Utviklingsmessig språkforstyrrelser  forbindes ofte med lese- og skrivevansker. Nå ser forskere at en del også strever med matematikk. 

Forskerne bruker begrepet Developmental Language Disorder, DLD.

– Mange av disse barna er faktisk blant de 15 til 20 prosent svakeste. Det er nok et større gap enn mange intuitivt forventer, ettersom DLD primært er en språkforstyrrelse.

Det sier Anne Mari Høgetveit som tar doktorgraden ved Universitetet i Agder.

Hun har gått igjennom 30 internasjonale studier med til sammen over 1.100 barn med DLD og nær 9.000 barn uten språkvansker.

Store forskjeller – men ikke overalt

Resultatene gir et nyansert bilde av hvilke deler av matematikken som er mest krevende for barn med DLD.

– De strever mest med telling, regning og tekstoppgaver. De gjør det betydelig bedre på oppgaver som handler om vurdering av mengder og tallforståelse, forklarer Høgetveit.

Ifølge forskeren får vanskene konkrete utslag i klasserommet:

– Mange bruker lengre tid på oppgaver. De strever med å automatisere enkle regnestykker og må telle på fingrene eller bruke andre støttestrategier lenger enn de fleste andre. De har også vansker med å løse oppgaver som inneholder tekst.

Når språket blir en barriere

At nettopp regning og tekstoppgaver er vanskeligst, er ifølge forskeren ikke tilfeldig. 

Disse ferdighetene er nemlig tett knyttet til språket:

– For å regne effektivt, må tall og regneregler raskt kunne hentes fram gjennom språket. Samtidig krever tekstoppgaver at elevene forstår innholdet, velger relevant informasjon og gjør den om til regning.

Oppgaver som i større grad kan løses visuelt eller intuitivt, som å sammenligne mengder og tallstørrelser, ser derfor ut til å være lettere for barn med DLD.

Språk og matematikk henger sammen

Funnene utfordrer forestillingen om at språk og matematikk er tydelig adskilte ferdigheter.

– Språk fungerer både som et verktøy for å lære og for å hente frem matematisk kunnskap. Undervisning og samarbeid i matematikk foregår i stor grad gjennom språket. Da blir det ekstra krevende for elever med DLD, sier Høgetveit.

Resultatene støtter også forståelsen av DLD som en sammensatt lærevanske.

– Det er en av grunnene til at vi har gått bort fra den tidligere betegnelsen «spesifikke språkvansker», forklarer hun.

Funnene får konsekvenser for skolen

Ifølge Høgetveit bør funnene få tydelige konsekvenser for praksis i skolen.

– Barn med DLD vil ofte ha behov for målrettet støtte, også i matematikkundervisningen, sier hun.

Begreper må forklares tydelig, med bilder og konkrete eksempler. Det er viktig å være bevisst på hvordan språk påvirker læring i matematikk.

Til skoleeiere, myndigheter og PP-tjenesten har hun et tydelig råd:

– Språk- og matematikkferdigheter må ses i sammenheng. Barn med DLD bør også kartlegges tidlig i matematikk. Slik kan støtte settes inn før problemene vokser seg store.

Tidlig innsats kan ha betydning langt utover faglige ferdigheter.

– Lærevansker kan over tid påvirke både emosjonell fungering og psykisk helse. Tidlig og riktig hjelp kan bidra til å forebygge dette senere i skoleløpet, sier Høgetveit.

Utfordringene er ikke ukjente

Jeanette Lindhart Bauer i Nittedal PPT kjenner godt igjen funnene. 

Hun forteller at språk og matematikk ofte beskrives som krevende områder i henvisninger der det er brede bekymringer for elevens læring.

– Når vi utreder disse elevene ser vi ikke sjelden at de har vansker forenlige med DLD, forteller hun.

Samtidig mener hun studien tilfører viktig ny kunnskap.

– Vi har nok vært mer oppmerksomme på sammenhengen mellom språkvansker og vansker med begrepsforståelse og tekstoppgaver, enn med telling og regning, sier hun.

– Det er derfor veldig spennende at denne studien viser at dette også er områder denne elevgruppen strever med – det tar vi med oss i vårt videre utrednings- og rådgivningsarbeid, legger hun til.

Hun mener funnene bør få betydning for videre arbeid.

– Det er viktig at vi passer på at elever som henvises til oss med bekymring for språkvansker alltid er kartlagt i matematikk. Da kan vi vurdere om det er hensiktsmessig å utrede nærmere. Vi har et bedre grunnlag for å vurdere tilretteleggingsbehov i matematikkfaget, sier hun.

Referanse:

Anne Mari Høgetveit mfl.: Research Review: Mathematical skills in children with developmental language disorder – a systematic review and meta-analysis. J Child Psychol Psychiatr, 2026. Doi.org/10.1111/jcpp.70138

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  1 av 4 elever er lite motivert. Dette anbefaler forskerne

• 

  – Jeg vil bare være Jimmy igjen

• 

  Slik kan skolen løfte elevene som starter med færrest muligheter

• 

  En studie på epilepsimedisinen valproat fikk alarmen til å gå

• 

  Å amme kan være positivt for vekta di senere i livet

• 

  ‒ Å gjøre feil i matematikk er en mulighet til å lære

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER