Rengjøring med god lukt forandrer inneluften: – Som å stå langs en trafikkert vei

Vanlige rengjøringsmidler lukter ofte av sitrus, blomster eller furu.

De friske duftene som brer seg i rommet mens vi vasker, forbindes gjerne med renhet.

Men duften kan bedra. Duften kan bestå av en mengde partikler som kan være på nivå med det vi utsettes for om vi står langs en trafikkert vei, eller mer, sier en av forskerne bak en ny studie.

– Ren luft skal ikke lukte sterkt konsentrert sitrusfrukt. Den bør egentlig ikke lukte noe som helst, sier Brandon Boor i en pressemelding til American Chemical Society (ACS).

Boor og andre forskere ved Purdue University har sett nærmere på hva som skjer med inneluften når vi vasker med produkter som lukter godt.

Funnene tyder på at vi gjør klokt i å unngå dem.

Populært med duftstoffer i vaskemidler

Mange av vaskemidlene vi bruker er nemlig tilsatt duftstoffer, blant annet monoterpener. 

Dette er stoffer vi finner i naturen som bidrar til plantenes ulike dufter. Vanlige duftstoffer er limonen, som finnes i sitrusfrukt, og alfa-pinen, som gir lukten av granbar. 

– Når du går tur i skogen, snuser godt inn og kjenner den gode skogsduften, så er mye av det alfa-pinen, forklarer Alexander Håland. 

Han er kjemiker ved forskningsinstituttet NILU, der han forsker spesielt på stoffer som trives i gassform, slik som monoterpener. 

Disse duftstoffene er populære å tilsette i rengjøringsmidler for at det skal lukte godt.

– Hvis du vasker gulvet ditt med gulvsåpe, så vil den sannsynligvis inneholde veldig mye limonen, forklarer Håland. 

Disse duftstoffene kan imidlertid forandre inneluften i stor skala.

På nivå med gasskomfyrer og dieselmotorer

Forskerne ved Purdue University ønsket å undersøke hva som skjer med luften når slike duftstoffer frigis. Flere av de samme forskerne har tidligere sett på dette i forbindelse med duftvoks, som forskning.no har omtalt tidligere.

Denne gangen utførte de vanlige rengjøringsaktiviteter med parfymerte vaskemidler i et lite testhus. 

Da de moppet gulv, sprayet benker og vasket overflater med klut, dannet det seg mellom milliarder og billioner av partikler i luften.

Inneluften ble såpass forandret at forskerne fant at mengden tilsvarer, og i noen av tilfellene overgår, antall partikler som kommer fra kilder som gasskomfyrer og dieselmotorer.

I en pressemelding beskriver de funnet slik: Når vi vasker med disse produktene, utsettes vi for like mye luftforurensning som det vi hadde opplevd om vi sto langs trafikkert vei - eller mer.

– Litt farlig sammenligning 

Kjemiker Håland er usikker på hvor godt hold det er i den sammenligningen.

– Hvis du bare teller antall partikler, så er det nok ganske sammenlignbart, sier han. 

– Men det er en litt farlig sammenligning også, for det er ikke nødvendigvis de samme partiklene som dannes, legger han til. 

Kjemikeren minner om at når vi står langs trafikkerte veier, puster vi også inn partikler fra vei og gummidekk, og andre stoffer som har kjente alvorlige helseeffekter.

Duftstoffene på sin side, vet vi mindre om. 

– Kan bli et problem

Ifølge Folkehelseinstituttet regnes duftstoffer for å være ufarlige i seg selv, men innåndingen av stoffene kan medføre luftveisplager hos enkelte. 

Håland forklarer at konsentrasjonen i produktene er såpass lav at det i utgangspunktet ikke utgjør et stort problem, noe forskning.no har skrevet om tidligere.

– Det som kan bli et problem er hvis du overdriver bruken, sier Håland.

Hvor problematiske partiklene er, avhenger også av størrelsen på dem, og av hvor mye vi omgis av dem gjennom et langt liv. 

Kan nå dypt ned i lungevevet 

Studien fra Purdue University viste at de fleste partiklene var små nok til å trenge dypt ned i lungene.

– Partikkelstørrelse er veldig viktig, sier Håland om partiklers potensial til å påvirke helsen vår når vi puster dem inn.

Partikler som er store nok klarer vi å hoste ut igjen. Andre partikler kan være så små at de når helt ut i lungeblærene våre, stedet der oksygenet går over i blodet.

Hva skjer så, hvis partiklene fra duftstoffene når fram i de nedre delene av lungene våre?  

Vet ikke nok

– Det vet man ikke, og det undersøkte de heller ikke i studien, sier Øistein Svanes. 

Svanes er lege og spesialist i lungesykdommer. Han har blant annet forsket på hvordan renholdsmidler påvirker lungene, og har funnet at de som jobber med renhold har høyere risiko for astma og luftveisplager. Studien hans fokuserte imidlertid ikke på parfymerte rengjøringsmidler alene.

Legen forteller at vi ikke vet nok om helseeffektene av å puste inn partikler fra parfymerte vaskemidler, men har en klar beskjed:

– Å inhalere denne typen små partikler er unødvendig, rett og slett. Du trenger bare ikke å utsette deg for det, sier han. 

– Vann og mikrofiberklut holder

Svanes poengterer at det dessuten gir liten gevinst å benytte renholdsprodukter som lukter godt.

– Det blir ikke mer rent av å bruke parfymerte produkter. Det er bare for at det skal lukte rent, og at andre skal synes det lukter rent, sier Svanes. 

– Vann og mikrofiberklut holder i mange tilfeller.

Referanse:
Patra mfl.: Rapid Nucleation and Growth of Indoor Atmospheric Nanocluster Aerosol during the Use of Scented Volatile Chemical Products in Residential Buildings, ACS EST Air, 2026. 

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev