Mange som bor på sykehjem, trenger hjelp til daglig
munnstell. Disse er avhengige av at personellet har kunnskap, tid og gode rutiner.
Munnhelse har lenge vært lite prioritert, mener forsker og tannlege Enes Karamehmedovic.
Det kan være mange forklaringer på det, ifølge ham. Kanskje handler det om tidspress, manglende rutiner eller lite opplæring.
Samtidig har flere eldre egne tenner nå enn før. Derfor blir munnhygiene viktigere, og kravene til personellet øker.
Dårlige munnhygiene kan øke risikoen for alvorlige sykdommer
Noe som kan gjøre jobben mer krevende for personell, er om mange av beboerne har demens.
Forskning viser nemlig at rundt halvparten av personer med demens ikke ønsker hjelp til tannpuss.
Det gjør jobben krevende for ansatte. Dårlig munnhygiene kan føre til sykdommer i munn og tenner.
Det kan også øke risikoen for lungebetennelse og hjerte- og karsykdom, forklarer Karamehmedovic.
Det kan forverre både diabetes og demens
I tillegg kan det forverre både diabetes og demens.
Munnhelse har lenge vært lite prioritert, mener forsker og tannlege Enes Karamehmedovic.(Foto: Hageland)
Dårlig munnhygiene kan også påvirke både ernæring og livskvalitet.
God munnhelse er altså viktig for helsen.
Mange eldre sliter med smerter, spisevansker og infeksjoner som kunne vært unngått med bedre oppfølging, ifølge tannlegen og forskeren.
– Her kan digitale verktøy støtte ansatte i daglig munnstell, og på den måte hjelpe både ansatte og beboere, sier Enes Karamehmedovic.
Han arbeider for tiden med en doktorgrad og har vært med å utvikle en ny app.
Sykehjemmene som deltok i studien, fikk utdelt nettbrett med såkalt SmartJournal.
Om den nye appen
Annonse
Appen består av tre deler:
Daglig
registrering av munnstell.
Månedlig
sjekk av munnhulen.
En kunnskapsbase med råd og informasjon.
Den daglige registreringen gir
struktur for munnstell, og pleierne kan gi en forklaring på hvorfor det ikke er blitt
gjennomført.
Den månedlige sjekken viser bilder som gjør vurderingen av
munnhulen enklere for de ansatte. Her skulle de gi en skår på hvordan munnen så
ut, for å kunne følge utviklingen over tid.
Kunnskapsbasen gir råd om tannstell i
ulike situasjoner. Den viser også teknikker som hjelper når pasienter sier nei
til hjelp.
Elisabeth Lind Melbye er klinisk ernæringsfysiolog og professor ved Universitetet i Stavanger. Hun har vært prosjektleder for forskningsprosjektet.(Foto: Privat)
På denne måten kan personellet bli tryggere og jobbe mer systematisk
med munnstell.
Appen er testet ved seks sykehjem
Appen har blitt testet ved seks sykehjem i Rogaland.
– Vi ser at den kan være et godt hjelpemiddel. Appen gir
struktur, oversikt og støtte, sier Karamehmedovic.
For å teste effekten sammenlignet forskerne to grupper:
sykehjem som brukte appen, og sykehjem som ikke brukte den.
Over 300 sykehjemsbeboere deltok i studien. Tannhelsepersonell
undersøkte munnen deres tre ganger: ved oppstart, etter tre måneder og etter ni
måneder.
Karamehmedovic gjorde mange av undersøkelsene selv og møtte
både ansatte og beboere.
Annonse
– Jeg tror det ga trygghet at vi var tilgjengelige. Ansatte
fikk også et verktøy som gjorde det lettere å registrere og følge endringer,
sier han.
Tannlegene så at det virket
Resultatene viste en større forbedring i munnhygienen hos
pasienter ved sykehjem som brukte appen.
Elisabeth Lind Melbye er klinisk ernæringsfysiolog og
professor ved Universitetet i Stavanger. Hun har vært prosjektleder for
forskningsprosjektet.
Ellen-Merethe Høgsæt, tannlege og gründer av DentaApps, har utviklet appen.(Foto: Privat)s
– God opplæring er helt avgjørende for at personellet skal
kunne gi trygg og effektiv hjelp til munnstell, sier hun.
Når ansatte får tilgang til
kunnskap og verktøy som SmartJournal, styrker det både kompetansen og
kvaliteten på omsorgen, sier Melbye.
Samarbeid for bedre munnhelse
Selv om forskningsprosjektet er avsluttet, skal kunnskapen
brukes videre.
Tannhelsetjenestens kompetansesenter Rogaland jobber nå med å
slå sammen innholdet i SmartJournal med Tannhelsehjelpen.
Det er et verktøy for
digital samhandling mellom tannhelsetjenesten og den øvrige helse- og omsorgstjenesten.
I Rogaland testes Tannhelsehjelpen nå ved flere
tannklinikker, sykehjem og i hjemmetjenesten.
Målet med Tannhelsehjelpen har vært å muliggjøre digital
samhandling mellom offentlig Tannhelsetjeneste og Kommunal Helse- og
omsorgssektor, forklarer tannlege Ellen-Merethe Høgsæt.
Annonse
Hun er også gründer av DentaApps, som har utviklet appen.
De har ønsket å øke kompetansen hos helsepersonell og gi beslutningsstøtte
der pasienten er. Og ikke minst sørge for at pasienter med rett til gratis tannhelsetjenester
faktisk også får disse tjenestene, forklarer hun.
Samarbeidet
gjør det mulig å tilby en mer komplett løsning. Den skal støtte både opplæring,
dokumentasjon og samhandling, ifølge henne.
– Dette prosjektet er et viktig skritt
– Vi ser et stort behov for bedre samhandling mellom
tannhelsetjenesten og de øvrige helse- og omsorgstjenestene, sier Alf-Erik Malm.
Han er fylkestannhelsesjef i Tannhelse Rogaland.
Ved å
videreutvikle SmartJournal sammen med Tannhelsehjelpen får vi et verktøy som
kan styrke kvaliteten og kontinuiteten i arbeidet med munnhelse på institusjoner, utdyper han.
Det gjelder også for hjemmeboende med oppfølgingsbehov.
– Dette prosjektet er et viktig skritt mot et mer helhetlig
og tilgjengelig tannhelsehjelp, sier Malm.