Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.
Forskerne registrerte hjerteaktivitet og bevegelse: Uteskole kan gjøre elevene mer klare for læring
14 ungdommer som strever på skolen, kjente på flere positive følelser da undervisningen ble flyttet ut i naturen.
Uteskole er når undervisningen flyttes ut av klasserommet, til for eksempel til skogen eller andre nærområder.(Illustrasjonsfoto: Getty Images)
Maria Gilje StrandMariaGilje StrandKommunikasjonsrådgiver ved Læringsmiljøsenteret
Universitetet i StavangerUniversitetet iStavanger
Publisert
For mange er turer ute i naturen svært beroligende – de kan kan kjenne seg mindre stresset.
Men opplever elever den samme effekten når læringen blir flyttet utendørs? Og skal uteskole egentlig være beroligende?
Eller trengs det en annen kroppslig mobilisering når man ikke bare skal gå en tur i naturen, men faktisk lære noe?
Ny forskning viser at uteskole kan føre til at kroppen blir mer aktivert, og dermed også mer klar for å ta imot læring.
Kroppen var mer aktivert
I studien har forskerne fulgt 14 ungdommer mellom 13 og 15 år som har utfordringer med å tilpasse seg en «vanlig» skolehverdag.
Professor Ulrich Dettweiler ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger er leder for forskningsprosjektet «Naturen som læringsarena».(Foto: Jeanette Larsen)
Den ene dagen fikk de undervisning inne. Den neste dagen flyttet forskerne undervisningen ut.
Slik fikk forskerne et innblikk i hvordan ungdommene opplevde de to ulike læringsmiljøene. De undersøkte også hva som skjedde i kroppene deres under læring i ulike miljøer.
Ved slutten av hver skoledag rapporterte ungdommene hvordan de hadde følt seg. Samtidig registrerte sensorer hjerteaktiviteten og bevegelsene deres gjennom skoledagen.
I den nye studien ønsket forskerne å undersøke hva som skjer med elevenes regulering av kroppene sine, følelsene sine og oppmerksomheten i ulike omgivelser.
Resultatene viser et tilsynelatende paradoks.
Resultatene viser et mer sammensatt bilde
På dagen med uteskole rapporterte elevene mer positive følelser. Samtidige viste målingene av kroppen likevel et mer sammensatt bilde.
Forskerne registrerte hjerteaktivitet og bevegelse hos ti av ungdommene gjennom skoledagen.
De brukte videre en statistisk modell for å undersøke hvordan kroppens reaksjoner utviklet seg hos hver enkelt elev. Målet var å fange opp individuelle mønstre, ikke bare se på gjennomsnittet for gruppen.
Målingene tydet på at kroppen var mer aktivert på uteskole.
Det kan høres ut som et tegn på at elevene var mer stresset, men kroppslig aktivering betyr at nervesystemet går i «klar-modus». Da kjenner kroppen på et positivt stress, som får den til å handle.
– Det vil si at kroppen gjør seg mer klar til å være aktiv. Kroppen tilpasser seg slik at eleven er bedre rustet til bevegelse, oppmerksomhet og aktivitet, forteller professor Ulrich Dettweiler.
Annonse
Dettweiler arbeider på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Han er leder for forskningsprosjektet «Naturen som læringsarena».
– Dette åpner for en annen måte å forstå sammenhengen mellom natur, læring og positivt stress på, sier han.
Det er ikke bare å ta med seg skolebøkene ut
Når vi beveger oss, utforsker omgivelsene eller løser praktiske oppgaver, kankroppen mobilisere energi og oppmerksomhet.
Forskerne beskriver funnene som «mobilisering uten destabilisering». Målingene tydet på økt kroppslig aktivering, men dokumenterte ikke økt opplevd stress.
I stedet rapporterte elevene mer glede og engasjement og mindre tristhet og stress ute.
– Dette passer helt overens med det vi tenker uteskole bør være, sier Dettweiler.
Uteskole er når undervisningen flyttes ut av klasserommet, til for eksempel til skogeneller andre nærområder.
Det handler ikke bare om å ta med seg skolebøkene ut. Lærerne kobler systematisk det elevene lærer inne, med det de kan oppleve og gjøre ute.
I denne studien var undervisningen i skogområder i nærheten av de to skolene som var med i studien.
Må naturen gjøre oss rolige for at vi skal ha det bra?
Tidligere forskning på natur og læring har vist til at naturen kan hjelpe oss med å roened og hente oss inn igjen når vi er stresset eller mentalt slitne.
Annonse
Men må kroppen bli roligere for at vi skal ha det bedre? Ikke nødvendigvis, ifølge forskerne.
De mener at vi også må se på hvordan kroppen reagerer på det som skjer rundt oss.
Kroppen trenger ikke alltid å være rolig for at vi skal ha det bra. Den tilpasser seg situasjonen vi er i, og gjør seg klar til det vi skal gjøre.
Naturen kan gi elever muligheter til å utforske
Vi mennesker lærer i samspill med omgivelsen, ifølge forskerne.
Naturen er ikke bare et sted å ha undervisning. Den kan gi elevene muligheter til å utforske, prøve ut ting og løse oppgaver sammen.
– Uteskole handler ikke bare om å komme seg ut, men om hvordan læring formes i møte med konkrete omgivelser, sier Dettweiler.
Studien gir et mer nyansert bilde av hvordan natur og læring kan henge sammen.
Men den viser ikke om det var naturen i seg selv, eller andre sider ved undervisningen ute, som bidro til forskjellene mellom de to skoledagene.
Studien har noen begrensinger
Selv om den nye studien er spennende, så har den noen begrensninger, som de fleste studier.
14 ungdommer deltok, og alle var gutter. I tillegg ble kun fysiologiske data fra ti av dem analysert.
Annonse
Alle fikk undervisning inne den første dagen og ute den neste, så forskerne kan ikke være sikre på at forskjellene skyldtes undervisningen ute alene.
Resultatene betyr heller ikke at undervisning ute automatisk gir ungdom bedre psykisk helse, eller at alle elever lærer bedre utendørs.
Studien undersøkte hvordan ungdommer som strever med å tilpasse seg skolehverdagen, reagerte fysiologisk og følelsesmessig på de to læringsmiljøene.
– Det er derfor viktig å være forsiktig med å overføre resultatene til alle elever og alle former for uteskole, sier Dettweiler.
Likevel mener han at studien gir et interessant perspektiv:
– Et godt læringsmiljø trenger kanskje ikke være det miljøet der kroppen er aller roligst. For noen elever kan et miljø som aktiverer kroppen og får den til å gjøre seg klar, samtidig være et miljø der de føler seg bedre, sier han.
Den nye studien er utført av forskere fra prosjektet Naturen som læringsarena (NArENA) i samarbeid med Vill Vekst-prosjektet ved Universitetet i Agder og Sørlandet Sykehus.
