Mobilbruk og spiseforstyrrelser: – Algoritmene driver oss, og de er vanvittig sterke
Unge vil heller bli inspirert av unge med store muskler eller veldig slank kropp enn professor på 50, sier professor.
– Personer med spiseforstyrrelser hadde 4.000 ganger høyere risiko for å få mer av det destruktive i feeden sin, sier professor Therese Fostervold Mathisen.(Foto: HiØ/Ann-Kristin Johansen)
Mange studier har etter hvert sett på sammenhengen mellom bruk av sosiale medier, og kroppspress.
Nylig publiserte forskere fra King's College London en ny studie av dette. De fant ut at unge folk som brukte mobilen mye, hadde flere tegn på spiseforstyrrelser. Det kunne for eksempel være overspising eller større misnøye med egen kropp.
Sammenhengen var størst for unge som brukte telefonen i mer enn syv timer daglig.
Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Medical Internet Research.
Flere norske studier finner lignende sammenheng
Den britiske forskningen var en samlestudie der forskerne så nærmere på 35 studier fra hele verden. Studiene hadde til sammen mer enn 50.000 deltakere med en snittalder på 17 år.
Også norske studier bygger opp om oppfatningen av at det ikke er bare heldig med innhold om trening og kosthold på sosiale medier, sier professor Therese Fostervold Mathisen ved Norges idrettshøgskole og Høgskolen i Østfold.
– Mennesker har et sterkt behov for å høre til en flokk og å passe inn. Vi sammenligner oss med dem som har størst betydning for oss.
Kropp og utseende er slike måleparametre som gjerne blir brukt når vi sammenligner oss med flokken, sier Mathisen.
– Algoritmene driver oss, og de er vanvittig sterke. Ulike mediereportasjer peker på kaninhullet vi fanges inn i. Vi får mer og mer av samme innhold. Så sitter man mange timer daglig og eksponeres for hvor perfekt ting skal være. Det blir destruktivt, sier Mathisen.
– 4.000 ganger høyere risiko for mer destruktivt innhold
Det er lett å tenke at man ikke lar seg påvirke, sier hun:
– Men man vil gradvis over tid påvirkes av holdninger og standarder som man skal leve opp til.
Forskere fra Australia har gjort noen oppsiktsvekkende funn, sier Mathisen. I en studie sjekket forskerne algoritmene til personer med og uten spiseforstyrrelser. Denne studien er publisert i tidsskriftet Body Image.
– Personer med spiseforstyrrelser hadde 4.000 ganger høyere risiko for å få mer av det destruktive i feeden sin.
Mathisen forklarer at mange opplever å stå i en spagat. Sosiale medier drar dem på den ene siden dypere inn i lidelsen. På den andre siden kan innholdet også brukes på en positiv måte. Det finnes også historier om at man kan bli frisk fra en spiseforstyrrelse, som bringer håp når man er motivert for å bli frisk, sier hun.
– Vil heller bli inspirert av unge enn professor på 50
– De trenger hjelp til å manøvrere seg. Det er noe vi må ta med inn i behandlingsrommet; bevisstgjøring over hvordan sosiale medier påvirker en, hvordan kan man styre feeden sin og å identifisere hva som er bra og ikke. Man må lære seg mekanismene, sier Mathisen.
Hun sier det er stor forskjell på å lukke feeden oppløftet med en følelse av å ha fått noen gode tips, kontra en nedstemt følelse av at man ikke har lykkes. Det som starter med inspirasjon og motivasjon, kan bli snudd til noe destruktivt.
Ikke alle klarer å sortere sunn kunnskap fra usunne tips. Samtidig er det lett at influensere med store muskler eller veldig slank kropp å vise til får tillit hos de unge.
– Ungdom vil heller bli inspirert av dem enn en professor på 50. Det går nok både på alder og utseendet – noen de ønsker sammenligne seg med.
Spørsmålet er om den som gir råd har det bra med seg selv. Om den ikke har det, er ikke alltid det en sperre mot å gi råd til andre, sier Mathisen.
– Det er også viktig å spørre seg hvor vedkommende har sin kunnskap fra – er det dokumentert kunnskap, kjøpt kunnskap eller sponsing, eller påstått kunnskap?
Her peker Mathisen på hvor viktig det er at de unge er gode på kildekritikk.
– Som forbruker av sosiale medier, skal man være kildekritisk, sier Mathisen. Her mener hun skolene har en vei å gå.
– Elevene skal lære matte og kultur og skolen får dyttet på seg mye annet ansvar i tillegg, sier Mathisen.
Annonse
– Men skolen er jo opptatt av akademisk utvikling. Kildekritikk er en del av den akademiske utviklingen, men skolen har hengt litt etter med å få det inn i undervisnings- og læreplaner.
Hun nevner at det har kommet nye ressurser som lærere enkelt kan ta i bruk. Blant annet har Spiseforstyrrelsesforeningen og Kunnskapsfilm utviklet en serie med videoer om sosiale medier og kroppspress. Serien har fått tittelen «Påvirka». Der er både fagfolk og personer som selv har slitt med spiseforstyrrelser med.
