– Vi har i lang tid visst at barndomstraumer, som vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt, øker risikoen for rusproblemer senere i livet, sier Molly Carlyle.

Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Risikoen gjelder særlig opioider. Det er en gruppe smertestillende legemidler, som morfin, utdyper forskeren.

Tidligere studier har vist at personer med barndomstraumer opplever sterkere positive virkninger av opioider i kontrollerte laboratorieforsøk. 

Slike opplevelser brukes ofte som mål på risiko for misbruk. Derfor har mange antatt at denne gruppen også vil være mer villig til å skaffe seg mer av stoffet, forklarer Carlyle.

Hvor mye ville du betalt?

– I den nye studien vår rekrutterte vi 47 friske voksne. Halvparten hadde alvorlige barndomstraumer, halvparten ikke. I to separate økter fikk deltakerne enten en høy dose morfin eller en svært lav kontroll-dose. De visste ikke hvilken dose de fikk, forklarer Carlyle.

Etter hver økt ba Carlyle og de andre forskerne deltakerne si hvor mye mer av samme dose de ville kjøpt til ulike priser.

Denne metoden kalles en «hypotetisk kjøpsoppgave». Slik kunne forskerne måle hvor attraktivt stoffet faktisk var for deltakerne.

Økt lyst betyr ikke økt vilje

– Vi tenkte at deltakerne med barndomstraumer ville vise større betalingsvilje for mer morfin, særlig ettersom de rapporterte sterkere lyst på mer morfin etter den høye dosen, sier Carlyle.

Det skjedde ikke.

Traumegruppen var ikke mer villige enn kontrollgruppen til å «kjøpe» mer selv om de rapporterte sterkere positive virkninger. 

Økt lyst førte altså ikke til økt vilje til å skaffe stoffet.

Faktisk etterspurte traumagruppen mindre av den lave dosen enn kontrollgruppen.

Hva kan forklare dette?

– Funnene viser det tydelig: Å like et stoff er ikke det samme som å ville skaffe seg mer av det, sier Carlyle.

Flere forhold kan forklare resultatene, mener hun.

For det første spiller sammenheng en rolle. Det å ønske mer av et stoff i et trygt laboratorium er noe annet enn å oppsøke det i hverdagen, forklarer forskeren.

Videre kan motstandskraft dempe risiko. Alvorlige problemer som ruslidelse eller andre alvorlige psykiske problemer var en utelukkelse fra deltakelse i studien. 

Deltakerne med barndomstraumer rapporterte mildere nivåer av angst og depresjon, men de kan ha utviklet strategier som beskytter dem mot utviklingen av alvorlige problemer, mener Carlyle.

Til sist hadde dosen betydning. Den lave dosen ga svak effekt og fremsto som mindre attraktiv.

Forskerne fant riktignok en sammenheng mellom lyst og betalingsvilje i traumagruppen. Men sammenhengen var moderat og førte ikke til høyere samlet etterspørsel.

Utfordrer forståelsen

Funnene utfordrer en enkel forklaring på sammenhengen mellom traumer og rus. Risiko avgjør ikke skjebnen, mener forskeren.

Vi vet fra andre langvarige studier at barndomstraumer fører til økt bruk av medisiner som opioider blant norsk ungdom og unge voksne, forklarer forskeren.

For å forstå hvorfor noen utvikler problemer og andre ikke gjør det etter traumer, må vi også se på beskyttende faktorer, legger hun til.

Det kan være sosial støtte, gode mestringsstrategier og stabile livsforhold.

– Forstår vi når traumer påvirker hvordan opioider virker, kan vi både redusere risikoen for misbruk og gi tryggere smertebehandling i fremtiden, sier Carlyle.

Referanse:

Martin Trøstheim og Molly Carlyle mfl.: Assessing Behavioural Economic Demand for Morphine after an Acute Dose in Individuals With- and without Childhood Trauma: A Double-Blind, Randomised, Controlled Trial. Psychopharmacology, 2025. Doi.org/10.1007/s00213-025-06977-7

Artikkelen er produsert og finansiert av NKVTS

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?

• 

  Hva hvis? Tanker om hva som kunne ha skjedd under et seksuelt overgrep henger sammen med posttraumatiske stressreaksjoner

• 

  Ny studie: Én av tre overgrepsofre har blitt fortalt at de var uansvarlige

• 

  Enslige mindreårige flyktninger savner trygghet: «Tankene var bare på oppholds­tillatelsen»

• 

  Ny rapport om vold og overgrep i samiske samfunn: – Vold blir ofte fortiet, unngått og bagatellisert

• 

  Hvordan opplever foreldre å ta ansvar for behandling av egne barns traumer?

• 

  Ny rapport om seksuell vold blant unge: Grensene for hva som er ok og hva som er et overgrep, blir mer uklare i nære relasjoner

Les flere saker fra NKVTS her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER