,56 milliarder år siden fra en svært varm gassky – kalt en stjernetåke. Her tok den unge sola form og samlet en skive av gass og støv rundt seg, forklarer James Scott.
Det var i denne skiven av gass og støv, som astronomer kaller en «protoplanetarisk skive», at de første planetene ble dannet.
I skiven oppsto en mengde objekter som kalles kondruler. Kondruler er små, runde korn av kosmisk støv som har smeltet og størknet igjen, og de minner om glassperler.
Etter hvert samlet kondrulene seg til større klumper – kalt planetesimaler – som i løpet av de neste 50-100 millioner årene ble til de åtte planetene vi kjenner i dag, og til de utallige asteroidene som også går i bane rundt sola.
En illustrasjon av sola som ung stjerne, omgitt av en protoplanetarisk skive der utallige små objekter går i bane. I løpet av millioner av år vil de klumpe seg sammen til objekter på størrelse med planeter.(Illustrasjon: ESO/L. Calçada)
Derfor er Ryugu annerledes enn andre gamle meteoritter
Mange av de eldste meteorittene består av opptil 80-90 prosent kondruler, som regnes som en viktig ingrediens i planetdannelsen.
Annonse
Men i Ryugu er det knapt kondruler å finne, forteller James Scott.
– Studien viser at det ble dannet planetesimaler utrolig tidlig i solsystemets historie, kanskje til og med før mange av kondrulene ble dannet. Det rokker ved den gjengse kronologien for solsystemets historie.
Det samme resultatet er sett i enkelte meteoritter som er samlet inn her på jorda.
Men takket være Ryugu-prøvene har det nå vært mulig å gjøre mer nøyaktige beregninger. De viser at Ryugu og disse meteorittene er levninger fra en tidligere generasjon av byggesteiner for planeter.
– Det er ekstremt små prøver. Det finnes ingen steiner på størrelse med en knyttneve eller noe i den duren. De har kanskje et sandkorn på 1–2 millimeter som de klarer å gjøre disse analysene på.
– Det er ganske imponerende, sier James Scott.
Langt hjemmefra
Det er takket være en utrolig innsats fra det japanske romfartsbyrået JAXA at det har vært mulig å få tak i disse prøvene.
Prøvene måtte nemlig først hentes hjem fra verdensrommet.
Selv om Ryugu egentlig regnes som en «jordnær» asteroide, befinner den seg som regel hundrevis av millioner kilometer fra jorda – og er ikke akkurat lett å besøke.
– Slike oppdrag er enormt dyre, sier James Scott.
– Du kan ikke sette i gang et oppdrag i dag og forvente resultater om et halvt år. Dette er prosjekter folk setter av flere år til å gjennomføre.
Annonse
Romsonden Hayabusa2 måtte da også ut på en lang reise – omtrent fem milliarder kilometer tur-retur – for å hente prøvene, som ble sluppet ned i fallskjerm i den australske ørkenen i 2020.
Oppdraget varte i alt seks år og kostet i underkant av én milliard danske kroner.
For James Scott er det ingen tvil om at det har vært verdt tiden og pengene:
– Meteoritter og asteroider er som skattkister av informasjon om solsystemets begynnelse og prosessene som foregikk der.
Risikofylte oppdrag
Hayabusa2-oppdraget var vellykket, men det kan lett gå galt, sier James Scott.
– Det finnes også oppdrag der det gikk galt i det øyeblikket man landet, forteller han, og viser til kometlanderen Philae, som var en del av Rosetta-oppdraget.
– Landingsfartøyet veltet over på siden og ble liggende i skyggen av en stein, slik at solcellepanelene ikke kunne aktiveres. De rakk å samle inn data i tre dager før batteriet døde. Slik endte det oppdraget.
Det gikk også nesten galt for NASAs oppdrag til asteroiden Bennu, men her viste det seg å være hell i uhell:
– Da sonden landet, var overflaten så løst pakket at den sank mye dypere ned i asteroiden enn ventet, forteller James Scott.
– De samlet inn så mye prøvemateriale at innsamlingssystemet ble overfylt, og de var ikke sikre på om de ville klare å lukke prøvebeholderen.
Selv om jordkloden vår også er bygget opp av de samme materialene, er den «forurenset» av milliarder av år med geologisk utvikling.
Derfor er det begrenset hva vi kan lære om hvordan planeter blir til, ved å grave i jorda.
Ryugu har derimot ikke endret seg nevneverdig siden den ble dannet for 4,56 milliarder år siden, og gir oss et unikt innblikk i fortiden, forteller James Scott.
– Det er derfor disse steinbitene fra Ryugu, eller annet meteorittmateriale som stammer fra før planetene ble dannet, er så viktige, sier han.
I den nye studien har forskerne også gjort en parallell analyse av den såkalte Ivuna-meteoritten, nettopp en meteoritt med svært få kondruler. Den ble funnet i Tanzania i 1938.
De innerste beholderne, som oppbevarer noe av støvet fra asteroiden Ryugu, ser ikke mye ut. Det står i skarp kontrast til alle problemene det var å frakte støvet fra USA til Japan.(NASA / Robert Markowitz)
Prøvene som ble hentet hjem fra Ryugu, inneholdt organiske stoffer – men ikke liv.(Foto: JAXA)
Bildet er tatt fire sekunder før Hayabusa2 landet på Ryugu for andre gang for å samle inn prøver som skulle analyseres her på jorda.(Foto: JAXA)
Det kan til og med være snakk om en slags kosmisk gjenforening: Ryugu- og Ivuna-prøvene ligner hverandre så mye, skriver forskerne, at de i tidenes morgen kan ha tilhørt det samme morlegemet. Det kan likevel ikke påvises med sikkerhet.
