Hilde Hasselgård underviser i engelsk på Universitetet i Oslo. Kommaregler står på agendaen, men er ikke det viktigste studentene må lære seg.(Foto: Nina Kristiansen / forskning.no)
I Norge har vi offisielle kommaregler. Er vi usikre, kan vi sjekke med Språkrådet har fasiten for når og hvordan vi setter komma.
Slik er det ikke for briter.
– Nei, det finnes ikke noe sentralt språkråd i
Storbritannia som bestemmer kommareglene, sier Hilde Hasselgård. Hun er
professor i engelsk språk på Universitetet i Oslo.
– Generelt er det færre kommaer på engelsk. De
er også mindre strenge enn på norsk.
Forlag og medier har sine egne veiledninger, men de
stemmer ikke alltid overens. Et skille går ved det såkalte Oxford-kommaet.
– Det er en omdiskutert regel, som folk skriver
leserinnlegg om. Begge leirer beskylder hverandre for å ikke kunne skrive
korrekt engelsk, sier Hasselgård.
Hun retter ikke alle kommafeil, og opplæring i engelske
kommaregler er ikke en stor del av undervisningen i engelsk på universitetet.
Hasselgård har selv vært med på å skrive en bok i engelsk
grammatikk. Der er kommareglene plassert bakerst – i et appendix.
– Sånn er det ofte i grammatikkbøker. Komma er
ikke det viktigste for oss som driver med dette, sier hun.
Studentene har hatt mange år med engelskopplæring før de
starter universitetsstudiet. Mange snakker flytende engelsk. Men flertallet av
studentene synes grammatikk er fælt, ifølge Hasselgård.
– Jeg synes egentlig det er vanskelig å forstå. Vi aksepterer jo på andre
områder i livet at vi må lære oss oppbygging, struktur og begreper for å lære
et fagfelt.
Den manglende interessen for kommaregler kan ha å gjøre med at
vi ikke bruker komma når vi snakker – og forstår godt likevel.
– Vi forstår jo også meldinger uten skilletegn,
for mange unge bruker ikke sånt.
Nå har studentene tre timer grammatikk i uka. Før var det
fire.
Annonse
– Nedskjæringen er bare på grunn av økonomien,
ikke for pedagogikken, sier Hasselgård.
Nødvendig informasjon eller ikke?
Hun kommer med en siste kommaregel – en som også skiller
seg fra norsk.
På norsk setter vi komma etter nødvendige leddsetninger, som i Kaken som Petter hadde lagd, smakte nydelig. Her er
som Petter hadde lagd nødvendig for å presisere at det var hans kake og
ingen andres.
Slik er det ikke på engelsk. The cake that Petter had made tasted delicious. Altså ingen kommaer.
Men i setningen Kakene, som smakte nydelig, var fraktet
fra Bergen er smaken av kakene en unødvendig tilleggsopplysning. Da skal
det være komma før og etter den innskutte leddsetningen både på norsk og engelsk. The cakes, which tasted delicious,
had been transported from Bergen.
I studien fra London gjorde studentene ofte feil på slike nødvendige eller unødvendige leddsetninger. De satte komma der det ikke skulle være - og omvendt.
Hva med amerikansk?
Hasselgård snakker og underviser britisk engelsk.
Amerikansk og britisk har stort sett samme kommaregler. Det
er noen små forskjeller.
I USA bruker de komma for å skille datoer, som It happened on Monday, September 7, 2026, which was Labor Day.
I Storbritannia skriver de dagen før måneden og bruker ingen tegn, som Monday 7th September 2026.
Amerikanske medier unngår ofte Oxford-kommaet, mens forlag har det gjerne som standard.
