Forskere vet nå mer om hvordan skolesystemet kan støtte sårbare elever gjennom å bruke skolenes penger riktig. 

De mener funnene er nyttige for politikere og skoleledere som ønsker å fremme sosial inkludering. Det kan være positivt både i klasserommet og i arbeidslivet.

Elever som oppnår gode resultater på skolen til tross for en utfordrende bakgrunn har robusthet.

Forskere ved Universitetet i Oslo har undersøkt hvordan skolesystemet kan støtte disse elevene.

De har gjort en omfattende studie på norske elever født mellom 1986 og 1990, fra de gikk ut av ungdomsskolen til de fylte 30 år.

Skoleprestasjoner åpner dører

Forsker Wangqiong Ye ledet studien. 

Hun forteller at den gir et sjeldent innblikk i hvordan prioriteringer i 16-årsalderen får konsekvenser langt inn i voksenlivet.

– Vi ønsket å se både på de kortsiktige resultatene i 9. klasse og de langsiktige effektene av utdanning og inntekt, sier forskeren.

Ved å bruke registerdata har forskerne kunnet spore hvordan gode skoleprestasjoner i ungdomsårene kan gjøre det mulig å klatre på den sosiale stigen. 

Det har noe å si for å oppnå økonomisk trygghet når folk runder 30 år, forklarer Ye.

Satsing på språk og spesialundervisning er nøkkelen 

Penger som brukes på særskilt norskundervisning og spesialpedagogisk støtte har en direkte positiv effekt på elevenes robusthet.

Forsker José Manuel Arencibia Alemán mener dette er spesielt viktig i dagens skole.

At norskundervisning kan gi god akademisk robusthet, blir stadig mer relevant etter hvert som elevmassen i Norge blir mer mangfoldig, mener han.

– Å investere i språkferdigheter er ikke bare et pedagogisk tiltak. Det er en investering i elevenes fremtidige evne til å delta i arbeidslivet og få en bra økonomi, sier Alemán.

– Kan veie opp for manglende ressurser i hjemmet

Andre forskere har ofte sett på elevens personlige egenskaper, som motivasjon og pågangsmot. 

Forsker Tarjei Widding-Havneraas forklarer at denne studien flytter oppmerksomheten over på hvor mye penger skolene får, og hvordan pengene brukes.

Vi har visst for lite om hvordan skolene fordeler sine ressurser og hvordan dette påvirker elevene, mener han.

– Resultatene våre viser at strukturelle grep kan veie opp for manglende ressurser i hjemmet. Det kan være hvordan kommunene fordeler midlene sine. Dette gir skoleledere og politikere konkrete verktøy for å utjevne forskjeller, sier han.

Et kraftig signal om viktigheten av tidlig innsats

Noe overraskende er det kanskje at klassestørrelse og lærertetthet ikke nødvendigvis gjør de sårbare elevene mer akademisk robuste. 

Elever fra større klasser hadde også ofte høyere utdanningsnivå og inntekt som 30-åringer. Forskerne knytter dette til forskjeller mellom by og land. 

Større klasser finnes ofte i byområder med bedre tilgang på karriereveiledning og høyere utdanning, utdyper Widding-Havneraas.

Trude Nilsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, mener studien sender et kraftig signal om viktigheten av tidlig innsats.

– Det ligger en enorm mulighet i hvordan skoler prioriterer ressursene sine. Vår studie bekrefter at akademisk suksess for sårbare elever ikke er tilfeldig. Skolepolitikk betyr noe. Ved å styrke robusthet tidlig, bidrar vi til et mer inkluderende samfunn og reduserer forskjellene i befolkningen, understreker Nilsen.

Referanse:

Wangqiong Ye mfl.: Will what helps now help later? The role of school spending in shaping academic resilience and future success for Norway’s disadvantaged students. International Journal of Educational Research, 2025. Doi: 10.1016/j.ijer.2025.102804

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  En studie på epilepsimedisinen valproat fikk alarmen til å gå

• 

  Å amme kan være positivt for vekta di senere i livet

• 

  ‒ Å gjøre feil i matematikk er en mulighet til å lære

• 

  Nå er det dette som tærer på tennene våre

• 

  Dilemma for grønn omstilling: – Det er ironisk at urfolk og minoriteter som har hatt minst klimaavtrykk, ofte er de som blir mest utsatt for konsekvensene

• 

  – Her kan vi få en utvikling som ikke er til barnets beste

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER