– Valproat er et av de mest effektive legemidlene vi har mot epilepsi. Det er ikke et legemiddel vi lett kan velge bort. 

Det sier professor i farmasi, Hedvig Nordeng ved Universitetet i Oslo.

Nordeng forteller at studien som vakte bekymring, ble utført av de som produserer valproat etter krav fra europeiske myndigheter.

Hvis mor tar medisinen kan det skade fosteret

Det var kjent at bruk av valproat hos mor under svangerskapet kunne skade fosteret og øke risikoen for utviklingsforstyrrelser hos barnet. 

Kunne fars medisinbruk også påvirke neste generasjon? Det ønsket myndighetene å få svar på.

Produsentenes studie ble utført med helsedata fra Norge, Sverige og Danmark. 

I studien fant de at menn som brukte valproat tre måneder før befruktning, i perioden hvor sædcellene dannes, hadde noe økt sannsynlighet for å få barn med ADHD og autisme.

Men Nordeng syntes det var noe som skurret.

Er det medisinen eller sykdommen?

Derfor ville hun dobbeltsjekke produsentenes funn.

– Det var mye ved denne studien vi ikke fikk til å stemme, sier Nordeng.

I tillegg hadde de ikke tatt høyde for arvbare faktorer.

Foreldre med epilepsi har noe høyere sannsynlighet for å få barn med andre nevroutviklingsforstyrrelser, forklarer hun.

– Vi ønsket derfor å designe studien selv og etterprøve produsentens funn. Da vi gjorde det, fant vi ikke en slik sammenheng, sier hun.

Forsker fant ingen sammenheng da de testet på nytt

Nordeng forteller at de brukte norske helsedata fra fødselsregisteret koblet opp mot reseptregisteret og pasientregistre. I tillegg inkluderte de data fra Taiwan.

– Da fant vi ingen signifikant sammenheng mellom ADHD, autisme og fars inntak av valproat før befruktning hverken i Norge eller Taiwan, sier hun.

En signifikant sammenheng betyr at funnet ikke kan skyldes tilfeldigheter.

– At studien er gjennomført i to ulike land med forskjellige befolkninger og helsesystemer, styrker funnene. De like resultatene tyder på at tidligere bekymringer ikke nødvendigvis skyldes en direkte effekt av legemiddelet, sier forskeren.

Konklusjon: Valproat bør ikke fratas menn som trenger det

Nordeng forteller at hennes gruppe tidligere har brukt genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Dette har de gjort i samarbeid med forskere ved neuroklinikken på OUS og Universitetet i Bergen. 

De så på sammenhengen mellom genetikk og nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD og autisme, mellom foreldre og barn.

– I studien vår fra i fjor viste vi overlapp mellom flere av genvariantene for epilepsi hos fedre som brukte valproat og genvarianter som også er knyttet til ADHD og autisme, forklarer hun.

Studien pekte mot en felles genetisk bakgrunn. Den kan bidra til både valproatbruk hos forelderen og økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barnet, legger hun til.

– I all forskning på legemidler er det viktig å finne ut om en økt risiko hos barnet skyldes sykdommen hos forelderen, medisinen som brukes, genetikk eller andre bakenforliggende forhold, sier Nordeng.

Referanser:

Lin-Chieh Meng, Hedvig ME Nordeng mfl.: Valproate Use by Fathers and Risk of Neurodevelopmental Disorders in Children (sammendrag). NEJM Evidence, 2026. DOI: 10.1056/EVIDoa2500254

Emilie Willoch Olstad, Hedvig ME Nordeng mfl.: Paternal valproate use and impact of shared genetic susceptibility on child neurodevelopment. Scientific Reports, 2025. Doi.org/10.1038/s41598-025-23377-1

Den norske legeforening: Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi. 3. utg. Oslo: Den norske legeforening; 2018. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Utroskap handler ikke bare som sex: Sissel Gran har ett råd hun pleier å gi

• 

  1 av 4 elever er lite motivert. Dette anbefaler forskerne

• 

  Språkvansker gir også matteutfordringer

• 

  – Jeg vil bare være Jimmy igjen

• 

  Slik kan skolen løfte elevene som starter med færrest muligheter

• 

  Å amme kan være positivt for vekta di senere i livet

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER