Hvor mange færre dyr skal vi slakte i fremtiden? Forskerne og kjøttbransjen er uenige
Hvis vi alle i snitt følger kostrådet om rødt kjøtt, har vi behov for 11,5 prosent mindre norsk kjøttproduksjon, viser en ny beregning. Det kunne ført til 300.000 færre gris sendt til slakteren hvert år.
Hvis all nedgang i norsk kjøttproduksjon skjer på gris, vil det bli 300.000 færre gris i bingene. I dag slaktes det 1,5 millioner gris hvert år.(Foto: Siv Dolmen / forskning.no)
Det vakte oppmerksomhet da Helsedirektoratet for to år siden kom med nytt kostråd om rødt kjøtt. Nå skal vi spise maks 350 gram rødt kjøtt i uka. Det tilsvarer for eksempel to grillpølser, to kjøttkaker og en skinkeskive på en brødskive i løpet av en uke.
Men hva betyr dette kostrådet for norsk landbruk og kjøttprodusenter?
De har beregnet hvor mye kjøtt som trengs dersom befolkningen spiser i tråd med kostrådet, ifølge Helle Margrete Meltzer, tidligere forskningssjef ved FHI.
Svaret er at behovet for norsk kjøttproduksjon kan bli rundt 11,5 prosent lavere enn den var i 2025.
Forskerne tok utgangspunkt i antall tonn slakt i 2025.
Da ble 2,9 millioner storfe, griser, lam og sau levert til slakt i Norge. De ble til 237.000 tonn rødt kjøtt i slaktevekt.
Om vi alle i snitt spiser 350 gram rødt kjøtt i uka, vil det være behov for 210.000 tonn slaktevekt, altså 11,5 prosent mindre.
Bare mindre svinekjøtt?
forskning.no har beregnet hva det vil si i antall levende dyr.
Hvis nedgangen i kjøttbehov fordeles jevnt på alle typer dyr, blir det 35.000 færre okser, kalver og kuer i norske fjøs. Det blir 172.000 færre gris som ales opp for slakting hvert år. Og det blir 127.000 færre lam og sau som havner i fårikålen eller blir koteletter.
Et alternativ er å hele kuttet for grisene. De beiter ikke i utmarka og spiser bare kraftfôr og korn. I så fall blir det 319.000 færre gris som slaktes i året.
Det vil bringe norsk svinekjøttproduksjon tilbake til det nivået i år 2000. Og det vil bety at svinebøndene må bære hele kuttet alene, ifølge FHI.
Hvilken vekt som brukes, er viktig for regnestykkene. For mye av vekta forsvinner fra dyret lever til det ligger på tallerkenen. En gris som veier 100 kilo i bingen, vil etter slakting veie 72,5 kilo. Da er hodet, tarmer og skinn borte. Mye av beina går til hundemat, kraft og gjødsel. Til butikken fraktes cirka halvparten av det som var grisen i bingen, men heller ikke de 50 kiloene blir spist. Noe skjæres vekk, som sener og hinner. Noe havner i søpla hjemme eller i butikkene. Derfor er det bare 35 kilo av grisen som blir til kjøttdeig i stekepanna hjemme hos deg.(Foto: Siv Dolmen, forskning.no / Reuters, NTB / Gorm Kallestad, NTB)
Skeptisk til regnestykket
Bjørn-Ole Juul-Hansen er direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. Han er skeptisk til det nye regnestykket.
Han peker på at viltkjøtt ikke er inkludert i kostrådsanbefalingene. Vi kan altså spise elg og hjort i tillegg til de 350 grammene rødt kjøtt.
Annonse
– Det har forskerne ikke tatt hensyn til. Og i tallet 11,5 prosent nedgang later de som om grensehandelen ikke tar sin del av markedet og fortrenger norsk kjøttproduksjon, sier Juul-Hansen til forskning.no.
– Vi må ta vare på bøndenes arbeidskraft. Den har blitt flyttet ut av landbruket gjennom alle år. Nå jobber 1,5 prosent som bønder. Samtidig har produksjonen holdt seg oppe, sier Bjørn-Ole Juul-Hansen, direktør i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.(Foto: kjøttbransjen.no)
Forskerne har heller ikke tatt hensyn til kjøtt som blir importert fra andre land, gjennom EØS og andre internasjonale avtaler, ifølge Juul-Hansen.
Om du for eksempel kjøper en Dr. Oetker-pizza med skinke, kommer den fra Tyskland med kjøtt fra EU. Og Namibia og Botswana har avtale med Norge om å importere cirka 4.000 tonn kjøtt til Norge hvert år.
– Alt dette kjøttet blir jo også spist i Norge. Hvis vi bare ser på kjøttet som er slaktet i Norge, ser vi ikke hele bildet, sier Bull-Hansen.
Han anslår at viltkjøtt, grensehandel og importert kjøtt utgjør normalt opptil 35.000 tonn kjøtt eller 10 til 12 prosent av det norske forbruket.
En tredjedel ute av drift
Juul-Hansen stoler mer på beregninger fra forskningsinstituttet Nibio.
Nibio anslår at kostrådet om rødt kjøtt vil kunne føre til at 30 prosent av jordbruksarealet i Norge går ut av drift.
For omstilling til andre typer landbruk er ikke lett.
– Du kan ikke bare slutte med ku i Namdalen og begynne å dyrke erter, sier Juul-Hansen.
Storfe, sau og lam beiter i utmarka. Der kan du ikke dyrke grønnsaker.
– Dessuten er 60 prosent av dyrkbar mark i Norge ikke egnet for annet enn gras, som går til dyrefôr, sier Juul-Hansen.
Annonse
Går ikke over til grønt over natta
Han mener også det er viktig for Norge og norsk beredskap at vi har et landbruk som kan utnytte de svært begrensede ressursene vi har til matproduksjon.
– Uansett om nedgangen blir på 25 eller 30 prosent, får det dramatiske konsekvenser. Det skjer kanskje ikke i morgen, men det kan skje gradvis over de neste 10 til 20 årene, sier Juul-Hansen.
– Folk begynner ikke å spise vegetarpølser over natten. Vi ser at også at de unge nå har et mer balansert syn på kjøttspising, særlig det som kommer fra drøvtyggere, sier han.
Hvis du spiser en biffmiddag, kan du i tillegg spise én grillpølse og en brødskive med to skiver skinke. Da har du nådd 350 gram den uka.(Collage: Shutterstock/NTB og Colourbox)
– Økt forbruk av kjøtt
Juul-Hansen har foreløpig ikke sett virkningen på sin bransje av kostrådet om 350 gram kjøtt i uka.
– Det er heller tvert i mot. Det var en klar økning i forbruket av rødt kjøtt i fjor, og vi ser stigning også i år. Forbrukerne viser oss at de ønsker dette kjøttet, sier Juul-Hansen.
Det eneste stedet han ser effekt av kostrådet er hos offentlige institusjoner, når de legger ut innkjøp av matvarer på anbud.
Det er ikke lett å regne på endringer i matvanene til en hel befolkning. Maten kommer fra mange hold. Vi spiser forskjellig mat og forskjellige mengder.
Derfor har ulike forskere kommet til ulike resultater.
Blir vi flere, spises det mer kjøtt
Den nye beregningen fra Folkehelseinstituttet går ut fra at vi ikke alle sammen vil spise akkurat 350 gram rødt kjøtt i uka. Noen vil spise mer, andre mindre.
