I mange tiår har forskere studert fuglesang. Men lenge var de stort sett bare opptatt av de som synger høyest: hannfuglene.
– Hannene konkurrerer med hverandre om tilgang til hunner og bruker sangen til å tiltrekke seg en partner, forteller Thomas Kvalnes. Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Ikke et unntak
Men de siste årene har det begynt å endre seg.
Nyere forskning tyder på at langt flere hunnfugler synger enn ekspertene tidligere trodde. Faktisk kan hunnsang finnes hos mange spurvefugler.
Noen forskere mener at sang opprinnelig kan ha vært like vanlig hos hunner som hos hanner.
Likevel mangler forskere kjønnsdelt informasjon om sang hos hele 73 prosent av artene.
På Galápagos-øyene synger den lille, gule spurven gulparula (Setophaga petechia) ofte og høylytt. Her synger både hannen og hunnen.
Nå, 35 år etter at solosang blant hunner først ble dokumentert, har forskerne undersøkt kjønnsforskjellen i sangen.
For å teste dette spilte de av hann-, hunn- og duettsang, både i hekkesesongen og utenfor. De fulgte fuglene i mer enn ett år og målte hvordan hannene og hunnene reagerte i ulike situasjoner.
Ikke konkurranse
Det de fant ut var at hunnen ikke synger av samme grunn som hannen.
Fuglesang har tradisjonelt blitt forklart med to hovedfunksjoner: å tiltrekke seg en partner og å forsvare territorium.
– Det er interessant at forskerne finner støtte for at hunnens sang verken har en betydning for å forsvare territorium eller for å signalisere at andre hunner er uønsket, sier Kvalnes.
Handler ikke om konflikt
Et tydelig mønster var at hunnen sjelden sang alene.
I stedet sang de oftest sammen med partneren sin. Særlig utenfor hekkesesongen.
Annonse
– Dette åpner muligheten for å vurdere om det er andre årsaker til hunnens sang, eller fuglesang generelt, mener Kvalnes.
Sangen ser altså ikke først og fremst ut til å handle om konflikt.
Kan være «parprat»
Forskerne mener i stedet at sangen ser ut til å fungere mer som en form for kommunikasjonen mellom partnerne.
Dette åpner for at fuglesang ikke bare handler om konkurranse, mener Kvalnes.
– Når forskningen på fuglesang tidligere har hatt et fokus på hannens sang, har man ikke fått utforsket mulighetsrommet for fuglesang. Nyere forskning kan gi oss en mer helhetlig forståelse av årsakene og driverne bak fuglenes sang.
