Annonse
Hvorfor får noen familier bare barn av samme kjønn?
SPØR EN FORSKER: Noen familier får flest gutter eller jenter, og en leser vil gjerne vite hvorfor. En fertilitetsforsker svarer.
Har du lagt merke til at i noen familier er det en overvekt av gutter eller jenter? Tenk for eksempel på The Jackson 5 eller Weasley-familien i Harry Potter.
Er det bare tilfeldig? Det har Videnskab.dks leser Marianne lurt på, og hun skriver:
«Hvorfor får noen familier bare barn av samme kjønn?»
Hun forteller at hennes egen mormor og morfar fikk ni jenter og ingen gutter. Men i familien til mannen hennes har alle fått gutter. Så er det noen menn som bare kan få barn av det ene kjønnet? Og er det arvelig hvis de for eksempel bare får gutter?
Spørsmålet går til Jens Fedder, professor i andrologi ved Aarhus Universitet og overlege ved Fertilitetsklinikken på Regionshospitalet Horsens.
Vi spør en
forsker for deg!
Hva lurer du på? Send spørsmålet ditt til epost@forskning.no, så får vi ekspertene til å svare. Blir spørsmålet til en artikkel, får du en forskning.no-kopp eller et handlenett.
Nesten som å kaste mynt og kron
Det er vel ingen tvil om hvordan man lager et barn, men det finnes utallige myter om hvordan man kan sørge for å få enten gutt eller jente.
Noen tror det handler om timingen med eggløsningen. Andre teorier handler om mors kosthold, forskjellige sexstillinger og om kvinnen får orgasme eller ikke.
– Det er jo sånt man snakket om i gamle dager. Jeg skulle for eksempel ha vært jente, men det klarte ikke foreldrene mine helt å få til, forteller Jens Fedder.
De gamle mytene kan du få billig av ham. For etter naturlig befruktning blir det født litt flere gutter enn jenter. Fordelingen ligger på rundt 51 mot 49.
– I de fleste tilfeller skyldes det nok bare at det statistisk sett blir sånn. Det blir jo som at når man kaster terning, kan man få like mange øyne fire ganger på rad, sier Fedder.
Men hvis det stort sett handler om statistikk, hvorfor opplever da noen familier igjen og igjen å få barn av samme kjønn?
Kanskje er ikke mynten helt rettferdig
En stor svensk registerstudie fra 2020 analyserte data fra nesten 4,8 millioner barn for å undersøke om noen familier biologisk sett har større sannsynlighet for å være guttefamilier eller jentefamilier. Forskerne fant ingen tydelige tegn på at barnas kjønn går i arv i familier.
Men nå gjelder det å holde tunga rett i munnen.
Resultatene fra en amerikansk studie fra 2025 som undersøkte 58.000 kvinner og over 146.000 fødsler, tyder nemlig på at noen mødre kan ha en liten biologisk tendens til å få flere barn av samme kjønn.
Det virker kanskje litt selvmotsigende og forvirrende. Men forskjellen handler i stor grad om hva de to studiene faktisk så etter.
Den svenske studien undersøkte om det finnes en slags arvelig familieprofil der noen slekter systematisk får flere gutter eller jenter. Altså om det er noe som går i arv. Her fant ikke forskerne noe mønster.
Annonse
Den amerikanske studien så i stedet snevrere på den enkelte mor og undersøkte om kjønn fordeler seg helt tilfeldig fra barn til barn. Her fant forskerne en svak tendens til at noen kvinner oftere enn forventet får barn av samme kjønn flere ganger på rad.
Det betyr altså ikke at det finnes faste gutte- eller jentefamilier. Men det kan tyde på at kjønnsfordelingen ikke alltid er helt likt fordelt for alle kvinner.
– Det finnes mange mekanismer på dette feltet som forskningen fortsatt ikke kan forklare, sier Fedder.
Flere barn kan endre mønsteret
Mest lest
Noe begge studiene er enige om, er at en del av mønstrene kan henge sammen med foreldrenes egen atferd.
Mange familier slutter nemlig å få barn når de har fått det antallet barn de drømmer om eller har fått minst én gutt og ei jente.
Du kjenner kanskje også en familie eller to som bare skulle ha en siste baby til, i håp om å få en jente i gutteflokken eller omvendt.
Dette skaper en statistisk skjevhet som kan ligne et biologisk mønster uten nødvendigvis å være det.
Små biologiske unntak
Selv om det meste tyder på at fordelingen av kjønn er rimelig tilfeldig, finnes det enkelte biologiske unntak som i sjeldne tilfeller kan spille en liten rolle.
Hold deg fast, for nå blir det litt teknisk igjen: Hos en veldig liten gruppe kvinner kan det for eksempel dannes antistoffer mot det såkalte H-Y-antigenet. Dette antigenet sitter på overflaten av mannlige fosterceller som etter hvert utvikler seg til et guttebarn. Dette kan føre til at graviditeter med guttefostre har vanskeligere for å utvikle seg og derfor går tapt tidlig.
Jens Fedder forklarer at også mannens sædkvalitet kan ha litt betydning. Ved veldig dårlig sædkvalitet ser man en liten overvekt av jenter, men sammenhengen er svak, og det er foreløpig ukjent hvorfor.
Annonse
Også ved fertilitetsbehandling kan kjønnsfordelingen i noen tilfeller påvirkes litt. For eksempel har man i visse sammenhenger sett at sæd hentet fra bitestikler kan være forbundet med en svak overvekt av jenter.
Men det er vanskelig å bruke disse mulige unntakene som en forklaring på det store bildet, påpeker Fedder:
– Selv om det kan være forklaringer i noen spesielle tilfeller, har det ikke så mye å si i den store sammenhengen.
Oppsummert tyder forskningen altså på at selv om det kanskje finnes små biologiske forklaringer, ser det ut til å handle mest om mynt og kron. Og om hvor mye vi fortsatt ikke vet.
©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.
Har du et spørsmål du vil vi skal sende videre til landets klokeste fagfolk, kan du skrive til oss på epost@forskning.no.
LES OGSÅ
Velg nyhetsbrevet som passer deg best
Vil du ha en ukentlig oppsummering av siste nytt innen forskning? Eller et daglig drypp? Kanskje du er spesielt interessert i noen noen temaer? Du kan velge det nyhetsbrevet du selv ønsker.
