I flere tidligere studier har forskere sett på hvordan det har gått med vekta til mor det første året eller to etter hun har født, dersom hun ammer.

Nå har ernæringsforskere ved Universitetet i Oslo sett på hvordan det går på lengre sikt med vekta til mor – opptil hele 50 år etter avsluttet amming. 

Funnene skal de bruke til videre forskning på mødrenes risiko for hjerte- og karsykdom.

Og funnene er klare: Å amme hvert barn minst tre måneder er for mange positivt for vekta på sikt.

Størst forskjell hos kvinner med overvekt

Forskerne har brukt data fra Kvinner og helse-studien hvor over 170.000 kvinner i Norge har deltatt. 

De så aller størst forskjell hos de som hadde overvekt eller fedme som ung voksen, før fødsel.

Forskerne sammenlignet kvinner i denne gruppa som ellers lå likt på blant annet utdanningsnivå, fysisk aktivitet og røyking. 

– Da så vi at de som ammet 3 til 15 måneder, i snitt la på seg opptil 6,5 kilo mindre fra ung alder til de var middelaldrende, sammenlignet med de som ammet lite.

Det sier forsker Thorbjørn Brun Skammelsrud. Han tar for tiden doktorgraden på Avdeling for ernæringsvitenskap ved Institutt for medisinske basalfag på UiO.

For normalvektige var forskjellen opptil 3 kilo

For de som hadde vært normalvektige som unge voksne, var forskjellen opptil 3 kilo hvis de ammet 3 til 15 måneder. 

For kvinner som hadde undervekt, spilte ammingen liten rolle for senere vekt.

Skammelsrud forklarer at hvor mye amming påvirker vekten, uansett vil variere fra kvinne til kvinne.

– Amming gir et høyere energiforbruk, så i teorien skal amming bidra til vektnedgang. Men nettopp fordi energiforbruket øker, vil også noen få økt appetitt når de ammer, sier han.

Sett på amming tilbake til 1940-tallet

Kvinnene som deltok i studien fikk barn så tidlig som på 1940-tallet. 

Sammenhengen mellom amming og lavere vekt var tydeligst blant kvinnene som fikk barn etter 1980. 

Disse er også mer representative for dagens mødre når forskerne ser på ammetrender og kosthold.

Amming er positivt for folkehelsen

I de norske retningslinjene anbefales det generelt at mor delammer i ett år eller mer hvis hun og barnet trives med det. 

Skammelsrud viser til at norske kvinner ammer lenger sammenlignet med mange andre land.

– Dette er positivt for folkehelsen. Samtidig viser studien at en del kvinner kan ha behov for ekstra oppfølging i etterkant av fødsel, særlig de med overvekt eller fedme, sier han.

– Vi ser i denne studien at å amme minst tre måneder har positiv påvirkning på kvinnenes vekt senere i livet. Det er derfor viktig at det er tilrettelagt for amming og at kvinner som ønsker det, får tilbud om kvalifisert hjelp, påpeker forskeren.

Referanse:

Thorbjørn Brun Skammelsrud mfl.: Breastfeeding duration and maternal weight change through adulthood in a population-based cohort study. The American Journal of Clinical Nutrition, 2025. DOI: 10.1016/j.ajcnut.2025.101134 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  ‒ Å gjøre feil i matematikk er en mulighet til å lære

• 

  Nå er det dette som tærer på tennene våre

• 

  Dilemma for grønn omstilling: – Det er ironisk at urfolk og minoriteter som har hatt minst klimaavtrykk, ofte er de som blir mest utsatt for konsekvensene

• 

  – Her kan vi få en utvikling som ikke er til barnets beste

• 

  Hva gjør det med foreldre å ha et barn med en kronisk sykdom?

• 

  Demokratiforsker: Monarkiets dager ennå ikke talte

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER