– Vi tok utgangspunkt i at elevenes gale svar kan brukes for å fremme læring, og vi ønsket å gi lærere konkrete verktøy for hvordan de kan gjøre dette i praksis, sier forsker Jelena Radišić. 

Sammen med kollega Andreas Pettersen gir hun flere eksempler som lærere kan bruke.

Eksemplene er basert på svar fra niendeklassinger, men de kan justeres for andre aldersgrupper.

Radišić er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på Universitetet i Oslo, og en av forfatterne av en ny rapport basert på data fra Trends in International Mathematics and Science Study 2023.

Det er en internasjonal studie som måler elevers prestasjoner i matematikk og naturfag.

Norske elever presterer svakere i algebra

Resultatene fra TIMSS viser at norske elever oppnår lavere resultater i algebra sammenlignet med elever internasjonalt. 

– Vi har fortsatt ikke en fullstendig forklaring på hvorfor det er slik. Vi vet at algebra prioriteres noe annerledes i Norge sammenlignet med enkelte andre land, sier Radišić.

– Samtidig er bildet sammensatt. For hver TIMSS-runde får vi gradvis mer innsikt, sier forskeren.

Algebra handler om å bruke bokstaver og symboler for å representere tall og størrelser som kan variere, kalt variabler, i formler og ligninger. Det gir oss blant annet mulighet til å generalisere et mønster, forklarer forskeren.

Forskerne skriver i rapporten at god forståelse av algebra legger grunnlaget for videre læring og mestring i hele skoleløpet.

Algebra er matematikkens språk

Radišić viser til en oppgave fra TIMSS-prøven.

– Vi ser at noen elever svarer korrekt, mens andre svarer nesten korrekt. Det betyr at mye av matematikkens språk er riktig. Samtidig viser det at vi må støtte de elevene som ennå ikke fullt ut har mestret matematikkens språk, sier hun.

Slik kan disse elevene ta det siste steget fra å bruke hverdagsspråk som «n*n=svar» til å formulere seg matematisk korrekt. Enten ved å skrive «f(n)=n*n» eller f(n)=n2.

Hun sammenligner dette med å lære språk.

– Nesten riktige svar viser at eleven er på god vei til å forstå.

Feil kan bidra til et mer inkluderende klasserom

Forskeren understreker betydningen av å støtte elevenes læringsprosess og har en oppmuntring til både lærere og foreldre.

– Det er viktig å formidle til elevene at de ikke må gi opp selv om de gjør feil. 

– Mange tenker at enten må det bli helt riktig eller så er det bare feil, og da har det ingen verdi. Slik er det ikke, sier forskeren.

Radišić framhever at lærere allerede gjør en stor innsats for å møte elevenes ulike behov.

– Vi vet hvor mye arbeid som legges ned i klasserommene hver dag. Derfor har vi ønsket å utvikle eksempler som kan støtte lærerne i det de allerede gjør godt, ved å gi flere muligheter til å skape varierte læringssituasjoner og gjøre det enklere å følge elevenes progresjon.

Vil være nyttig for å få seg jobb i fremtiden

– Mange elever synes algebra er abstrakt. Du kan ikke finne svaret ved å telle på fingrene. Som i andre språk må en øve seg, og når du har lært grunntrekkene i språket blir det enklere, sier Radišić.

Hun legger til at algebra kan være nyttig på mange måter, også utenfor matematikktimene. 

Du kan ikke bruke matematikkens språk til å kjøpe en croissant i et fransk bakeri, men du kan bruke det til mye annet, forklarer hun.

– Når elever jobber med algebra, øver de seg på å se mønstre, tenke steg for steg og finne gode løsninger. Det er ferdigheter de kan få glede av i mange sammenhenger senere, enten det handler om studier, arbeid eller hverdagslige utfordringer, sier Radišić.

Referanse:

TIMSS 2023 Temarapport av Jelena Radišić og Andreas Pettersen (pdf).

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Å amme kan være positivt for vekta di senere i livet

• 

  Nå er det dette som tærer på tennene våre

• 

  Dilemma for grønn omstilling: – Det er ironisk at urfolk og minoriteter som har hatt minst klimaavtrykk, ofte er de som blir mest utsatt for konsekvensene

• 

  – Her kan vi få en utvikling som ikke er til barnets beste

• 

  Hva gjør det med foreldre å ha et barn med en kronisk sykdom?

• 

  Demokratiforsker: Monarkiets dager ennå ikke talte

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER