Hvis det blir et maktskifte i Ungarn, kan Viktor Orbán bli kastet ut etter 16 år ved makten. 

Det kan få stor betydning for ungarere. Men det kan også få store konsekvenser for resten av Europa, der ytre høyrepartier styrker seg i mange land, mener Nick Sitter. 

Velger Ungarn en mer demokratisk regjering, vil det sende et signal om at høyredreiningen ikke er en uunngåelig trend, men noe som kan snus, mener han.

– Det viser at det er mulig å slå tilbake høyrepopulismen, selv i dens høyborg.

Orbán strammet grepet

Nick Sitter har et nært forhold til Ungarn. Han har selv fått merke hvordan Orbán har strammet grepet om sivilsamfunnet og den akademiske friheten i landet.

I tillegg til å være professor i politisk økonomi ved Handelshøyskolen BI har han en deltidsstilling som professor i statsvitenskap ved Central European University i Wien. 

Da han begynte å jobbe der, lå universitetet i Budapest. Da Orbán ble statsminister i sin andre periode i 2010, ble universitetet gradvis presset ut av landet.

Ungarsk og amerikansk universitet

– Da Orbán kom til makten igjen, var det tydelig at prosjektet hans ikke bare var å ta politisk styring. Han ville ta kontroll over næringsliv, sivilsamfunn og rettsstat. Til å begynne med gikk det hardt ut over rettsstat og medier, deretter over næringslivet. Det tok litt lengre tid å ta kontroll over sivilsamfunnet.

Det sentraleuropeiske universitetet var utformet både som et ungarsk og et amerikansk universitet. Profilen var internasjonal og sterkt profilert mot forskning på demokrati. 

Den nye Orbán-regjeringen begynte å stille spesielle krav til universitetet. De ønsket  blant annet å ta et oppgjør mot liberale studieområder som kjønnsforskning og kritisk forskning. 

Ble nærmest landsforvist

Så lenge Barack Obama var president i USA, klarte den amerikanske ambassadøren i Ungarn å bremse Orbáns press mot universitetet. 

– Men da Donald Trump ble valgt som president i 2016, skjønte mange av oss at nå ryker det. Han hadde ingen interesse i å beskytte amerikansk akademia, forteller Sitter.

Orbán-regjeringen brukte en hasteprosedyre for å vedta en lov som i praksis gjorde det umulig for universitetet å drive i Ungarn. 

Prosessen varte helt til i 2020. Da flyttet universitetet det meste av virksomheten og nesten all undervisning til Wien.

– Universitetet ble nærmest landsforvist, sier Sitter.

Formelt et demokrati

Ungarn er i dag formelt et demokrati. 

Europaparlamentet har derimot slått fast at landet ikke kan betraktes som et fullverdig demokrati, men som et såkalt «valgautokrati». Altså et land der valgene er til sted, men som ikke fungerer som et liberalt demokrati. 

Siden 2010 har Orbán og partiet Fidesz vunnet alle parlamentsvalg uten at opposisjonen har hatt en reell sjanse til å ta makten.  

For første gang på nesten to tiår er situasjonen nå annerledes. 

Det viktigste valget på en generasjon

– Dette er det viktigste valget i Ungarn på en generasjon, mener Terje Knutsen. Han er statsviter ved Universitetet i Bergen. 

Ungarn var det landet som under kommunismen var det mest liberale landet, med mye handel med Vest-Europa. Det hadde en myk overgang fra kommunisme til et mer vestlig system, forteller han. 

– Landet fortjente å bli EU-medlem i 2004. Men siden 2010 har det beste gått gal vei under Orbán, mener han.

Sosialdemokratene diskrediterte seg fullstendig i 2009-10, og det var Viktor Orbáns uttalte mål at de aldri skulle komme i regjering på ny. 

Det har han lykkes med, men samtidig etablert en autoritær stat.

– Han har uthulet rettsstaten og etablert et fast grep om de fleste medier. Han står også Putin nær.

Har tro, men er ikke overbevist

Partiet Tisza, ledet av Péter Magyar, ser ut til å ha et godt forsprang på uavhengige meningsmålinger. 

De målingene som gjennomføres av mer regjeringsvennlige tankesmier eller organisasjoner, gir mer positive resultater for regjeringen. 

Magyar, er så langt ukorrupt, sier Knutsen. Men ideologisk er ikke avstanden så stor fra Orbán. 

– Han var medlem av Orbáns parti til 2024, da han gikk ut og avslørte korrupsjon. Men han er mer av en europeer og beskriver seg som nasjonalliberal.

Nick Sitter har god tro på at opposisjonen kan vinne dette valget, men han er ikke helt overbevist.

– Orbán har brukt mye tid og krefter på å skreddersy valgsystemet, endre valgkretser og endre balansen i systemet. Ifølge uavhengige ungarske statsvitere bør opposisjonen ligge minst 5–6 prosent foran på valgdagen for å kunne vinne flertall.

Forfall i offentlig sektor

Utfordrerne angriper Viktor Orbán for avdemokratisering, korrupsjon og forfallet i offentlig sektor.

– Beskjeden er at dette er en korrupt elite som har tatt total kontroll over landet, mens folk sitter igjen med dårlige skoler og sykehus, sier Sitter. 

Péter Magyar har reist land og strand rundt og holde folkemøter, forteller han. 

– Jeg var med på et av dem i fjor sommer. Da sto 200 mennesker i 35 varmegrader og hørte på ham tale. Han fokuserte på det folk faktisk er opptatt av: skoler, sykehus og kostnadene ved i butikken. I tillegg har han fokusert på det som gjør regimet ekstremt upopulært: korrupsjon og at en liten krets rundt Orbán og familien hans har blitt svært rike.

Kan mobilisere sofavelgere

Viktor Orbán har fokusert på én ting i denne valgkampen, nemlig krigen i Ukraina, sier Sitter.

– Hans argument er: Motstanderen min er en nyttig idiot for Brussel. Han vil ta penger fra Ungarn og gi dem til Zelenskyj, og han vil sende ungarske soldater til Ukraina.

– Når du har disse to fortellingene mot hverandre, viser det et sterkt polarisert land. Men det finnes også en gruppe velgere som sier at de ikke helt vet hvem de skal stemme på.

Det betyr at Orbán har en mulighet til å mobilisere «sofavelgere» på sin side. Han kan forsøke å trekke tvilere over ved å spille på frykten for krig, mener han.

– Hvis jeg måtte vedde, ville jeg vedde på at opposisjonen vinner. Jeg har ganske sterk tro på at misnøyen er så stor at de har en reell sjanse.

Heialeder for Europas MAGA

Orbán er frontfiguren og heialederen for det Sitter kaller «Europas MAGA-bevegelse», et nettverk rundt ytre høyre som er sterkt inspirert av Donald Trumps «Make America Great Again».

– De er sterke motstandere av innvandring. De er skeptiske til EU-byråkrati og «eliten i Brussel» og de er kritiske til liberalisme og klimapolitikk, blant annet. De har også større sympati og mindre motstand mot Russland. 

Ungarn har vært det viktigste EU-medlemslandet som har brukt sin veto mot større finansieringspakker til Ukraina. 

– Orbán er bremsen hver gang det gjelder sanksjoner, tiltak mot Russland og finansiering av Ukraina. Noen ganger setter han foten hardt på bremsen, andre ganger bruker han bare trusselen som forhandlingskort. 

Et lettelsens sukk

Dette valget er derfor svært viktig politisk i Europa og geopolitisk i forholdet mellom EU, Russland og Ukraina, mener Sitter.

Terje Knutsen tror EU vil trekke et lettelsesens sukk om Magyar blir valgt.

Han tror, som Sitter, at han har en reell sjanse for å vinne valget. 

– Jeg tror mange i Budapest og de større byene ønsker endring. Men Orbáns nasjonalistiske tone finner stor gjenklang på landsbygda. Dette vil nok trolig et valg mellom bu og land. Om han klarer å mobilisere den konservative landsbygda, kan han vinne. 

Om Tisza og Magyar vinner, vil kunne bety en ny start, både for Ungarn og for Ungarns forhold til Europa, mener  Knutsen.

– EU-politikken under en statsminister Magyar må vi nok fremdeles vente på. Men den vil uansett være bedre enn Orbans vetopolitikk.

LES OGSÅ

– En enormt dramatisk endring til det verre

Eksperter advarer: Trump blir stadig mer autoritær, USAs demokrati forvitrer

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på