Norsk ungdom har kastet seg over «Fluenes herre». Hva er galt med det?

Etter at romanen «Fluenes herre» ble anbefalt av den kjente influenseren Oskar Westerlin (28) i NRKs leseprogram «Boktober», er boka blitt utsolgt fra forlaget.

I Oslo er samtlige eksemplarer utlånt på Deichmans 18 biblioteker. Du må smøre deg med tålmodighet om du vil låne et eksemplar.

Westerlins målgruppe er unge menn. At unge menn viser ekte leseglede og kaster seg over noe annet enn mobilskjermen, gleder garantert PISA-sjokkede foreldre og lærere.

Ifølge nettavisen Kampanje var det NRKs egen redaksjon som foreslo at influenseren med over 1,5 millioner følgere på sosiale medier skulle anbefale og lese nettopp «Fluenes herre» under NRKs lesekampanje «Boktober».

Alene på en øde øy

I romanen «Fluenes herre» opplever en gruppe britiske skolegutter en flyulykke.

Dermed havner de alene på en øde øy i Stillehavet.

Guttene forsøker å organisere seg. Men samarbeidet deres bryter raskt sammen. Guttene deler seg i grupper. De blir redde for hverandre og voldelige.

Det hele ender med drap.

Romanen kan minne om hva du ser i flere realityserier på TV. Bortsett fra drap. «Robinsonekspedisjonen» er den mest opplagte parallellen til Goldings roman. «Spillet» og «Forræder» er nyere eksempler.  

William Goldings kjente roman er ofte blitt brukt som en illustrasjon på hvordan vi mennesker egentlig er. Eller hvordan vi kan bli i visse situasjoner. Dette skal også ha vært Goldings intensjon med boken. 

I dagens Norge appellerer nok Goldings mørke menneskesyn til mange – kanskje spesielt til unge.

En virkelig øde øy-hendelse

I 2020 kom den nederlandske historikeren Rutger Bregmans bok «Folk flest er gode – en ny fortelling om menneskenaturen» ut på norsk (Spartacus forlag).

Den engelske tittelen er «Humankind: A Hopeful History».

Bregman bringer fram nettopp «Fluenes herre» som et eksempel på hvordan litteratur kan bidra til å spre en helt feil oppfatning om oss mennesker og hvordan vi er mot hverandre.

Historikeren forteller i stedet den virkelige historien om hva som hendte da seks gutter på mellom 13 og 16 år la ut på Stillehavet i en stjålet båt.

Guttene kom i uvær. Sånn havnet de på en ubebodd øy og måtte klare seg der helt alene i 15 måneder.

Gikk det galt med disse guttene – som i «Fluenes herre»?

Er vi mennesker aggressive dyr?

Mennesket er innerst inne både egoistisk, aggressivt og tilbøyelig til å bruke vold. Hadde det ikke vært for at vi har klart å skape samfunn med lover og regler, kan fort det brutale i oss ta overhånd.

Kort oppsummert er det budskapet i William Goldings roman «Fluenes herre».

Flere realityprogrammer på TV er bygd opp rundt denne forestillingen om mennesket.

Men er det sånn vi egentlig er?

Unge med tro på framtiden

Historikeren og forfatteren Rutger Bregman har de siste årene solgt mange eksemplarer av «Folk flest er gode», der han utfordrer vårt vestlige pessimistiske syn på menneskeheten.

For dette er i dag blitt en utpreget vestlig tenkemåte. Det viser en av verdens største og lengste opinionsmålinger.

I mange land der folk har langt mindre penger og trygghet enn oss, ser mennesker nå lyst på livet. Mange har håp til framtiden.

Særlig unge mennesker i fattige land har tro på at verden er i ferd med å bli et bedre sted. Du kan selv ta en UNICEF-test her.

De mindre aggressive ble vinnerne

Mennesket Homo sapiens har hatt en ekstrem suksess som dyreart.

I dag er evolusjonsbiologer i stort grad enige om at dette ikke skyldes at sterke og aggressive individer ble vinnere i kampen for tilværelsen. Det skyldes heller ikke bare at vi har så store hjerner.

Neandertalerne hadde både større muskler og større hjerner enn oss. Men de klarte seg ikke.

Når Homo sapiens-forfedrene våre lyktes så godt, var vennskap og snillhet helt avgjørende. Slik er det mulig å oppsummere mye nyere forskning. Her er en studie som gjør det.

Folk hjalp hverandre

Folk hjalp hverandre og samarbeidet om mat, beskyttelse og barneoppdragelse.

Neandertalerne kunne også dette. Men våre forfedre var antakelig bedre enn neandertalerne til å leve sammen i større grupper.

Gjennom mange generasjoner kan evolusjonen – og det den ofte misforståtte biologen Charles Darwin kalte naturlig utvalg – ha favorisert mennesker som var mindre aggressive enn andre og samtidig flinkere til å samarbeide.

«Survival of the friendliest»

Om mennesker havner i vanskeligheter, vil de ofte hjelpe hverandre.

Vi vil ikke gå løs på hverandre, slik guttene gjør i «Fluenes herre».

Evolusjonsantropologen Brian Hare ved Duke University i USA står bak begrepet «Survival of the friendliest».

I dag er altså forskere som studerer menneskets evolusjon – vår gradvise utvikling gjennom naturlig utvalg – i stor grad enige om at nettopp vår evne til å samarbeide og til å vise hverandre vennlighet, har vært helt avgjørende.

Men den samme evnen som gjør oss mennesker gode til å vise solidaritet, kan også bidra til konflikter og vold mellom grupper.

Vår hjelpsomhet og oppofrende evne overfor vår egen gruppe gjør oss nemlig mer villige til å gå løs på andre grupper. Her er en ny oppsummerende studie som forteller om dette .

En virkelig hendelse på en øde øy

Hvordan gikk det med de virkelige guttene som i 1965 opplevde det samme som guttene i den oppdiktede romanen «Fluenes herre»?

De seks guttene i alderen 13 til 16 år kom seg altså i land på en øde øy, der de ble alene uten hjelp i 15 måneder. Til sist ble de funnet av en australier som kom seilende forbi.

Da de endelig ble reddet, var alle i live.

De hadde kranglet og vært uenige underveis. Men de hadde løst alle konfliktene, og de hadde hjulpet hverandre.

Samarbeidet hadde gjort det mulig for dem å overleve.

Boka «Fluenes herre» gjør deg ikke klokere

«Fluenes herre» er en spennende roman.

Det er flott om NRK og Oskar Westerlin får unge til å lese bøker.

Men «Fluenes herre» gjør ikke unge mennesker i Norge klokere på den virkelige verdenen vi lever i. Like lite som en del av dagens realityserier på TV gjør det.

Den virkelige historien om de seks ekte unge guttene som overlevde alene på en øde øy i Stillehavet, kan lære deg mye mer.

Kilder:

• William Golding: «Fluenes herre», roman, 1954.

• Rutger Bregman: «Humankind - A Hopeful History», 2021.

• Brian Hare: «Survival of the Friendliest: Homo sapiens Evolved via Selection for Prosociality», Annual Review of Psychology, 2017.

• Giuliana Spadaro m.fl: «Cross-cultural variation in cooperation: A meta-analysis», National Librray of Medicine, 2022

• Joseph Henrich og Michael Muthukrishna: «The Origins and Psychology of Human Cooperation», Annual Review of Psychology, 2021

• Richard B. Lee: «Hunter-Gatherers and Human Evolution: New Light on Old Debates», AnnualReview of Anthropology, 2018

LES OGSÅ

Lærer du like mye av å lytte som å lese?

Åtte sider bundet inn i hårete selskinn kan være Norges eldste bok

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på