Sprengstoffabrikk utsetter lovet rensing: 
– Legger stein til byrden for en hardt presset Oslofjord

Chemring Nobel eier en av Europas største sprengstoffabrikker på Sætre i Asker. Sprengstoffprodusenten slipper ut nitrogen i Oslofjorden som følge av produksjon av blant annet kjemikalier til våpen. 

På grunn av Norges våpendonasjoner til krigen i Ukraina har produksjonen av nye våpen til Norges forsvar økt. Det fører til en økning av nitrogenutslipp i Oslofjorden, som vi har omtalt før på ung.forskning.no. 

I 2024 fikk Chemring Nobel tillatelse av Klima- og miljødepartementet til å slippe ut opp til 95 tonn nitrogen i året frem til 2027. 

Da lovte de at de skulle ha et renseanlegg klart ved utgangen av 2027. Senest i fjor forsikret de Miljødirektoratet om at de var i rute, ifølge NRK.

Selskapet har brutt løftet, og endret datoen til 2029, to år på overtid. 

Dette reagerer biologiprofessor Dag O. Hessen på. Han blir bekymret for en allerede syk Oslofjord. For mye nitrogen i Oslofjorden kan blant annet skape stor oppblomstring av alger i fjordene.

Svaret til Chemring Nobel kan du lese lenger ned i artikkelen.

Gir mer lurv

Et av problemene nitrogen bidrar til er lurv. Lurv er grønne, røde eller brune alger som vokser raskt. Dyr som beiter på alger, som snegler og tanglopper, rekker ikke å kontrollere veksten.

Lurv består av sammenvevde, fintrådige alger.

Hessen forklarer at store mengder lurv gir dårligere sikt i vannet. Det får konsekvenser: Lyset slipper ikke gjennom, og det blir mindre oksygen på bunnen av fjorden. 

– Vannkvaliteten blir rett og slett dårligere for alt liv i fjorden, spesielt nær bunnen.

Når Hessen forteller om Oslofjorden forteller han om et fjordsystem i ubalanse. Tang, tare og sjøgress forsvinner, noe som skaper dårligere forhold for bunnlevende fisk som flyndre og torsk.

– Ethvert bidrag av ekstra nitrogen er å legge stein til byrden for en hardt pressa fjord, sier Hessen.

– Mange føler økosorg over at torsken er nesten borte

78 prosent av jordas atmosfære består av nitrogen. Alle organismer trenger nitrogen for å overleve, både livet på land og under vann. 

Likevel kan det bli for mye av det gode. 

– Det er en grunn til at bøndene gjødsler jordene sine med nitrogen: for å få økte avlinger. Alle planter vokser bedre når de får tilført gjødsel, spesielt nitrogen. Det gjelder også planktonalgene, forklarer Hessen.

Ifølge Hessen vil den største forskjellen for folk flest være sikt i vannet og litt dårligere badeforhold. Det er livet i fjordene som vil merke konsekvensene mest.

Akkurat nå er det fiskeforbud i store deler av Oslofjorden fordi fiskebestanden har gått så mye tilbake. Fiskeforbudet som startet 1. januar i Oslos indre fjord, er en konsekvens av for mye nitrogen i fjorden, sier Hessen.

– Det er jo fordi det står veldig dårlig til med blant annet torsk. Bakgrunnen for det er ikke bare at det har vært fisket for hardt, men at vekstforholdene for torsken er så dårlige at det blir færre fisk. 

– Mange føler litt økosorg ved tanken på at torsk og flyndre nesten er borte og at økosystemet er så forandret.

Chemring Nobel: Lavere utslipp enn forventet

I en søknad fra Chemring Nobel til Miljødirektoratet sendt i august 2026, informerer sprengstoffprodusenten om et lavere årlig utslipp enn det de først anslo. De skriver at de slipper ut høyest 70 tonn nitrogen årlig, i stedet for de 95 tonnene som ble tillatt. 

Dette mener Hessen kan være en fordel.

– Trolig er en liten mengde nitrogen over lengre tid bedre enn mye på kort tid fordi vannet skiftes ut og fornyes, og det kan håndtere lavere mengder bedre. 

Likevel sier han at det slippes ut en betydelig mengde fra Chemring Nobel.

– Det er ganske mye utslipp i indre fjord i den situasjonen vi er i nå, hvor hver prosent ned teller, og hver prosentøkning er negativ.

Forsker mener utslippene er beskjedne

Vannforsker Paul Berg forklarer at det er fire ting som er særlig skadelig for fjorden. Han viser til Oslofjordplanen som definerer hovedbelastningene som avløp, jordbruk, fiskeri og nedbygging av strandsonen og grunne sjøområder. 

Jordbruk står for tilførsel av 15.000 tonn nitrogen i året, mens avløp står for 7.400 tonn i året. Da fremstår utslippene til Chemring Nobel nokså beskjedne på en større skala.

– Selv om det ikke tyder på at dette ene utslippet har betydelig påvirkning på Oslofjorden regionalt, er det viktig å understreke at ytterligere tilførsel vil gjøre det vanskeligere å nå miljømålene, sier Berg.

Både Hessen og Berg er tydelige på at utslippene isolert sett ikke er veldig problematiske, men at mer nitrogen er det siste fjorden trenger nå.

– Det er mange tiltak som må gjøres, men det letteste å gjøre noe med er å redusere nitrogenutslipp, sier Hessen.

Tidsplanen for bygging var ikke realistisk

I søknaden forklarer også Chemring Nobel årsaken til utsettelsen av renseanlegget. De skriver at tidsplanen ikke var realistisk for å bygge et anlegg med nok kapasitet til fremtidig drift. Dette skal ha sammenheng med flere større prosjekter som de jobber med parallelt.

Leder for samfunnskontakt i Chemring Nobel, Tor-Martin Kjæreng-Torbergsen, sier til forskning.no at de ber om tid til å få på plass en bedre løsning slik at fjorden får lavere utslipp i årene og tiårene som kommer. 

– Jeg har full forståelse for engasjementet rundt Oslofjorden. Fjorden er under press, og den trenger færre utslipp, ikke flere. Vi skulle gjerne fulgt den opprinnelige planen, men da ville vi bygget et dyrt anlegg som ikke ville hjulpet fjorden godt nok, sier Kjæreng-Torbergsen.

Bøndene lager dammer for å være med på dugnaden

Hessen mener utsettelsen ikke bare påvirker miljøet, men også motivasjonen til andre aktører.

– Det sender et dårlig signal at et så stort selskap ikke klarer å bygge renseanlegget i tide, når mange småaktører som for eksempel bønder stiller opp og er med på dugnaden for å redusere utslipp.

Bønder lager blant annet dammer som fanger opp nitrogen før det renner ut i elver og bekker som havner i Oslofjorden. Norges Bondelag sier at mye allerede er gjort, men at de ikke har særlig mer å gå på uten å påvirke mengden mat de kan produsere. 

– Det er demotiverende for andre at en stor bedrift skal få lov til å slippe ut så mye, sier Hessen. 

Kjæreng-Torbergsen forklarer at ambisjonen til Chemring Nobel er at de i 2030 skal slippe ut mindre fra to anlegg til sammen enn de gjør fra ett i dag. 

– Vi har vært en del av lokalsamfunnet i Asker i 150 år, og vi skal ta vår del av ansvaret for fjorden. Grensen vi ber om er et tak, ikke et mål, og vi ligger i dag godt under det vi har tillatelse til, sier han. 

– Vanskelig å si når Oslofjorden kan «friskmeldes»

Berg forklarer hvordan tilstanden i fjorden vurderes. Han sier at vannområdene plasseres i én av fem kategorier: svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig.

De fleste vannområdene i indre Oslofjord er kategorisert i «moderat» tilstand, mens i Ytre Oslofjord er mange områder i kategoriene «moderat» eller «dårlig». Tilstanden må heves til «god» eller «svært god» må til for å «friskmelde» fjorden. 

Undersøkelser fra 2025 viser en forbedring av den økologiske tilstanden i indre Oslofjord, men at forholdene i ytre Oslofjord er forverret. 

– Det er derfor vanskelig å si når vi kan «friskmelde› fjorden. Likevel er vi glade for at det ser ut til å være en bedring i enkelte deler av fjorden, sier Berg.

Opptatt av klima og miljø?

Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.

Meld meg på nyhetsbrev