Rentene på sparekontoene våre er mye lavere enn rentene på lånet vårt.

– Denne forskjellen er veldig stor i Norge sammenlignet med andre land, sier Kjetil Storsletten, professor ved Universitetet i Oslo.

Og dette tjener de norske bankene mye penger på.

Finansmarkedsmeldingen for 2025 viser at egenkapitalen i norske banker over flere år har vært vesentlig høyere enn i europeiske banker.

Hvorfor er det sånn?

Burde ikke de som har penger på sparekonto, også få utbytte av de høye rentene?

– Forbrukere kan takke seg selv

– Jo, det burde de, svarer Storsletten.

Men ifølge han kan sparekundene takke seg selv.

– Hvis flere forbrukere var villige til å bytte bank og flytte innskudd og utlån til dem som tilbyr best vilkår, ville konkurransen også øke, sier han.

Renteforskjellen er et godt mål på hvor mye profitt bankene tar inn, ifølge Storsletten.

– Den beste forklaringen på hvorfor dette vedvarer, er at det er for lite konkurranse mellom bankene i Norge, sier han.

Hvordan sikre mer konkurranse?

Ifølge Storsletten har DNB alene en markedsandel på rundt 30 prosent av innskudd og utlån.

– Det er veldig høyt, sammenlignet med markedsandelene for den største banken i andre land, sier han.

Storsletten mener med fordel DNB kunne blitt delt i to.

– Problemet er at Norge ikke legger stor nok vekt på å sikre konkurranse. Ifølge Storsletten, mangler Konkurransetilsynet nok makt.

I 2022 ønsket DNB å kjøpe opp S-banken, men konkurransetilsynet sa nei. Denne beslutningen ble klaget inn til Konkurranseklagenemda, som endte med å godkjenne oppkjøpet likevel.

– Det er et politisk valg at Norge tillater bedrifter å beholde markedsmakt, og oppkjøpet sikret at DNB fikk beholde den store markedsandelen, sier han.

– Dette svekket konkurransen i bankmarkedet.

Bør forhandle

Forskjellen det er snakk om, kalles rentemarginer.

– Det er flere grunner til at rentemarginen er høy i Norge, sier Siri Valseth, forsker ved Handelshøyskolen ved OsloMet.

Blant annet at kunder ikke prøver – eller ikke tror det er mulig – å forhandle frem høyere rente.

Men det kan de.

– Forbrukerne må stille krav til banken sin, sier Valseth.

– De bør bytte bank dersom de ikke får høyere innskuddsrente eller lavere lånerente, sier hun.

Valseth tror kunder med boliglån er bedre til å forhandle om bedre rente enn de med sparekontoer.

Hun mener i likhet med Storsletten at myndighetene også kan stille strengere krav ved bankfusjoner.

Valseth utelukker ikke at fusjonen mellom Norges største bank, DNB, og den populære S-banken i 2022 kan ha redusert konkurransen i personkundemarkedet.

– Lojalitet lønner seg for banken

Are Oust er professor ved NTNU Handelshøyskolen.

Han mener også at norske bankkunder er for lojale og at vi ikke er flinke nok til å bytte bank og til å forhandle.

Oust forteller at det finnes en «utro-rabatt» i bankbransjen. Den innebærer at kunder må vise at de er villige til å bytte bankforbindelse før de får tilbud om bankens beste rente.

– Lojalitet lønner seg for banken, ikke for kunden, sier Oust.

– Her har vi som bankkunder en jobb å gjøre, sier han.

Dyrt og vanskelig å bytte bank?

Oust er ikke liker sikker på om konkurransen mellom bankene faktisk er så lav i Norge.

– Det finnes ganske mange banker i Norge, og etableringshindringene er ikke større enn at det har kommet til nye banker og konsepter de siste årene, sier han.

Oust tror kunder opplever det å bytte bank som for dyrt og vanskelig. Derfor sitter det for langt inne for mange å bytte bank.

– For eksempel får man ikke beholde kontonummeret sitt når man bytter bank, og man må også selv sørge for at arbeidsgiver, Skatteetaten, NAV og alle som kan finne på å betale til ditt kontonummer, får det nye nummeret, sier han.

Oust forteller at det tidligere har kommet forslag om at kunder skal få med seg kontonummeret sitt, på samme måte som hva man gjør når man bytter telefonselskap.

– Dette forslaget har bankene ment blir for dyrt, sier Oust.

Andre forslag kunne være at bankene hadde ansvar for å varsle alle som prøvde å sende penger til ditt gamle nummer, pluss at alle overføringer ble automatisk videreført i en periode på 13 måneder, foreslår Oust.

Hva med brukskontoer og lønnskontoer?

Oust forteller at renten er omtrent null på brukskontoer og lønnskontoer i alle land, også i Norge.

– Altfor mange har for store beløp stående på brukskonto og venter for lenge med å flytte pengene over på sparekonto. Jeg sier ikke her at norske bankkunder er sløvere enn bankkundene i andre land, men ettersom renteforskjellen skapt av styringsrenten er høyere i Norge, fører det til en bedre margin fra banken.

– Igjen må vi som bankkunder bli flinkere.

På Forbrukerrådets nettsider kan du sammenligne hvilke renter bankene tilbyr.

I mars 2026 kan du få alt fra null til opp mot 5 prosent renter på ulike bankkontoer.

Unge folk er ikke de verste

Ifølge en artikkel på forskning.no har mange unge bare middels kunnskap om privatøkonomi. Bare 31 prosent sier de har hatt skoleundervisning om privatøkonomi.

Men det er ikke blant unge problemene er størst, i hvert fall ikke når det gjelder bytting av bank og å få utbytte av sparekontoer, ifølge Oust.

– Unge er flinkere til å navigere på nettet og benytte heldigitale banker. Unge har nok også mindre penger i snitt og dermed også mindre penger på brukskonto, sier han.

------

Rettelse 9. april 26 kl. 11:00: I en tidligere versjon stod det at det var Konkurransetilsynet som godkjente oppkjøpet av S-banken. Det var feil. Det var Konkurranseklagenemnda som godkjente, til tross for at Konkurransetilsynet sa nei. Dette er nå rettet.

LES OGSÅ

Slik kan du få mer og mer penger av banken hvert år

Mange innvandrere får dårlige pensjoner

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på