I norsk
melkeproduksjon er det vanlig å skille ku og kalv rett etter fødselen. Det gjelder flesteparten av de 208.000 melkekyrne i Norge.
Ikke alle bønder gjør det slik. Rundt 10.000 kuer er på gårder
som driver økologisk. Der får ku og kalv være sammen i minst tre døgn.
Men noen
melkebønder stopper ikke der. De lar mor og barn være sammen i to uker, noen
ganger mer.
I en ny
studie har forskerne sett nærmere på hvem disse bøndene er og hva som driver dem.
Et godt liv
Forsker
Brit Logstein ved Ruralis Institutt for rural- og regionalforskning har sammen med kollegaer intervjuet 17 melkebønder som lar ku og kalv få være sammen etter fødsel. Alle
lot dyrene være sammen i minst 14 dager.
Bøndene i
studien er i alle aldre og kommer fra ulike bakgrunner. Noen har vokst opp på
gårder der de alltid har drevet utradisjonelt. Andre kommer fra konvensjonell
drift, men har valgt å legge om. Fire av gårdene driver økologisk.
Dyrevelferd
er den viktigste årsaken for at de lar ku og kalv være sammen. Bøndene er opptatt av kyrnes fysiske og mentale helse og deres naturlige behov.
Det er godt å «vite at måten vi behandler dem på, gir kuene og kalvene et godt liv,» sa en bonde til forskerne.
En annen bonde fortalte om første gangen han lot ei ku være sammen med kalven: «kua utstrålte en form for lykke jeg aldri har sett før.» Han så det «i ansiktet hennes, i øynene og til og med hele kroppen. Det var utrolig».
Vil ikke kritisere
– Bøndene i studien ønsker
ikke å kritisere den tradisjonelle måten å drive med melkekyr, men de ser at deres
måte fungerer bedre for dem. Noen av dem forteller at det rett og slett er
koseligere å gå i fjøset etter at de startet med denne praksisen, sier
Logstein.
Kua får en annen «gnist i livet når hun tilbringer tid med kalven sin», sa en bonde i studien.
«Det ville vært rart å skille dyrene og deretter se kua i øynene,» sa en annen,
Gårdene
varierer i størrelse fra 14 til 60 melkekyr. Det siste er langt over snittet,
som er 34 kyr, ifølge Animalia.
De største
bøndene opplever ikke at ku-kalv-kontakt er vanskelig, selv om driftsformen
krever mer tilpasning jo flere dyr det er.
Når kua gir mat til kalven, er det mindre arbeid. Bøndene slipper å bære bøtter, varme melk og holde flasker og utstyr rent.
– Usynlig kvalitet ved melken
Annonse
Kalven får
drikke melk fra moren til den er mett. Melken som er til overs, havner i
melketanken på vanlig måte.
Det betyr
at du kan kjøpe melk med høy dyrevelferd uten å vite om det. For Tine merker
ikke melken, og de 17 bøndene tar selv ekstrakostnadene for dyrevelferden.
– De fleste gårdene leverer melken ut i markedet som meieriprodukter der samværet mellom ku og kalv er en ukjent og usynlig kvalitet som bonden selv betaler, sier
Logstein.
Bøndene
oppga heller ikke inntekt som motivasjon.
Brit Logstein forsker på samvær mellom ku og kalv.(Foto: privat)
Liker utfordringer, møter motbakke
– De
sier det føles bedre å være bonde når de har ku og kalv sammen. Dessuten har de
inntekt ved siden av gården eller på andre måter et økonomisk handlingsrom for å gjennomføre denne praksisen, sier Logstein.
En annen
viktig drivkraft for de 17 bøndene er at de trives med å gå utenfor den vanlige
tralten. Dette er folk som liker utfordringer og ser etter nye måter å drive
på.
Noen av dem holdt på i mer enn 20 år.
Men de
jobber i motbakke.
De får
ikke betalt mer for melken, og de har møtt lite forståelse og interesse hos rådgiverne i
Tine, der de leverer melk.
En bonde har opplevd at Tines rådgivere kun er fokusert på å maksimere melkeproduksjonen.
Andre savnet ekspertise på ku-kalv-kontakt.
Annonse
«Ingen. Ingen hadde hørt om det,» sa en bonde.
Nyttig informasjon for Tine
Stine Grønmo Kischel er spesialrådgiver innen forskning og fag i Tine. Hun forteller at de er kjent med at enkelte bønder tidligere har opplevd varierende grad av støtte.
– Samtidig ser vi at situasjonen har utviklet seg betydelig de siste årene, skriver Kischel i en epost til forskning.no.
Tine vil støtte bønder som er nysgjerrige på eller vil ta i bruk en ordning med ku-kalv-samvær. Men rådgivning er komplisert.
– Løsninger må vurderes fra gård til gård. Derfor finnes det ingen standardmodell som passer alle. Vi jobber likevel for å sikre faglig støtte der det er ønsket og har styrket det interne arbeidet med både fagkompetanse og rådgivning. Studier som dette gir nyttig informasjon for veien videre, skriver Kischel.
TINE henter melk fra over 8.000 gårder.(Foto: Gorm Kallestad / NTB)
Betale mer for melka?
En norsk undersøkelse viser at 27 prosent av forbrukere er villige til å betale mer for melk fra gårder som lot ku og kalv være
sammen. Andre undersøkelser har vist at norske forbrukere har tillit til at
dyrevelferden i landbruket er god nok.
Noen av
gårdene selger nisjeprodukter direkte til forbrukere.
– I store
markeder som for eksempel Tyskland kan det være enklere å selge ku-kalv-melk. Der er
det mange nok som vil betale ekstra, men i Norge kan nisjemarkedet være for
lite, sier Logstein.
Likevel
åpner den norske landbruksmodellen for å drive på ulike måter, ifølge Logstein.
Vi har mange ordninger som ikke handler om effektivitet og markedsmekanismer.
Annonse
Hun nevner
odelsloven som lar familie kjøpe gårder langt under markedspris. Gårder som
ikke er optimalt produktive og bønder som lar dyrene beite i utmarka, får
tilskudd.
– Det skaper muligheter. Norsk
landbruk har flere verdier enn marked og industriell drift der produktivitet og effektivitet er
det eneste som teller, sier Logstein.
Hun tar
ikke stilling til om alle bønder bør drive slik.
– I dag er det en økende anerkjennelse for at dyr har følelser med et instinktivt behov for å være sammen med ungene sine. Men bøndene kan ikke endre praksis alene, sier Logstein.
Hun peker
på rådgiverne, regelverket og markedet.
– Om
forbrukerne etterspør ku-kalv-melk, vil det gå av seg selv, for norske bønder produserer det markedet vil ha, sier Logstein.
For å få til mer samvær mellom ku og kalv må enten forbrukerne betale mer, eller så må samfunnet bestemme at dette er et gode uansett lønnsomhet, mener Brit Logstein.(Foto: Christopher O'Donnell /Shutterstock / NTB)
Passer ikke inn i melkeindustrien
Forskning på ku-kalv-samvær har ikke påvist at det gir mer eller bedre melk og ost eller at disse gårdene er mer effektive.
– Slik sett passer det ikke inn i en industriell melkesektors mål, sier Logstein.
Tine vil ikke stille krav om ku-kalv-samvær.
– Men vi vil bidra til en kunnskapsbasert og åpen diskusjon. Tine deltar i forskning og utvikling om dyrevelferd og kalvehelse, blant annet om ku-kalv-samvær. Vi samarbeider tett med forskningsmiljøer og følger utviklingen både nasjonalt og internasjonalt, forteller Kirschel.
