Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
Vil de egentlig ha mer? Ny studie utfordrer antakelser om traumer og opioider
Personer som har opplevd alvorlige traumer i barndommen, har økt risiko for opioidproblemer senere i livet.
Funnene utfordrer en enkel forklaring på sammenhengen mellom traumer og rus. Risiko avgjør ikke skjebnen, mener forsker.
(Foto: Peter Kim / Shutterstock)
– Vi har i lang
tid visst at barndomstraumer, som vold, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt,
øker risikoen for rusproblemer senere i livet, sier Molly Carlyle.
Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Risikoen gjelder særlig
opioider. Det er en gruppe smertestillende legemidler, som morfin, utdyper forskeren.
Tidligere studier har vist at personer med barndomstraumer opplever sterkere positive virkninger av opioider i kontrollerte laboratorieforsøk.
Slike opplevelser brukes ofte som mål på risiko for misbruk. Derfor har mange antatt at denne gruppen også vil være mer villig til å skaffe seg mer av stoffet, forklarer Carlyle.
Hvor mye ville du betalt?
– I den nye
studien vår rekrutterte vi 47 friske voksne. Halvparten hadde alvorlige
barndomstraumer, halvparten ikke. I to separate økter fikk deltakerne enten en
høy dose morfin eller en svært lav kontroll-dose. De visste ikke hvilken dose
de fikk, forklarer Carlyle.
Etter hver økt ba
Carlyle og de andre forskerne deltakerne si hvor mye mer av samme dose de ville
kjøpt til ulike priser.
Denne metoden
kalles en «hypotetisk kjøpsoppgave». Slik kunne forskerne måle hvor attraktivt
stoffet faktisk var for deltakerne.
Økt lyst betyr ikke økt vilje
– Vi tenkte at
deltakerne med barndomstraumer ville vise større betalingsvilje for mer morfin,
særlig ettersom de rapporterte sterkere lyst på mer morfin etter den høye dosen,
sier Carlyle.
Det skjedde ikke.
Traumegruppen var
ikke mer villige enn kontrollgruppen til å «kjøpe» mer selv om de rapporterte
sterkere positive virkninger.
Økt lyst førte altså ikke til økt vilje til å
skaffe stoffet.
Faktisk
etterspurte traumagruppen mindre av den lave dosen enn kontrollgruppen.
Hva kan forklare dette?
– Funnene viser
det tydelig: Å like et stoff er ikke det samme som å ville skaffe seg mer av
det, sier Carlyle.
Flere forhold kan
forklare resultatene, mener hun.
For det første spiller sammenheng en rolle. Det å ønske mer av et stoff i et
trygt laboratorium er noe annet enn å oppsøke det i hverdagen, forklarer forskeren.
Videre kan motstandskraft dempe risiko. Alvorlige problemer som ruslidelse
eller andre alvorlige psykiske problemer var en utelukkelse fra deltakelse i
studien.
Deltakerne med barndomstraumer rapporterte mildere nivåer av angst og
depresjon, men de kan ha utviklet strategier som beskytter dem mot utviklingen
av alvorlige problemer, mener Carlyle.
Til sist hadde dosen betydning. Den lave dosen ga svak effekt og
fremsto som mindre attraktiv.
Forskerne fant
riktignok en sammenheng mellom lyst og betalingsvilje i traumagruppen. Men
sammenhengen var moderat og førte ikke til høyere samlet etterspørsel.
Utfordrer forståelsen
Funnene utfordrer
en enkel forklaring på sammenhengen mellom traumer og rus. Risiko avgjør ikke
skjebnen, mener forskeren.
Vi vet fra andre langvarige studier at barndomstraumer fører til økt bruk av
medisiner som opioider blant norsk ungdom og unge voksne, forklarer forskeren.
For å forstå hvorfor
noen utvikler problemer og andre ikke gjør det etter traumer, må vi også se på
beskyttende faktorer, legger hun til.
Det kan være sosial støtte, gode mestringsstrategier og
stabile livsforhold.
–
Forstår vi når traumer påvirker hvordan opioider virker, kan vi både redusere
risikoen for misbruk og gi tryggere smertebehandling i fremtiden, sier Carlyle.
Referanse:
Martin Trøstheim og Molly Carlyle mfl.: Assessing Behavioural Economic Demand for Morphine after an Acute Dose in Individuals With- and without Childhood Trauma: A Double-Blind, Randomised, Controlled Trial. Psychopharmacology, 2025. Doi.org/10.1007/s00213-025-06977-7
Fikk du med deg disse artiklene fra NKVTS?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER