Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sunnaas Sykehus - les mer.
Slik kan barn med hjerneskade få en bedre hverdag
Barn som har fått en hjerneskade, kan virke helt friske. Likevel kan de streve med hukommelse, konsentrasjon, følelsesregulering og sosialt samspill i lang tid etter at den medisinske behandlingen er avsluttet.
Hvert år får barn hjerneskader som følge av ulykker, sykdom eller andre skader på hjernen.(Foto: Bård Gudim / Sunnaas sykehus HF)
Tidligere forskning viser at svært mange ikke opplever å få den oppfølgingen de har behov for når det har gått noe tid etter skaden.
Nå viser en ny studie fra Sunnaas sykehus at en målrettet oppfølging av både barnet, familien og skolen kan gi en bedre hverdag.
– Mange familier opplever at utfordringene først blir tydelige når barnet er tilbake på skolen og skal delta i hverdagen igjen, sier Marianne Løvstad.
Løvstad er professor og psykologspesialist ved Sunnaas sykehus og Universitetet i Oslo.
Hun har ledet forskningsprosjektet The Child in Context Intervention Study (CICI).
– Barnet kan se helt vanlig ut, men samtidig bruke mye mer energi enn andre på oppgaver som virker enkle, sier psykologspesialist og professor Marianne Løvstad ved Sunnaas sykehus og Universitetet i Oslo.(Foto: Sunnaas sykehus HF)
Utfordringene kommer ofte senere
Hvert år får barn hjerneskader som følge av ulykker, sykdom eller andre skader på hjernen.
Noen blir helt friske, mens andre får varige utfordringer. Mange av vanskene er usynlige for omgivelsene.
Barnet kan ha problemer med oppmerksomhet, hukommelse og planlegging.
Andre strever med å forstå sosiale situasjoner, tolke ansiktsuttrykk eller regulere egne følelser. Mange blir også raskt slitne.
Det kan føre til problemer både på skolen, hjemme og i møte med venner, sier Løvstad.
Behandlerne tok utgangspunkt i barnets egne mål
Forskerne ønsket å finne ut hvordan familier kunne få bedre hjelp også lenge etter at den tidlige behandlingen var avsluttet.
I stedet for å gi alle den samme oppfølgingen, tok de utgangspunkt i utfordringene hvert enkelt barn og hver familie opplevde som viktigst.
Sammen med behandlere satte familiene konkrete mål for hverdagen. For noen handlet det om å komme seg gjennom skoledagen uten å bli utslitt.
For andre dreide det seg om vennskap, følelsesregulering eller bedre samarbeid og kommunikasjon hjemme.
Oppfølgingen bestod av samtaler med familien, veiledning til lærere og samarbeid med lokale hjelpetjenester. Målet var å finne løsninger som fungerte i barnets egen hverdag.
Skolen var en viktig del av behandlingen
Annonse
Et sentralt funn i studien er betydningen av at skole, familie og helsepersonell samarbeider.
Barn med hjerneskade som ikke er medfødt tilbringer store deler av dagen på skolen. Derfor er det avgjørende at lærere og andre voksne forstår hvilke utfordringer barnet har.
– Vi vet at god tilrettelegging og forståelse i omgivelsene kan ha stor betydning for barnets utvikling og mestring, sier Løvstad.
Mange av tiltakene var enkle. Det kunne handle om tydeligere struktur i skolehverdagen, færre forstyrrelser, planlagte pauser eller støtte i sosiale situasjoner.
Nesten alle familiene nådde målene sine
Totalt deltok 56 familier i studien.
Resultatene viste at familiene oppnådde nær 95 prosent av målene de hadde satt seg.
Familiene rapporterte også at hverdagen fungerte bedre etter oppfølgingen.
Foreldrene opplevde færre udekkede behov for hjelp, og flere rapporterte om mindre symptomer på angst og depresjon.
Mange fortsatte å bruke strategiene de hadde lært etter at prosjektet var avsluttet.
Dette kan endre rehabiliteringen av barn med hjerneskade
Forskerne mener studien viser at rehabilitering ikke bare handler om barnet alene. Like viktig er støtten fra familien, skolen og nærmiljøet.
Annonse
– Når vi jobber mot konkrete mål som er viktige for barnet selv, og samtidig involverer dem som møter barnet i hverdagen, kan vi bidra til varige forbedringer, sier Løvstad.
Metoden blir nå testet ut ved barneenheten på Sunnaas sykehus.
Forskerne håper kunnskapen kan bidra til et mer helhetlig tilbud til barn med ervervet hjerneskade over hele landet.
– Med riktig støtte kan mange barn mestre langt mer enn både de selv og omgivelsene tror, sier hun.
CICI står for The Child in Context Intervention Study.
Studien undersøker effekten av et individuelt tilpasset rehabiliteringstilbud for barn med ervervet hjerneskade.
Oppfølgingen involverer både barnet, familien, skolen og hjelpeapparatet.
Deltakerne var barn mellom 6 og 16 år som hadde fått hjerneskaden minst ett år tidligere.
Prosjektet ble ledet av Marianne Løvstad ved Sunnaas sykehus. Forskerne Nina Rohrer-Baumgartner, Ingvil Laberg Holthe og Edel Jannecke Svendsen står bak studien, i samarbeid med blant annet Oslo Universitetssykehus, Statped og Cincinnati Children's Hospital.
Studien var finansiert av Norges forskningsråd.
Flere følgestudier er i gang, blant annet på fatigue ved erververt hjerneskade hos barn og oversetting til norske forhold av den amerikanske nettbaserte rehabiliteringen Teen Online Problem Solving (TOPS).
